Sensoren i kameraet gir et synsfelt på (16,5 x 13,8) bueminutter, nok til å vise omtrent ¼ av Månens overflate. Jeg ønsker et større utsnitt av Månen. Bildet skal vise Månens sydlige del med Tycho krateret i sentrum.
Forfatter: Tarald Peersen
Delvis penumbra måneformørkelse
Målet mitt var å finne ut om det er mulig å få oppleve en delvis penumbra måneformørkelse. Jeg har aldri sett en slik formørkelse tidligere, så det kunne være interessant å ta en titt på Månen denne kvelden 10. januar 2010 mellom klokken 18.07 og klokken 22.14.
Merkurpassasjen 7. november 1631 – en historisk begivenhet
1629 annonserte Johannes Kepler i en artikkel at Merkur vil passere foran Sola 7. november 1631 og oppfordret til observasjon av begivenheten. Begivenheten ble observert av Pierre Gassendi. Han hadde forventet et større skyggebilde av Merkur, men etter nærmere undersøkelser fant han at flekken var Merkur. At Gassendi fikk øye på Merkur 7. november 1631 var en betydelig suksess for Rudolphine tabellen som Kepler gav ut i 1627.
I motsetning til Venuspassasjen skjer Merkurpassasjen relativt hyppig ca. 13 ganger i løpet av 100 år.
Fortsett å lese «Merkurpassasjen 7. november 1631 – en historisk begivenhet»
Tycho Brahe-observatoriet fra tak til tak
I sin artikkel fra 08.11.2019 skrev Tor Martin Lien en nyhetsartikkel på universitetets sider:
«Tycho Brahe-observatoriet fra tak til tak. Stjerneobservatoriet som sto på toppen av Niels Henrik Abels hus på Campus Kristiansand, er nå klar til stjernetreff på taket av en bunker på Møvik Fort ytterst i Vågsbygd. […]»
Åpning av Tycho Brahe observatoriet på Møvik – Invitasjon
AiAs program for åpningsdagen på Møvik Fort søndag 10. november 2019
Kl. 11.00-16.00: Åpen dag hos AiA. Teleskop-og kikkertutstilling.
Kl. 12.00: Åpning av Tycho Brahe Observatoriet ved fylkesordfører Arne Thomassen.
Kl. 20.00-22.00: Åpen kveld i observatoriet
Fortsett å lese «Åpning av Tycho Brahe observatoriet på Møvik – Invitasjon»
Pilarens timeakse
I kveld undersøkte vi om pilarens timeakse pekte mot Polaris. Vi benyttet Meade ETX-80 og kunne fornøyd slå fast at Polaris var i teleskopets synsfelt.
Pilaren på sokkelen
Stålsøylen ble sjauet opp og løftet på sitt fundament.
Synkronisering av Metochi teleskopet
I dette innlegget beskriver jeg synkroniseringsprosessen fra jeg tok av presenningen til jeg fant Saturn ved hjelp av programmet «Easy Alignment». Dato, tid og posisjon satt jeg manuelt i Setup-menyen siden teleskopets GPS sensor ikke fungerte. Polaris lot seg enkelt sentrere ved hjelp av breddeskruen og asimutskruen. Programmet «Easy Alignment» fungerte fint. Referansestjernene var lett å finne med piltastene i fjernkontrollen og Saturn ved hjelp av «GoTo»-funksjonen. Med Saturn sentrert i synsfeltet, ble Meade kameraet koplet til teleskopet, og Saturn sto «live» på PC-en! En fin kveld under stjernehimmelen på Metochi.
Meridianen på Metochi og montering av teleskopet
Teleskopet er nå orientert i forhold til meridianen på Metochi. Vi har forbedret tilkoblingsmekanismen mellom stativets skråplan og teleskopet for å gjøre teleskopet mer stabilt.
Fortsett å lese «Meridianen på Metochi og montering av teleskopet»
Lysets bølgenatur begrenser AiA teleskopets forstørrelse
Teorien sier at teleskopets diffraksjonsgrense og øyets evne til å se detaljer bestemmer teleskopets største forstørrelse Fortsett å lese «Lysets bølgenatur begrenser AiA teleskopets forstørrelse»