Aktiviteter under venuspassasjen 2012

Targeir Attestog tok dette bilde av Venus. Han holdt kameratelefonen, en Sony Ericsson K800, bak Meade-teleskopets okular. «Eg hadde flaks som klarte å halde det riktig ved teleskopet.» (sitat Targeir).

På taket til realfagsbygget var på det meste 12-15 mennesker samtidig. Alle ville ha en titt i teleskopet, og smilene kom fort etter synet av Venus foran Sola. Mange flotte bilder ble tatt i det fine været fra soloppgang til 4. kontakt kl 06:54:33.

Se en liten film (1 min. 18. sek.) som viser bilder fra aktivitetene på Tycho Brahe Observatoriet:

Les også kommentarer til de samme bildene.

Takk til de tre stjernestudentene som stod for gjennomføringen av arrangementet:
Shuvo Mahmuda, Morten Morvik og Gard Inge Rosvold.

Neste venuspassasje som er synlig fra Kristiansand er i desember 2125.

Det var på øya Ven i Øresund det begynte

11. November 1572 skjedde det en stor begivenhet på himmelen: En klar stjerne viste seg plutselig i stjerne bildet Kassiopeia. Den lyste sterkere enn Venus, og 18 måneder senere forsvant den. Denne begivenheten førte til at de gamle ideene, helt fra Platon og Aristoteles tid, om at himmelen er permanent og uforanderlig ble tatt opp til diskusjon. Tycho Brahe satt i gang parallaksemålinger av den nye stjernen. Han fant ikke parallakse (definisjon) og konkluderte at stjernen måtte ligge langt unna Jorden. Det var denne oppdagelsen som førte til at Fredrik II (1532-1588), Kongen av Danmark, gav penger til et nytt observatorium på øya Ven, utenfor København.

Bilde av Tycho Brahe
Adelsmannen Tycho Brahe (1546-1601)
Fortsett å lese «Det var på øya Ven i Øresund det begynte»

Venuspassasjen 09.12.1874

Astronomene begynte å tvile på parallaksemetoden til Halley. Mange mente at det er ikke mulig å bestemme parallaksen med en nøyaktighet på 0,01 buesekund.

Til tross for denne tvilen dro flere ekspedisjoner av sted, samt at de stasjonære observatoriene forberedte seg på observasjoner av passasjen. Fotografiet var en ny teknisk oppfinnelse. I 1874-passasjen tok observatørene bilder av passasjen i håp om å finne tidspunktet for kontakt med forbedret nøyaktighet. Denne fotografiske metoden gav ingen gevinst. Bildene måtte «legges i skuffen» på grunn av at Solens rand ble uskarp på bildet.

Fortsett å lese «Venuspassasjen 09.12.1874»

Venuspassasjen 03.06.1769

Størrelsen på Solsystemet ble ikke bestemt med tilstrekkelig nøyaktighet etter Venuspassasjen i 1761. Astronomene fant stor spredning i måleresultatene. Avstanden fra Jorden til Solen varierte fra 123 millioner til 153 millioner kilometer. Den minste avstanden som ble observert var 18 % mindre enn dagens verdi på 149,60 millioner kilometer. Astronomene var naturligvis skuffet. De hadde forventet et bedre resultat, men de gav ikke opp. Neste venuspassasje og ny mulighet til et bedre resultat skulle komme åtte år senere, den 3. juni 1769. Astronomene i Europa satt i gang forberedelsen til passasjen. Skulle resultatet da utebli, ville en måtte vente på en ny sjanse ved neste passasje som først ville skje 105,5 år senere i desember i 1874. Fortsett å lese «Venuspassasjen 03.06.1769»