mars 2020 – Verdensrommet

Venus observasjoner fra Andøysløyfen

Teleskopet ut på verandaen

Praktisk astronomi krever gode rutiner, et teleskop som fungerer og mye trening både innendørs og utendørs. I Andøysløyfen står teleskopet i «Polar Home Position» bak døren ut til verandaen. En viktig del av «Align» prosedyre er å finne retningen til nord. Tre hull er boret i gulvet på verandaen, hullene er hjørnene i en likesidet trekant som er orientert mot nord ved hjelp av Solens meridian passasje. Teleskopet plasseres i hullene med nord-foten lengst mot nord. I denne stillingen peker referansemerket på «Base Housing» mot syd¹

Erfaringen har vist at orienteringen av de tre hullene gir i første omgang god nok orientering av teleskopet i nordsyd-retning.

Teleskopet og datamaskinen koples til den elektriske kontakten som er lagelig plassert på verandaveggen. Da er det på tide å sette teleskopets «On/Off-switch» på «ON» og åpne stjerneprogrammet «AutoStar Suite». Kabelen² som sørger for kommunikasjon mellom teleskopet og stjerneprogrammet koples til fjernkontrollen og en av USB portene på datamaskinen. Hvilken «Com»-port som benyttes finner vi i menyen «Enhetsbehandling/USB-kontroller» i Windows 10. Her finner vi at den bakerste USB-porten på venstre side av datamaskinen får tildelt nummeret Com-5. Vi må informere stjerneprogrammet at det er denne porten som er valgt. Hvordan gjør vi det? Vi går inn i «Telescope» menyen og åpner «Communication/CommPort Setup…», setter tallet 5 på riktig plass³. Deretter går vi tilbake til «Telescope»-menyen og velger Protocol/AutoStar via CommPort». Programmet gir oss en melding på skjermen om vi har utført koplingen korrekt. Et klikk på «Telescope» ikonet på menylinjen i programmet aktiviserer fjernkontrollen i «AutoStar».

Her kan du lese hele bloggen:

Venus observasjoner fra Andøysløyfen

Mosaikkbilde av Månen

I bloggen «Vi syr sammen bilder» ble LPI kameraet koplet til teleskopet ETX 90. Et mosaikk bilde av Månen krever kanskje 6 bilder fordi hvert bilde bare dekker 1/4 av Månens overflate. I praksis klarte ikke programmet å «stitche» flere enn to bilder, grunnen må være dårlig kontrast i bildene og utilstrekkelig overlapp mellom bildene.

Løsningen må være å ta bilder av Månen før 1. kvarter eller etter 2. kvarter. I disse periodene fremhever sollyset landskapet, det blir lettere å identifisere kratrene visuelt og elektronisk. Vi trenger færre bilder fordi mer enn halve Månen er ikke belyst.

På PC-en fant jeg tre bilder av en 7,2 dager gammel måne. Månefasen var første kvarter og lyset dekket 47,9% av overflaten ². Bildene tok jeg på Lesbos 16. september 2018 klokken 21.42 lokal tid (2h foran UT). Hvert bilde hadde denne gangen et større synsfelt. Jeg trengte ikke å vente til neste gang Månen hadde kvarter fasen, det kan ta tid.

Bildene overlapper godt, kratrene har stor kontrast i skyggeområdet mellom dag og natt, alt ligger til rette for en vellykket «stitch» prosess. Etter litt prøving og feiling fikk jeg det til. Jeg måtte først sy sammen de to øverste bildene og deretter de to nederste bildene. Bilde 2 viser resultatet.

Bilde 2 Den nordlige og sydlige delen av Månen

Disse bildene åpnes i programmet «SkyCapture». Det øverste og det nederste bilde har fått henholdsvis filnavnet «Bilde 2 nord.jpg» og «Bilde 2 syd.jpg i «Stitch» vinduet³

Programmets «Process/Stitch» meny viser de to filene i vinduet «Stitch/available», filene overføres til vinduet «Selected Image». Prosessen starter etter fullfør knappen er trykket inn.

Programmet klarte «å sy sammen» et mosaikkbilde av tre del bilder av Månen i 1. kvarter, bildet viser stor kontrast langs terminator (overgangen mellom dag og natt). Håper jeg får anledningen til å trene mer på å «stitche» bilder av Månen, praktisk erfaring gir stort læringsutbytte. Kanskje jeg kan lage et mosaikk bilde Andromeda galakse, den har en tilsynelatende størrelse på 178×70 bueminutter eller 6×2 måner. Et mosaikk bilde av den sentrale delen av Melkeveien krever 18 bilder.

MaxIm «stitcher» også månebildene:

Bilde 5 Masaikk bilde av Månen vha MaxIm

Legg merke til at «sømmene» eller overgangen mellom som de tre «flisene» er visket ut, de er ikke lenger synlige og at forskjellen i belysningen på «flisene» i mosaikken er blitt mindre.

Referanser

¹ Bloggen «Vi syr sammen bilder» 10.02.2020

²Appen SkySafari PRO

³Meade SkyCapture Instruction Manuale side 63

«First light» i Kongsgård Allé og på Møvik

Jeg leste foreningens Årsrapport for 2019 som for en tid tilbake ble sendt ut til medlemmene i AiA, rapporten viste stor aktivitet gjennom hele året med mange høydepunkter. Et spesielt høydepunkt for meg skjedde 1. oktober, denne kvelden fikk jeg for første gang oppleve et tredimensjonalt visuelt bilde av kulehopen i Herkules på Møvik.

Jeg leste også med stor interesse artikkelen: «First light for nytt observatorium i AiA» i tidsskriftet Astro Rapport. Gratulerer Trond, du har gjort en fantastisk innsats sammen med dugnads gjengen i foreningen.

Din interesse for astronomi har inspirert meg helt fra jeg møtte deg for første gang i Kongsgård Alle’, året da Astronomiforeningen så «The First Light» (1999). Jeg fortalte om speilteleskopet som manglet speil. Trond ble hyret inn som skolens astronomi konsulent og vi gikk til innkjøpt av Meade LX 200 10 inc. og et 12 mm astronomisk okular. Teleskopet fikk sin plass etter hvert på taket av realfagbygget på Gimlemoen og ble flittig brukt under Venus passasjene i 2004 og 2012. Universitetet fikk senere et nytt teleskop som i dag er en del av Tycho Brahe observatoriet på Møvik. Dette er en god historie, er veldig glad og takknemlig for at teleskopet havnet i kanonstillingen på Møvik.

Du kan lese hele bloggen her:

First Light v3