Verdensrommet – et fantastisk laboratorium
Ragnar Kalleberg (leder av Observatorie komitéen) viser hvor teleskopets fundamentet skal plasseres. Han ser for seg symmetrilinjen (linjen som bestemmer observatoriets posisjon på plattingen) fra sentrum av kanonstillingen, gjennom teleskopets deklinasjonspunkt og opp til toppen av kuppelen
Jeg er mektig imponert over dugnadsinnsatsen foreningens medlemmer har gjennomført så langt. Fundamentet, med den sirkelrunde delen var flott.
Vi så nærmere på Månen i Sagittarius, dobbeltstjernen Albireo og Ringtåka i stjernebildet Svanen og til slutt den kjente stjernehopen i Herkules. Takk for en fin kveld!
Omtrent 30 rektorer fra videregående skoler i Agder besøkte Metochi Amfi den 17.08.2018. De fikk oppleve kjente stjerner og stjernebilder i månelyset. Månen sto i Sagittarius, var 8 dager gammel og 58% belyst. Takk for besøket!
Parallaksebevegelsen av stjernen 61 Cygnus viser at det heliosentriske verdensbildet er riktig.
Friedrich Wilhelm Bessel fant i 1838 at stjernen flyttet seg omtrent 0,6 buesekunder på himmelen i løpet av ett år, tilsvarer en avstand på omtrent 10 lysår. 61 Cygnus fikk kallenavnet «Flying star» på slutten av 1700 tallet, bare 11 stjerne har større parallakse vinkel enn 61 Cygnus (SkySafari). I dag er avstanden korrigert til 11,4 lysår (Hipparkos satellitten)
61 Cygnus er en dobbel stjerne, begge stjernene er røde, er mindre enn Solen og de rotere rundt felles tyngdepunkt. Avstanden mellom stjernene er 2 ganger to avstanden til Pluto.
Månen på bildet er rettvendt, vi ser den sydligevestlige halvdelen. Legg merke til det store krateret litt nedenfor midten av bildet.
Fortsett å lese «Månen 7 dager gammel over Metochi 16.09.2018»
Ellen Benestad Moi, Anne Tønsberg, Anne Skisland og Sylvi Flatland fikk se øyane på Svanen. Alle fra UIA
Dobbeltstjernen Albireo viste seg fra sin beste side. Takk for besøket alle sammen, det var gøy å oppleve stjernehimmelen over Metochi sammen med dere. Flott at dere også kom med mange utfordrende spørsmål om alt «mellom himmel og Jord».
Litt informasjon om den kjente dobbelsternen Abireo (SkySafari):
Stjernebilde Svanen vises som et kors i Melkeveien, i foten av korset lyser Albireo og i den andre enden ser vi Deneb, den serkeste stjernen i stjernebildet. Stjerneparet har forskjellig farge, den ene er blå og den andre er gul. Avstanden mellom de to stjernene er omtrent lik avstanden fra Solen til Pluto (40AU) og det tar 100 år å rotere en gang rundt felles tyngdepunkt.
Polaris ligger midt i bildet. Store Bjørn ligger vest Polaris 10 september 2018 klokken 22.27. Sydøst for Polaris ser vi Kassiopeia rett over tretoppene (51s, ISO 1000 f/4,5, f=10mm). Den sterkeste stjerna nordøst av Polaris og rett vest for den røde stjerna er Alpha Cephei. Delta Cephei, prototypen for en Cepheid variabel stjerne, ligger i høyre kant av bilde, rett sydøst for to den røde stjernene.
Det var John Goodricke (1784), en unge døv engelske astronomen, han undersøkte flere variable stjerner med periodiske lyskurver. Disse stjernene ble kalt for Cepheide variable stjerner fordi prototypen (Delta Cephei hadde en periode på 5 dager og en magnetudeforandring fra 3,7 til 4,5) ble oppdaget av Goodicke i stjernebilde Cephei. Han døde bare 22 år gammel av lungebetennelse. Fortsett å lese «Delta Cephei, prototypen for en Cepheid variabel stjerne»
Takk for besøket og takk for den interessen dere viste for vårt fantastike Univers. Hilsen Tarald
Fornøyd med dagen og synkroniseringsprosessen. Wedgen ble innstilt på 39 grader (breddegraden her nede). Polaris var den første stjernen som ble synlig med det blotte øyet. Teleskopet var på forhånd orientert mot nord ved hjelp av magnetisk kompass. Polaris viste at den magnetiske orienteringen var omtrent 5 grader øst av nord. Hele teleskopet ble dreid om trefotens nordlige bein/legg til Polaris ble synlig i sentrum av synsfelt av søketeleskopet SkyWatch. Polaris ble deretter senteret i synsfeltet av LX90 ved hjelp av breddeskruen og asimutskruen på den nye wedgen. Lengden på trefotens bein ble redusert til et minimum på grunn av okularenes høyde over bakken ble for stor. Denne forandringen førte til at de to bakbeina (den sydøstlige og den sydvestlige) fikk en ny posisjon og nye groper i fundamentet måtte meises ut. Dette arbeidet skal utføres i dag.
Fortsett å lese «Prosjektet ekvatorialmontert Metochi teleskop»
