Venuspassasjen 2004

Venuspassasjen 2012

Alle kategoriene

Parallakse

Historien har vist at det var Professor Thomas Hornsby fant (1771) den beste verdien for den astronomiske enheten etter passasjen i 1769. Resultatet (150 700 000 km) baserer seg på 5 rapporter. I forhold til IAU verdien (1976) er den omtrent 100 000 km for stor.

Tabellen viser at Marsparallaksen observert av David Gill (1877) gav et resultat som var det samme som Hornsby (150 700 000 km).  Venuspassasjene i 1874 og 1882 gav ingen ny kunnskap om den astronomiske enheten. Continue reading

Den tyske astronomen Gustav Witt (1866-1946) og hans assistent Felix Linke oppdaget i 14. august 1898 et svakt objekt på en fotografisk plate.  Objektet fikk navnet Planet DQ og fikk senere fikk navnet Eros 433. Eros var en av mange asteroider som astronomene hadde oppdaget på 1800-tallet, den første fikk navnet Ceres 1 og ble allerede oppdaget i 1801. Eros var en liten asteroide som fikk stor betydning fordi den en gang hvert 37 år kom nærmere Jorden enn både Mars og Venus.

Continue reading

Astronomene begynte å tvile på parallaksemetoden til Halley. Mange mente at det er ikke mulig å bestemme parallaksen med en nøyaktighet på 0,01 buesekund.

Til tross for denne tvilen dro flere ekspedisjoner av sted, samt at de stasjonære observatoriene forberedte seg på observasjoner av passasjen. Fotografiet var en ny teknisk oppfinnelse. I 1874-passasjen tok observatørene bilder av passasjen i håp om å finne tidspunktet for kontakt med forbedret nøyaktighet. Denne fotografiske metoden gav ingen gevinst. Bildene måtte «legges i skuffen» på grunn av at Solens rand ble uskarp på bildet.

Continue reading

Astronomene har i flere hundre år vært opptatt finne størrelsen på Solsystemet. En mulighet de hadde var å måle parallaksen for Venus når den passerte foran Solskiven. Venuspassasjen er en begivenhet som bare forekommer to ganger hvert århundre. Det skjedde i 2004 og det vil skje 6. juni 2012. Det er hele 105,5 år til det skjer igjen. Astronomene som ønsket å delta i jakten på Venus parallaksen måtte for det første være født til rett tid og de måtte ha store ressurser til gjennomføringen av målingene. Astronomene hadde to tilgjengelige metoder. Metoden til engelskmannen Halley krever at hele passasjen observeres fra to steder på Jorden. Metoden til franskmannen Delisle krever tidspunktet for 2. kontakt eller 3. kontakt fra to steder på Jorden.

Continue reading