Parallakse – Verdensrommet

AiA foredraget 19.03.2013 «Den astronomiske enheten gjennom 400 år»

Historien har vist at det var Professor Thomas Hornsby fant (1771) den beste verdien for den astronomiske enheten etter passasjen i 1769. Resultatet (150 700 000 km) baserer seg på 5 rapporter. I forhold til IAU verdien (1976) er den omtrent 100 000 km for stor.

Tabellen viser at Marsparallaksen observert av David Gill (1877) gav et resultat som var det samme som Hornsby (150 700 000 km). Venuspassasjene i 1874 og 1882 gav ingen ny kunnskap om den astronomiske enheten. Fortsett å lese «AiA foredraget 19.03.2013 «Den astronomiske enheten gjennom 400 år»»

Eros i opposisjon januar 1931 – parallaksemålinger

Den tyske astronomen Gustav Witt (1866-1946) og hans assistent Felix Linke oppdaget i 14. august 1898 et svakt objekt på en fotografisk plate. Objektet fikk navnet Planet DQ og fikk senere fikk navnet Eros 433. Eros var en av mange asteroider som astronomene hadde oppdaget på 1800-tallet, den første fikk navnet Ceres 1 og ble allerede oppdaget i 1801. Eros var en liten asteroide som fikk stor betydning fordi den en gang hvert 37 år kom nærmere Jorden enn både Mars og Venus.

Fortsett å lese «Eros i opposisjon januar 1931 – parallaksemålinger»

Det var på øya Ven i Øresund det begynte

11. November 1572 skjedde det en stor begivenhet på himmelen: En klar stjerne viste seg plutselig i stjerne bildet Kassiopeia. Den lyste sterkere enn Venus, og 18 måneder senere forsvant den. Denne begivenheten førte til at de gamle ideene, helt fra Platon og Aristoteles tid, om at himmelen er permanent og uforanderlig ble tatt opp til diskusjon. Tycho Brahe satt i gang parallaksemålinger av den nye stjernen. Han fant ikke parallakse (definisjon) og konkluderte at stjernen måtte ligge langt unna Jorden. Det var denne oppdagelsen som førte til at Fredrik II (1532-1588), Kongen av Danmark, gav penger til et nytt observatorium på øya Ven, utenfor København.

Bilde av Tycho Brahe — Adelsmannen Tycho Brahe (1546-1601)

Fortsett å lese

Venuspassasjen 09.12.1874

Astronomene begynte å tvile på parallaksemetoden til Halley. Mange mente at det er ikke mulig å bestemme parallaksen med en nøyaktighet på 0,01 buesekund.

Til tross for denne tvilen dro flere ekspedisjoner av sted, samt at de stasjonære observatoriene forberedte seg på observasjoner av passasjen. Fotografiet var en ny teknisk oppfinnelse. I 1874-passasjen tok observatørene bilder av passasjen i håp om å finne tidspunktet for kontakt med forbedret nøyaktighet. Denne fotografiske metoden gav ingen gevinst. Bildene måtte «legges i skuffen» på grunn av at Solens rand ble uskarp på bildet.

Fortsett å lese «Venuspassasjen 09.12.1874»

Hva er Venus parallaksen?

Astronomene har i flere hundre år vært opptatt finne størrelsen på Solsystemet. En mulighet de hadde var å måle parallaksen for Venus når den passerte foran Solskiven. Venuspassasjen er en begivenhet som bare forekommer to ganger hvert århundre. Det skjedde i 2004 og det vil skje 6. juni 2012. Det er hele 105,5 år til det skjer igjen. Astronomene som ønsket å delta i jakten på Venus parallaksen måtte for det første være født til rett tid og de måtte ha store ressurser til gjennomføringen av målingene. Astronomene hadde to tilgjengelige metoder. Metoden til engelskmannen Halley krever at hele passasjen observeres fra to steder på Jorden. Metoden til franskmannen Delisle krever tidspunktet for 2. kontakt eller 3. kontakt fra to steder på Jorden.

Fortsett å lese «Hva er Venus parallaksen?»