Historien viser at det var flere enn 120 astronomer fra minst åtte land som fulgte oppfordringen fra Halley. De fleste observasjoner ble gjennomført fra etablerte observatorier på den nordlige halvkule. Flere ekspedisjoner dror langt av sted: noen til det Indiske hav, en dro til St.Helena og en til Sibir. De måtte dra langt fordi observasjonsmetoden krever stor avstand mellom observasjonsstedene.
Fortsett å lese «Venuspassasjen 06.06.1761»
Måned: mai 2012
Hva er Venus parallaksen?
Astronomene har i flere hundre år vært opptatt finne størrelsen på Solsystemet. En mulighet de hadde var å måle parallaksen for Venus når den passerte foran Solskiven. Venuspassasjen er en begivenhet som bare forekommer to ganger hvert århundre. Det skjedde i 2004 og det vil skje 6. juni 2012. Det er hele 105,5 år til det skjer igjen. Astronomene som ønsket å delta i jakten på Venus parallaksen måtte for det første være født til rett tid og de måtte ha store ressurser til gjennomføringen av målingene. Astronomene hadde to tilgjengelige metoder. Metoden til engelskmannen Halley krever at hele passasjen observeres fra to steder på Jorden. Metoden til franskmannen Delisle krever tidspunktet for 2. kontakt eller 3. kontakt fra to steder på Jorden.
Urmakeren kjempet og seiret over astronomene
Det var få som hadde tro på den enkle urmetoden til Harrison. Historien viser at enkelte latterliggjorde Harrison at han «kunne redusere den vanskelige lengdegraden til et ur». Metoden til Harrison er enkel. Brukeren trengte ikke mestre matematikk eller astronomi på høyt nivå. I stedet å bli hyllet ble han utfordret av mange som mente at løsningen lå i «stjernene» (måneavstandsmetoden).
Fortsett å lese «Urmakeren kjempet og seiret over astronomene»
Venuspassasjen 04.12.1639
Astronomen Jeremiah Horrocks (ca. 1619-1641) ble bare 22 år. Han ble av Isaac Newton (1643-1727) beskrevet som et teoretisk geni. Ble tidlig interessert i astronomi og begynte å studere ved universitetet i Cambridge bare 13 år gammel. Han fant ikke det faglige miljøet han ønsket og forlot universitet 17 år gammel og begynte å studere astronomi på egenhånd. Han gransket Rudolphine tabellen, tabellen som Kepler publiserte i 1627. Han leste om Merkurpassasjen og Venuspassasjen som Kepler varslet skulle komme i 1631. Horrocks lærte seg også å bruke Landsbergs tabellen, fant mange feil i denne tabellen. Feilene inspirerte han til økt innsats. Det var mens han studerte Landsbergs tabellen i oktober 1639 at han ble oppmerksom på Venus snart ville komme i konjunksjon og at planeten ville passere oppadstigende knute foran solskiven 4. desember 1639.
Fortsett å lese «Venuspassasjen 04.12.1639»
Venuspassasjen 07.12.1631
27. mai 1607 observerte Kepler en flekk på Sola, han brukte et «pin-hole teleskop». Galileo Galilei bygde i 1609 et nytt et instrument, han satt en samlelinse i hullet og undersøkte bildet på veggen med en lupe. Det var ikke Galilei som oppdaget ideen bak teleskopet, men han tok det i bruk og oppdaget at Solen ikke var «perfekt», den hadde flekker. Etter denne oppdagelsen måtte Kepler erkjenne at han ikke hadde observert Merkur, flekken han observerte var en solflekk. Kepler var antagelig fornøyd, han fikk ikke se Merkur, men var den første som fikk se en solflekk.