Lysprofilen langs den grønne linjen i Bilde 4 gir en diameteren på 15km ± 2km. Det betyr at størrelsen på Maginus H krateret ligger et sted mellom 17km og 13km. Usikkerheten i svaret er omtrent 13%.
På grunn gode lysforhold og stor kontrast i Bilde 4 kan vi bestemme størrelsen på krateret, men “seeingen” visker ut detaljer mindre enn 4km i krateret. Skal vi se mindre detaljer i krateret må observasjonsforholden forbedres og vi må velge en kamera-teleskop kombinasjon med mindre skaleringstall enn 0,5 buesekunder/ piksel.
Bilde 4: Et mosaikkbilde av Maginus-H krateret. Lengden av den grønne linjen viser kraterets diameter.
Bilde 6: Maginus H kraterets lysprofil langs den grønne linjen i Bilde 4
I bloggen «Mosaikk bilde av Månen» skrev jeg litt om hvordan programmet SkyCapture satt sammen bilder av Månen i 1. kvarter. Jeg «stitchet» tre bilder jeg tok på Lesbos høsten 2018. Bildene hadde tilstrekkelig overlapp og landskapet var tydelig med stor kontrast. Det var relativt enkelt å benytte «stitch-prosessen» i SkyCapture, men å lage mosaikkbilder med mer enn 3 fliser (bilder) krever nok mer praktisk erfaring.
Astroprogrammet MaxIm klarte derimot å sy sammen de seks månebildene jeg kommenterte i Bilde 1. Metoden var godt beskrevet i hjelpe filen «Mosaic».
Bilde 2. Den siste flisen (12.jpg)legges på plass
Prosedyren er i korthet følgende: Starter med et tomt bilde uten lys-verdier i pikslene. Antall piksler i det tomme bildet er avhengig antall fliser som skal føres inn i det tomme bilde. Bilde 2 viser den siste flisen (12.jpg) som ble skjøvet på plass. Det lyse området innenfor blå firkant viser det området som overlapper naboflisene. Det er viktig at denne overlappen er tilstrekkelig, ellers vil «sømmene» bli synlige.
I bloggen «Vi syr sammen bilder» ble LPI kameraet koplet til teleskopet ETX 90. Et mosaikk bilde av Månen krever kanskje 6 bilder fordi hvert bilde bare dekker 1/4 av Månens overflate. I praksis klarte ikke programmet å «stitche» flere enn to bilder, grunnen må være dårlig kontrast i bildene og utilstrekkelig overlapp mellom bildene.
Løsningen må være å ta bilder av Månen før 1. kvarter eller etter 2. kvarter. I disse periodene fremhever sollyset landskapet, det blir lettere å identifisere kratrene visuelt og elektronisk. Vi trenger færre bilder fordi mer enn halve Månen er ikke belyst.
På PC-en fant jeg tre bilder av en 7,2 dager gammel måne. Månefasen var første kvarter og lyset dekket 47,9% av overflaten 2. Bildene tok jeg på Lesbos 16. september 2018 klokken 21.42 lokal tid (2h foran UT). Hvert bilde hadde denne gangen et større synsfelt. Jeg trengte ikke å vente til neste gang Månen hadde kvarter fasen, det kan ta tid.
Bilde 1 Månen i første kvarter
Bildene overlapper godt, kratrene har stor kontrast i skyggeområdet mellom dag og natt, alt ligger til rette for en vellykket «stitch» prosess. Etter litt prøving og feiling fikk jeg det til. Jeg måtte først sy sammen de to øverste bildene og deretter de to nederste bildene. Bilde 2 viser resultatet.
Bilde 2 Den nordlige og sydlige delen av Månen
Disse bildene åpnes i programmet «SkyCapture». Det øverste og det nederste bilde har fått henholdsvis filnavnet «Bilde 2 nord.jpg» og «Bilde 2 syd.jpg i «Stitch» vinduet3
Bilde 3 «Stitch» vinduet i SkyCapture
Programmets «Process/Stitch» meny viser de to filene i vinduet «Stitch/available», filene overføres til vinduet «Selected Image». Prosessen starter etter fullfør knappen er trykket inn.
Bilde 4 Mosaikk bilde av Månen
Programmet klarte «å sy sammen» et mosaikkbilde av tre del bilder av Månen i 1. kvarter, bildet viser stor kontrast langs terminator (overgangen mellom dag og natt). Håper jeg får anledningen til å trene mer på å «stitche» bilder av Månen, praktisk erfaring gir stort læringsutbytte. Kanskje jeg kan lage et mosaikk bilde Andromeda galakse, den har en tilsynelatende størrelse på 178×70 bueminutter eller 6×2 måner. Et mosaikk bilde av den sentrale delen av Melkeveien krever 18 bilder.
MaxIm «stitcher» også månebildene:
Bilde 5 Masaikk bilde av Månen vha MaxIm
Legg merke til at «sømmene» eller overgangen mellom som de tre «flisene» er visket ut, de er ikke lenger synlige og at forskjellen i belysningen på «flisene» i mosaikken er blitt mindre.
Sensoren i kameraet gir et synsfelt på (16,5 x 13,8) bueminutter, nok til å vise omtrent ¼ av Månens overflate. Jeg ønsker et større utsnitt av Månen. Bildet skal vise Månens sydlige del med Tycho krateret i sentrum.
