Klokka 12:15 fikk jeg øye på Solen i en sprekk i skydekket. Månen dekker litt av solskiven.
Bildet er tatt med mobiltelefon og kontrastbehandlet.
Delvis solformørkelse 25.10.2022 sett fra Andøya i Kristiansand
Kategori: Foto
Delvis solformørkelse 10. juni 2021 sett fra Kristiansand
Med god hjelp av naboene i Andøysløyfen fikk vi observert solformørkelsen både visuelt og fotografisk fra klokken 11.57 til 12:41.
Solformørkelsen i Kristiansand startet klokken 11:25:10. Bilde 1 tok vi 32 minutter etter Månen tangerte Solen for første gang. Denne forsinkelsen hadde flere årsaker, for det første var Solen dekket av skyer i starten og for det andre hadde vi et ustabilt stativ, som gjorde det vanskelig å sentrere Sola i synsfeltet. Vi fikk også problemer med fokuseringen når okularet og kameraet byttet plass (Bilde 2). Bilde 2 viser den maksimale formørkelsen, sett fra Andøysløyfen. Vi avsluttet observasjonene klokken 12:41.
LOS-båten, Fjord Faster og Månen i synsfeltet
Størrelsen på synsfelt i bildene, tatt med Meade kameraet koplet til binokularet Galaxy 100, er temaet i denne bloggen. Bloggen viser hvordan synsfeltet i bildet beregnes teoretisk når størrelsen på sensoren i kameraet og binokularets brennvidde er kjent. I praksis kan vi kontrollere svaret ved hjelp av Månen, skal vi får det til må Månens tilsynelatende vinkel diameter være kjent. Vi kan alternativt ta bilde et objekt med kjent lineær størrelse og avstand. Som objekt valgte jeg LOS-båten på oppdrag på vei ut fjorden i Kristiansand. Antok at båtens lineære størrelse er 50 fot og avstanden ut til båten er 1,4NM.
Vi kan generelt si at objektets lineære størrelse kan beregnes når objektets vinkeldiameter og avstanden til objektet er kjent. Vi kan for eksempel måle vinkelavstanden mellom stjernene i et dobbelt stjernesystem og beregne den lineære avstanden mellom stjernene når avstanden ut til dobbeltstjernen er kjent.
Les mer: Bloggen Astrofoto med LPI og binokular Galaxy
Se Fjord Faster passere synsfeltet (video): Fjord Faster passerer Tuve
Parfokusering i praksis for første gang
I denne bloggen har jeg “børstet støv” av det gamle DSI III kameraet fra Meade og tar i bruk parfokusering i praksis for første gang. “Okularet er “parfokusert” når fokusringen er montert slik at vi slipper å fokusere på ny når okularet og kameraet bytter plass” (se avsnitt 3 i Bloggen).
Siste gang brukte jeg DSI III kameraet for 8 år siden. Mine tidligere erfaringer med DSI III har jeg delt i artikkelen A6 (Astrofoto Meade Color Camera DSI III koples til Meade teleskopene). I artikkelen på side 3 koplet jeg DSI III kameraet til SkyWatch teleskopet ved hjelp av et 45 garders prisme og tok “terrestrial” bilder av en måke som satt på en stolpe og speidet etter mat. Den gangen fungerte driveren, jeg tok både JPEG- og FITS bilder. Det har skjedd mye på 8 år. Jeg oppdaget at “Autostar Envisage” fungerte dårlig under Windows 10. Problemet var at programmet klarte ikke å håndtere “FITS-formatet”. Alle bildene i denne bloggene har av den grunn kun “JPEG-format”. Jeg forsøkte å finne driveren som kopler sammen Windows 10 og kameraet uten å lykkes. Det hadde vært flott om noen av medlemmene i AIA kunne ta i bruk DSI III/ETX 90 kombinasjonen og finne den rette driveren og ta gode “composit-bilder” av Månen.
Bloggen – Astrofoto med kameraene Meade DSI III koplet til teleskopet Meade ETX 90 – finner du her:
Bloggen DSI III koplet til ETX 90 (1)
En piksel forteller…
Lysprofilen langs den grønne linjen i Bilde 4 gir en diameteren på 15km ± 2km. Det betyr at størrelsen på Maginus H krateret ligger et sted mellom 17km og 13km. Usikkerheten i svaret er omtrent 13%.
På grunn gode lysforhold og stor kontrast i Bilde 4 kan vi bestemme størrelsen på krateret, men “seeingen” visker ut detaljer mindre enn 4km i krateret. Skal vi se mindre detaljer i krateret må observasjonsforholden forbedres og vi må velge en kamera-teleskop kombinasjon med mindre skaleringstall enn 0,5 buesekunder/ piksel.
Hele bloggen finner du her: En piksel forteller – Observasjon og usikkerhet i observasjonene 1
SkySafari på Hovden
Jeg har flere ganger beundret stjernehimmelen fra veien inn til Breive. Det er stort å oppleve stjernebilde Orion på vest himmelen med det blotte øyet, en opplevelse som motiverer meg mer praktisk astronomi.
Det er vanskelig å ta det perfekte bilde av en god opplevelse, men det er alltid gøy å gjøre et forsøk eller to. Bilde 1 viser litt av stjernehimmelen jeg fikk oppleve under stjernehimmelen på Hovden 13. januar 2020. Bildet er teknisk dårlig, men godt nok til å framkalle gode minner.
Bilde 10 er tatt under gode observasjonsforhold 13. februar 2021. Kontrast behandlingen har ført til stor dybde i bildet. I bakgrunnen ser den nedre delen av Storenut til høyre i bildet og bak Storenut reflektere himmelen lyset de viktige kraftanleggene ved Ormsavatnet og Vatnedalen. Helt fremst i bildet ser vi snøen reflektere det røde lyset fra hodelykten min. Vi ser også en hytte i bildets synsfelt. Legg merke til stjernebilde Vannslangen til venstre i bildet (Hydra), den har en bue på mørkeblåe himmelen. Den greske mytologien bretter om vannslangen heller vann i en koppen. Koppen miner lit om den Lille Karlsvogna.
Fargene i Bilde 10 fikk jeg ikke observert med det blotte øyet. Gode bilder av stjernehimmelen om vinteren har stor kontrast mellom den mørke stjernehimmelen og de små runde stjernene, slik de framstår i Bilde 3. Om himmelen er blå om natten er antagelig delte meninger om. Stemningen som vises i Bilde 10 kan med et par tastetrykk endres til Bilde 11.
Bilde 11 er en ny versjon av Bilde 10, begge bildene stammer fra samme datafil, men der har fått ulik bildebehandling. Landskapet er lysere og himmelen har fått flere gråtoner, sammenliknet med Bilde 10.
Bilde 6 viser at observasjonsforholdene var gode 13. februar 2021, bildet er elektronisk forstørret fra 25% (Bilde 3) til 200% (Bilde 6). Den store diffuse lysflekken i sverdet er Orion tåka, kjent som et fødested for nye stjerner.
Les mer her: Bloggen Orion over Breive
Bakkefoto med Meade ETX, LPI og AutoStar Suite
Jeg har som mål å lære meg litt om astrofotografering. Læringsprosessen så langt har vært utfordrende, det dukker stadig opp nye uforståelige problemstillinger som kan være vanskelig å få løst. Jeg har skrevet kort om de problemstillingene jeg har vært innom og de løsningene jeg har funnet. Regner med at innholdet i bloggen vi være til stor hjelp i oppbygningen av min kompetanse innen praktisk astrofotografering.
Les mer: Bloggen astrofoto med Meade ETX_LPI_DSI og AutoStar Suite
Melkeveien gjennom Tekannen i Sagittarius
Bildebehandling kan føre til mange forskjellige versjoner av ett og samme bildet. Det første bildet i denne bloggen for eksempel, er et lite «kunstverk». «Kunstneren» har benyttet et kamera og et bildebehandlings program og «malt» stjernehimmelen over klosteret Metochi på Lesbos en sommerkveld i 2017. Jeg syntes dette bilde er bra fordi hensikten var å vise utsikten mot sentrum av Melkeveien fra amfiet bak klosteret.
I Bilde 2 har jeg fått redusert lyset fra Metochi en del, men jeg har ikke klart å fremheve flere detaljer Melkeveien. Behandlings metoden jeg har benyttet i Bilde 2 har en negativ side, den har ødelagt den naturlige intensitets fordelingen i pikslene. Bildet er dårlig fordi jeg har ikke klart å oppnå hensikten med bildet, men bildet viser tilnærmet slik jeg opplevde stjernehimmelen med det blotte øye 25. juli 2017 klokken 22 lokal tid.
Les mer: Melkeveien gjennom Tekannen i Sagittarius (pdf)
Melkeveien passerer Altair i Ørnen
I boggen Melkeveien gjennom Sommertrekanten v3 fulgte vi Melkeveien fra Deneb i Saven forbi den kjente dobbeltstjernen Abireo og videre forbi Altair i Ørnen. I denne bloggen skal vi følge Melkeveien fra Altair i Ørnen til tuppen av halen i Skorpionen. I motsetning til bildene i bloggen Melkeveien gjennom «Sommertrekanten» har jeg denne gangen kalibrert bildene for støy og «stacket» bildene.
Les mer: Melkeveien gjennom Altair i Ørnen
Melkeveien gjennom «Sommertrekanten»
Jeg har forsøkt å ta noen RAW bilder av Melkeveien sett fra UiA sitt studiesenter i Hellas. Det er alltid spennende å «framkalle» et RAW bilde og lete etter detaljer i bilde som ikke er synlige på skjermen. I denne bloggen tar jeg utgangspunkt i et bilde fra sommeren 2017. Bildet inneholder mye støy og det var en utfordring å få identifisert stjerne i RAW bildet. Ved hjelp av Sky Safari fant jeg ut at Melkeveien gikk gjennom «Sommertrekanten». Spørsmålet var om det er mulig å finne detaljer i Melkeveien når signal-støy forholdet er relativt lite. Det var ikke enkelt å framheve Melkeveien og samtidig dempe den streke lys forurensningen i bildet. Jeg gjorde et forsøk, du kan lese mer om: Melkeveien gjennom Sommertrekanten v4
4