Forfatter: Tarald Peersen

Nobelprisen for ideene bak CCD-kamera og fiberoptikk

I 2009 ble Nobelprisen i fysikk tildelt Charles Kuen Kao, Willard Sterling Boyle og George Elwood Smith. Halvparten av prisen tildeles Kao for ideen om at rent glass i optiske fibre gir en radikal forbedring av lysoverføringen, mens Boyle og Smith deler den andre halvparten for ideen bak CCD brikken, en bildesensor som baserte seg på den fotoelektriske effekten som Einstein lanserte i 1905. Nobelprisen er gitt i anvendt fysikk for «forskergjerninger som har skapt nye vilkår for vårt daglige liv og har gitt vitenskapen helt nye verktøy å jobbe med», som komiteen formulerer det. Det gjelder ikke minst for astronomien.

 

Fortsett å lese «Nobelprisen for ideene bak CCD-kamera og fiberoptikk»

Åpning av observatoriet på HiA (2004)

Fakultetet for realfag benyttet anledningen å åpne observatoriet på taket av Niels Henrik Abels hus under Venuspassasjen 8. juni 2004. Dekan Per Kristian Egeberg holdt åpningstalen. Begivenheten ble dokumentert i UiAs nettavis ved informasjonsrådgiver Tor Martin Lien. Fortsett å lese «Åpning av observatoriet på HiA (2004)»

Artikkel 3 om verdensrommet – Venuspassasjen

8. juni 2004 inviterte Høgskolen i Agder sørlendingene til observatoriet. De skulle få oppleve Venus foran solskiven. Begivenheten startet kl 07:19:30. Det var hele 124 år siden tilsvarende begivenhet har funnet sted. HiA Nettavis ved informasjonsrådgiver Tor Martin Lien dekket begivenheten. Les hans reportasje. Fortsett å lese «Artikkel 3 om verdensrommet – Venuspassasjen»

Artikkel 2 om verdensrommet – Holmes komet

Kometen Holmes ble observert av UiA-teleskopet 12. november 2007, en rekke bilder ble tatt av komaen og kometens sentrale områder. Kometens posisjon på himmelen ble bestemt og lysstyrken kunne relateres til de kjente stjernene som hadde samme posisjon som kometen 12. november. Artikkelen beskriver kjente kometer og hvordan kunnskap om kometene har utviklet seg. Til slutt tar artikkelen for seg meteorsvermer, disse svermene mener astronomene er ”utbrente” komter som Jorden passerer i løpet av sin årlige rotasjon i verdensrommet.

Fortsett å lese «Artikkel 2 om verdensrommet – Holmes komet»

Venuspassasjen 2004 – bildeanimasjon fra observasjonen

Venus passerer Solen, observert med webkamera fra UiA observatoriet i Kristiansand 8. juni 2004.

Neste passasje finner sted 6. juni 2012 fra soloppgang 04:29 og til 06:55.
OBS! 105 år til neste gang, men da er den ikke synlig fra Kristiansand.

Bilder tatt 8. juni 2004 med teleskop og webkamera.

Universmodeller og den vitenskapelige metode

På Xristos, UiA sitt studiesenter på Lesvos i Hellas, har jeg skrevet den første artikkelen i serien om astronomi.

Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever vi planetene roterer med forskjellig hastighet rundt Jorden. Det er derfor helt naturlig og forstålig å hevde som Aristoteles gjorde for over 2000 år siden at Solen, Månen, planetene og stjernene roterer rundt Jorden og at stjernehimmelen er uforanderlig. Ptolemy måtte forbedre modellen til Aristoteles slik at planetenes retrograde bevegelse kunne forklares. Denne geosentriske modellen av Universet stod ”spikret” fast i over 1000 år. Fortsett å lese «Universmodeller og den vitenskapelige metode»