Måned: april 2012

Åtte Venuspassasjer i løpet av de siste 381 årene (1631 – 2012)

6. juni 2012 vil Venus, Jorden og Solen ligge på knutelinjen samtidig som Venus er nedstigende, planeten beveger seg gjennom ekliptikkplanet fra oversiden. Vi sier at planeten er i nedstigende knute (D). Det tar 235 år til Venus neste gang er i nedstigende knute. Venus perioden er altså 235 år, men i løpet av denne perioden skjer det to Venus passasjer, en etter 105,5 år og etter 113,5 år. Passasjen om 105,5 år er ikke synlig fra Kristiansand, vi må vente ytterlige 8 år skal vi få se denne skjelne astronomiske begivenheten her på Sørlandet. Oppfordringen fra astronomimiljøet på UiA er: «Opplev Venus passasjen 6. juni 2012, det er lenge til neste gang, hele 113,5 år, i desember 2125».

Fortsett å lese «Åtte Venuspassasjer i løpet av de siste 381 årene (1631 – 2012)»

På Sørlandet kan vi se Venus foran solskiven fra 06.06.2012 fra 04:29 til 06:55

Stjernekartet viser Venus på solskiven ved soloppgang 6. juni 2012 klokken 04:29. I Kristiansand kan vi se Venus foran solskiva i 2,5 timer, passasjen er over klokken 06:55. Kartet viser også at Solen beveger seg langs ekliptikken og Venus beveger seg mellom stjernene nesten parallelt med horisonten. Neste gang Venus passerer foran solskiven i Kristiansand er om 113 år, da skjer Venus passasjen ved solnedgang (SkyMap/TP)

Fortsett å lese «På Sørlandet kan vi se Venus foran solskiven fra 06.06.2012 fra 04:29 til 06:55»

Nøytronstjerner, sorte hull og litt relativitetsteori

Forskerne tenker seg tre satellitter i bane rundt Sola med en avstand på 1,5 millioner km. Kan gravitasjonsbølgene måle påvirke avstanden mellom satellittene? Skal vi få det til må de ha en målemetode som kan bestemme avstander med en nøyaktighet på 0,1nm.

Den generelle relativitetsteorien forutsier at massive objekter som oscillerer vil sende ut gravitasjonsbølger. Gravitasjonsbølger er ennå ikke observert (2007). Hulse og Tayler delte Nobelprisen i 1993 for oppdagelsen av to nøytronstjerner som gikk i spiral mot hverandre og fant at energitapet var like stort som den energien gravitasjonsbølgene sender ut. Disse beregningene baserer seg på teorien til Einstein. Fortsett å lese «Nøytronstjerner, sorte hull og litt relativitetsteori»

Supernova- en stjerne som dør

Bildet viser SN 1987A og de tre ringene. Diameteren på den innerste ringen er 1,3 ly. Bildet er tatt av Hubble teleskopet i 1996 etter at teleskopet fikk forbedret sin oppløsningsevne. Hubble teleskopet har fulgt utviklingen av den lyse ringen på bildet. Astronomene ble overasket da de fant ett sett av tre glødende ringer. Ringene er rester etter en stjernevind fra stamstjernen som ble en rød kjempe for ca 20 000 år siden. Ringene ble synlige på grunn av UV-strålingen som oppstod etter eksplosjonen. Der er mange spørsmål som astronomene ikke kan besvare, men astronomene vil fortsatt studere SN1987A i framtiden, i hop om å finne svar på de uløste spørsmålene.

Fortsett å lese «Supernova- en stjerne som dør»

Galakser, stjernehoper og avstander i Universet

Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda ”tåken”, han sammenliknet bildene og oppdaget en lyssvak Cepheide stjerne. Han fant stjernens tilsynelatende lysstyrke og bestemte avstanden ut til M31. Hubble konkluderte med at Andromeda ”tåken” måtte ligge på utsiden av Melkeveien. Hubble oppdaget en ny verden (et univers) fylt med galakser. 

Fortsett å lese «Galakser, stjernehoper og avstander i Universet»