Venuspassasjen 2004

Venuspassasjen 2012

Alle kategoriene

Monthly Archives: februar 2012

Figuren viser det reelle bilde (2) av objektet (1) i fokusplanet og det virtuelle bilde (3) sett gjennom okularet (bilde som dannes på netthinnen). Avstanden fra objektivet til objektet er normalt veldig stor, av den grunn vil det reelle bilde av objektet treffe fokusplanet. Observerer vi en stjerne vil objektet være et lyspunkt uten utstrekning. Objektet i figuren kan være Månen. Den ene lysstrålen som er tegnet kommer fra et punkt på Månens nord pol. Den brytes ikke når den treffer i skjæringspunktet mellom teleskopaksen og objektivet.  Continue reading

Vårjevndøgnspunktet (Vernal Equinox eller gamma-punktet) ligger på meridianen 7. februar 2012 klokken 15h19m33s lokal tid i Kristiansand, den sideriske tiden er da 00h00m00s

Neste gang gamma-punktet passerer meridianen er dagen etter 8. februar 2012 klokken 15h15m37s (etter en siderisk dag). Legg merke til Jupiter, planeten har en rektascensjon som er litt mer enn 2 timer. Tallene på himmelens ekvator viser RA-verdiene. Venus har en RA-verdi som nesten er null, denne planeten ligger nesten i origo for himmelens koordinatsystem. Continue reading

Figuren viser solen på meridianen over Kristiansand (Z). Punket P er den geografiske nordpol. Stedet Z (Kristiansand) har breddegraden F (gresk F)  lik 58 grader. X er solens projeksjonspunkt, breddegraden for dette punktet er lik solens deklinasjon. 9. september 2005 er solens deklinasjon (d = dec, gresk d) lik 5,2061 grader. Transittiden for solen denne dagen er 14h24m. Transittiden er tidspunktet står høyest på himmelen, solen står da i syd (asimut 180 garder) og passerer meridianen. Med andre ord ligger solen på storsirkelen gjennom Z og P. I sommerhalvåret fra vårjamdøgn til høstjamndøgn har solen positiv deklinasjon. Solhøyden (Sh) vil da alltid være:

Solhøyden (Sh) = 90 – (F-d)

Continue reading

På en pressekonferanse 30. januar 2008 presenterte Messenger-teamet de første resultatene av analysene av bilder og data. Bildene gir ny kunnskap om Merkur:

”Etter at Messenger nå har gitt oss bilder fra den halvdelen av planeten som ikke ble avbildet da Mariner 10 passerte for nesten 34 år siden, kan man nå slå fast at Merkur er mer ulik Månen enn man hadde trodd på forhånd. Et eksempel er en formasjon i Caloris-bassenget som forskerne uformelt har «edderkoppen«. Midt i bassenget finnes en formasjon som består av over hundre flatbunnede grøfter som stråler ut fra et komplekst sentralområde. «Edderkoppen» har et krater nær midten, men det er foreløpig uklart om dette er direkte relatert til formasjonen eller om det ble dannet senere”

”Ulikt Månen har Merkur enorme klipper som snor seg hundrevis av kilometer over overflaten. Disse klippene stammer fra foldings aktivitet i Merkurs tidlige historie da planeten trakk seg sammen.”

Continue reading

Bildet viser et nytt bilde av Ørnetåken, tatt av ESAs Herschel Space Observatory. Det er tatt i det infrarøde spektreret. Legg merke til protosolene i den kraftige røde tåkeskyen.  Bildet viser også røntgenstråling fra stjernene bak skyen. Ørnetåken er fødestue for stjerner. Astronomene vil studere dette bildet grundig, de tror dette bildet kan gi økt forståelse av hva som skjer i en  «stjernefødsel»

Continue reading

Bildet viser Holmes komet tatt12. november 2007 i posisjonen (RA: 3h32m41s; Dec: 50g33’) rett øst for stjernen Mirfak (alpha Perseus). Kometen beveger seg i sydlig retning med «halen» foran seg. Stjernene på bildet har et «mørkt hull» i midten på grunn av dårlig fokusering. Kometkjernen derimot mangler dette hullet. Bildet er tatt med kameraet Canon EOS 20D i primærfokus. Bildet er har en ekspneringstid på 120 (4 bilder er addert). Bildet viser at komaen er transparent. Nederst til høyre kan vi se en ”perlesnor” av stjerner, disse har en magnitude på 14.

Continue reading

Mot slutten av sitt liv vil en stjerne som har større masse enn 8 M¤ bli en superkjempe.Bildet vise hvor stor denne stjerne kan bli, stjernes radius er like stor som halve storaksen i Jupiters ellipsebane. Stjernens energi kommer fra en kjerne som består av fusjonerende skall, denne kjernen er av samme størrelsesorden som Jorden. Termonukleære reaksjoner vil ikke kunne forekomme i jernkjernen fordi jern har minst masse pr kjernepartikkel. Grunnstoffer i naturen som har et atomnummer større enn jern er produsert i supernovaeksplosjoner

Continue reading

Data i tabellene er hentet fra en prøve som kommer fra Månen (høylandet) (Pergamon Press New York 1976). Fremstillingen og beregningene er utført MathCad av TP/UiA

Måneprøven i dette eksemplet er hentet fra høylandet på månen, alderen i dette området er altså over fire milliarder år (4,3 milliarder år). Apollo 11 hentet i 1969 en prøve fra mørke lavlandet – «stillhetens hav» (Sea of Tranquility»), alderen i dette området er fra 3.1 til 3,8 milliarder år. De eldste områdene er områdene med mange kratre (de lyse områdene, høylandet), de yngste områdene Månens «havområder».

Continue reading

Gard Inge Rosvold var en viktig bidragsyter da Holte skole besøkte observatoriet 16. februar 2012.

Gard Inge Rosvold studerer fysikk ved Universitet i Agder. Gard er spesielt interessert i astronomi, en interesse som startet i ung alder fortalte han elvene fra Holte skole. På bildet viser han et mosaikkbilde av Månen som han selv har tatt med UiA teleskopet som telelinse. Gard fortalte at det var stjernehimmelen som «trigget» hans interesse for realfag allerede som liten gutt og at interessen for realfag bare har økt med årene. Gard skal fortsette med å studere astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Hans råd til elevene var «Gjør leksene og bli god på det du er interessert i».

Continue reading

Jeg ble invitert til Sørlandets Vitensenter i Arendal 29. november 2011, temaet var visualisering av verdensrommet. Vitensenteret hadde i den anledning invitert Jessica Berglund fra firmaet SCISS i Sverige. SCISS er et svensk firma i Stockholm som står for utviklingen av «Uniview Theater», et visualiseringsprogram for vitenskapelige data. Vi fikk en god innføring i programmet og hun fortalte at over 100 planetarier på ulike steder i verden benytter «Uniview Theater», de fleste i ligger i USA og Japan. Jeg fikk anledning til å besøke SCISS i Stockholm og var også en tur til Norrkjøping. Her fikk jeg oppleve en Uniview forestilling.

Continue reading