Venuspassasjen 2004

Venuspassasjen 2012

Alle kategoriene

Månen

 

Lysprofilen langs den grønne linjen i Bilde 4 gir en  diameteren på 15km ± 2km. Det betyr at størrelsen på Maginus H krateret ligger et sted mellom 17km og 13km. Usikkerheten i svaret er… Continue reading

Bilde 7: Tycho krateret ligger delvis i halvskyggen klokken 03:42:56, 29 sekunder senere treffer helskyggen sentrum av krateret (Bilde 10 i vedlegget). 55 sekunder senere ligger hele krateret i helskyggen (Bilde 9 i vedlegget). Krateret ble synlig i halvskyggen når alle pikslene med lys-verdi større enn 1000 ble «farget» hvitt. Fotometriske målinger av lyset i hel-skyggen visere at piksler med mindre lys-verdi enn 150 ligger i helskyggen.

Tidsskriftet SKY&TELESCOPE (september 2015) vil at amatørastronomene skal notere tiden helskyggen passer de største kratrene på Månen og sende tidspunktene til Roger Sinnott, hans emailadresse er: rsinnott@post.harvard.edu Continue reading

Bilde 3: 7 minutter før jordskyggen treffer Tycho krateret (Histogram grensene:61-3519).

Fullmåne klokken 03:36:04; 28. september 2015. Bildet er en kopi av RAW-bildet IMR_5993490.CR2. Histogram-grensene er lik er: 61-3519. ISO-verdi er 250. Eksponeringstiden er 1/250 sekunder. Continue reading

Stjernekartet (SkyMap) viser Månens posisjon i det øyeblikket den går inn i hel-skyggen, det skjer klokken 03:06:28. Den totale formørkelsen starter først klokken 04:10:29 og den vil vare i 72 minutter. Klokken 04:46:53 befinner Månen seg litt under sentrum av jordskyggen, det blir spennende å se om Månen får den blod røde fargen som «alle snakker om». Fargen er avhengig av diameteren på skyggen og forholdene i Jordens atmosfære. Den totale måneformørkelsen er over når Månen går inn i halvskyggen, det skjer klokken 05:23:17. I løpet av disse 72 minuttene formørkelsen varer flytter Månen seg 8 grader lenger vest og høyden over horisonten reduseres til 15 grader.

Continue reading

Meade teleskopet (16″) sender bildet av Månen til kameratets (Canon EOS 60Da) sensorbrikke. Bildet overføres direkte til PC skjermen(23″) via HDMI-kabelen. Sentralt i bildet til venstre ser vi Platonkrateret, diameteren er 101 km. Krateret er 3,5 milloner år gammelt. Nederst til venstre ser vi Archimedeskrateret. Programmet «Virtual Moon Atlas» (http://ap-i.net/avl) er et bra verktøy, programmet er gratis og lett å bruke: Klikk på krateret og navnet står på skjermen.

Continue reading

Data i tabellene er hentet fra en prøve som kommer fra Månen (høylandet) (Pergamon Press New York 1976). Fremstillingen og beregningene er utført MathCad av TP/UiA

Måneprøven i dette eksemplet er hentet fra høylandet på månen, alderen i dette området er altså over fire milliarder år (4,3 milliarder år). Apollo 11 hentet i 1969 en prøve fra mørke lavlandet – «stillhetens hav» (Sea of Tranquility»), alderen i dette området er fra 3.1 til 3,8 milliarder år. De eldste områdene er områdene med mange kratre (de lyse områdene, høylandet), de yngste områdene Månens «havområder».

Continue reading

Gard Inge Rosvold var en viktig bidragsyter da Holte skole besøkte observatoriet 16. februar 2012.

Gard Inge Rosvold studerer fysikk ved Universitet i Agder. Gard er spesielt interessert i astronomi, en interesse som startet i ung alder fortalte han elvene fra Holte skole. På bildet viser han et mosaikkbilde av Månen som han selv har tatt med UiA teleskopet som telelinse. Gard fortalte at det var stjernehimmelen som «trigget» hans interesse for realfag allerede som liten gutt og at interessen for realfag bare har økt med årene. Gard skal fortsette med å studere astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Hans råd til elevene var «Gjør leksene og bli god på det du er interessert i».

Continue reading

Solformørkelse og måneformørkelse forekommer når de tre himmellegemer (Sol, Måne og Jord) ligger på linje, astronomene kaller denne linjen for knutelinjen. Knutelinjen er skjæringslinjen mellom Jordens og Månens baneplan, disse to planene danner en vinkel på 5 grader. Solformørkelse og måneformørkelse forekommer ca 2 ganger i året ved henholdsvis nymåne og fullmåne. Månen og Solen har tilsynelatende samme diameter på himmelen fordi avstanden til Solen er ca 400 ganger større avstanden fra Jorden og ut til Månen og at forholdet mellom Solens diameter og Månens diameter er også ca 400.

Continue reading