Kategori: Teori

Tidsjevning

Den nordlige himmelkula. Figur 1 viser øyeblikket Solen (HAS=0 eller 24h) står i syd og Middelsolen (M) vil passere meridianen etter Solen. Tidsjevningen (E) er positiv. Figuren viser også at Solens rektascensjon (RAS=α) er timevinkelen for vårjevndøgnspunktet (HAγ). Minner om at den lokale sideriske tiden (LST), tiden som styrer teleskopet, er lik timevinkelen for vårjevndøgnspunktet (HAγ)

 Her kan du lese mer om Navigasjon til sjøs uten GPS

Månen treffer jordskyggen 28.12.2015 03:06:28

Stjernekartet (SkyMap) viser Månens posisjon i det øyeblikket den går inn i hel-skyggen, det skjer klokken 03:06:28. Den totale formørkelsen starter først klokken 04:10:29 og den vil vare i 72 minutter. Klokken 04:46:53 befinner Månen seg litt under sentrum av jordskyggen, det blir spennende å se om Månen får den blod røde fargen som «alle snakker om». Fargen er avhengig av diameteren på skyggen og forholdene i Jordens atmosfære. Den totale måneformørkelsen er over når Månen går inn i halvskyggen, det skjer klokken 05:23:17. I løpet av disse 72 minuttene formørkelsen varer flytter Månen seg 8 grader lenger vest og høyden over horisonten reduseres til 15 grader.

Fortsett å lese «Månen treffer jordskyggen 28.12.2015 03:06:28»

UIA teleskopene og deres egenskaper

Tabellen viser universitetes fire teleskoper og deres egenskaper. De to minste teleskopene er linse teleskoper, de to størst er speil teleskoper. Legg merke til at størrelsen på linsen eller speilet bestemmer teleskopets minste og største største forstørrelse. Linsediameteren eller objektivdiamteren bestemmer også magniudegrensen og størrelsen på detaljene (diffaksjonsgrensen) vi klarer å observere med teleskopet. Klarer teleskopet å splitte dobbeltstjernen Castor, er det mulig å regulere overflatelystyrken på Ring Tåka? Vedlegget kan være tll hjelp dersom vi ønsker å bli en bedre observatør, En god observatør lar objektet styre valg av teleskop og tilbehør. Fortsett å lese «UIA teleskopene og deres egenskaper»

Justering av deklinasjonsaksen i øst-vest retning (Driftsmetoden)

Astrofysikkstudent Morten H. Urstad måler tiden det tar stjernen å bevege seg to streker nedover langs den lineære diameteren. Stjerne vil drifte nedover langs meridianen dersom teleskopets timeakse ligger øst for stedets meridian.  Morten registrerte en relativ rask bevegelse nedover, denne driftshastigheten ble redusert til 1 strek pr minutt etter at teleskopets timeakse ble dreid mot vest. Driftshastigheten opphører når timekasen er sammenfallende med stedets meridianplan. Denne justeringen krever en tålmodighet og god tid.

Astrofysikkstudenten Morten H. Urstad justerer deklinasjonsaksen

Skalaen i astrookularet

Den lineære diameteren i okularets synsfelt har 50 streker (enheter). Den gule stjernen (er plassert i skjæringspunktet mellom ekvator og meridianen) beveger seg langs diameteren når teleskopet dreies rundt deklinasjonsaksen. Vi skal senere gi en metode som bestemmer hvor mange buesekunder pr sekund stjernen drifter i synsfeltet.

Uranus og 20 Cetus 4. oktober 3013 klokken 22:30

Helst skulle «den gule stjernen» både ligge på meridianen og på himmelens ekvator. Stjernen 20 Cet, ble valgt fordi den tilfredsstiller nesten den ideelle posisjonen (HA=00:0:24 og Dec= 1g4m). I stjernekartet er den «gule stjernen» blå på hvit firkant, den har en magnitude på 4,78. 20 Cet ligger i stjernebildet Hvalfisken (Cetus). Uranus ble også valgt som «gul stjerne», den var ubrukelig fordi planeten har både variabel deklinasjon og rektascensjon. Uranus drev vekk fra diagonalen.

AiA foredraget 19.03.2013 «Den astronomiske enheten gjennom 400 år»

Historien har vist at det var Professor Thomas Hornsby fant (1771) den beste verdien for den astronomiske enheten etter passasjen i 1769. Resultatet (150 700 000 km) baserer seg på 5 rapporter. I forhold til IAU verdien (1976) er den omtrent 100 000 km for stor.

Tabellen viser at Marsparallaksen observert av David Gill (1877) gav et resultat som var det samme som Hornsby (150 700 000 km).  Venuspassasjene i 1874 og 1882 gav ingen ny kunnskap om den astronomiske enheten. Fortsett å lese «AiA foredraget 19.03.2013 «Den astronomiske enheten gjennom 400 år»»

Kometen Pan Starrs over Kristiansand?

Kometens posisjon over Kristiansand 12. mars 2013 klokken 1900. Månen nettopp har passert Sola, den står i vest (270 grader). Pilspissen viser posisjonen til Pan Starrs kl 1900 12. mars. 12. mars gikk Solen ned klokken 18: 24. Legg merke til Pegasus firkanten. Kometen vil bevege seg mot Andromeda parallelt med den ene siden i firkanten, denne siden går gjennom stjernene gamma og alfa. Lysstyrken vil avtar fordi kometen har passert Solen. Det kan bli spennende å følge kometen framover.

Fortsett å lese «Kometen Pan Starrs over Kristiansand?»

Lektor II prosjektet: «Elektromagnetisk stråling fra verdensrommet»

Tre av deltakerne, fra venstre: Lorentz Juell Bøksle Gjessing, Martine Hille og Amanda Lillesund

Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) og UIA har etablert et Lektor II – samarbeid innenfor naturfag (Vg 1). Prosjektet har fått tittelen «Elektromagnetisk Stråling fra Verdensrommet». Prosjektet ble gjennomført 28. november 2012, i alt deltok 30 elever fra KKG (klasse 1 STB).

Tre av deltakerne, fra venstre: Lorentz Juell Bøksle Gjessing, Martine Hille og Amanda Lillesund

Lektor II – ordningen er et nasjonalt program. I skoleåret 2012/2013 deltar omtrent 160 skoler i prosjektet, Agder har 15 deltakere.

Samarbeidspartene har inngått følgende intensjonsavtale:

  1. Gi elevene økt læringsutbytte i realfagene
  2. Bidra til økt rekruttering mellom skole og næringsliv
  3. Utvikle relasjoner mellom skole og arbeidsliv

UiA er glad for å kunne bidra i dette samarbeidet. Vi håper at kunnskap om Verdensrommet og et besøk i Tycho Brahe observatoriet kan fremme interessen for naturfaget og gi økt rekruttering til våre realfagstudier.

Her kommer undervisningsopplegget.