Kategori: Teori

Tidsjevning

Den nordlige himmelkula. Figur 1 viser øyeblikket Solen (HAS=0 eller 24h) står i syd og Middelsolen (M) vil passere meridianen etter Solen. Tidsjevningen (E) er positiv. Figuren viser også at Solens rektascensjon (RAS=α) er timevinkelen for vårjevndøgnspunktet (HAγ). Minner om at den lokale sideriske tiden (LST), tiden som styrer teleskopet, er lik timevinkelen for vårjevndøgnspunktet (HAγ)

 Her kan du lese mer om Navigasjon til sjøs uten GPS

Juliansk Dato og våren i Kristiansand

Våren starter når Solens projeksjonspunkt krysser Jordens ekvator, i det øyeblikket er Solens deklinasjon null grader og den julianske datoen er 2460024.391806.

Deklinasjonen er null, det er vår
I Kristiansand kom våren 20. mars 2023 klokken 22:24:12

SkySafari beregner den julianske dato for våren når dato og tid er kjent. Våren i Kristiansand 2023 kom på den julianske dato (JD) 2460024,391806. Heltallsdelen 2460024 i den julianske datoen er antall dager fra middagstid 4713 f. Kr. til middag 20. mars 2023. Fraksjonsdelen av tallet (0,391806 dager) er tidspunktet Solen krysset ekvator den 20. mars 2023. Endrer vi enheten i fraksjonsdelen fra dag til hh.mm.ss PM UTC får vi 9:24:12 PM UTC eller 21:24:12 UTC. Kristiansand ligger i tids sonen +1, av den grunn starter våren 22:24:12 LT (Lokal Tid). Har landet du bor i tidssonen +3, starter våren 21. mars klokken klokken 00:24:12 UT.

Start datoen 4713 f. Kr. ble foreslått av Joseph Justus Scalinger (140-1609. (Ref: Modern Astrophysics).

Metoden som gir tidspunktet for våren i Kristiansand

Vi kan starte med å velge et gunstig tid som for eksempel 12 timer før middag (=12:00:00 AM) 21. mars og la SkySafari beregne deklinasjonen ved dette tidspunktet (= +00O01’34,7» ).

Solens tilsynelatende bevegelse 21. mars klokken 12 AM

Deklinasjonen har en positiv verdi, det betyr at Solens projeksjonspunkt har beveget seg 01’34,7» (=94,7») inn på Jordens nordlige halvkule. Når den tilsynelatende bevegelsen av Solens deklinasjon er kjent (=1423,546 «/day), kan vi beregne tiden det tar Solen å flytte seg 94,7» buesekunder:

Når solens bevegelse i løpet av en dag kan vi hvor lang tid det tar Solen å bevege 94,7 sekunder. Den tiden er gitt av likningen: 1423,546»/dag = 94,7»/t . Svaret er 0.06524018 dag eller 1h35m48s. Det betyr at våren startet klokken 10.24:12 PM 20. mars.

Juliansk dato og våren i 1582 og i 1583

Vi skal benytte metoden i avsnittet over og finne tidspunktet når Solen passerte vårjevndøgnspunktet i 1582 og 1583. Deretter skal vi gi SkySafari i oppgave å beregne den julianske datoen for de to tidspunktene. Har regnet vi riktig vil det lengden av det tropiske året være differansen mellom de to julianske datoene.

Når Solen passerte vårjevndøgnspunktet er det vår. I 1582 skjer denne passasjen 11. mars klokken 01:00:00 AM i følge julianske kalenderen. I året 1583 kom våren 21. mars klokken 06:48:50 AM. Den julianske datoen for årene 1583 og 1582 er henholdsvis 2299317,742245 og 2298952,500000. Differensen mellom disse to datoene er 365,2422 dager. 2299317,742245+365,2422=2299682,98445

0,98445=11h37m:36 s PM 21 .mars 1584

Vi kan finne tidspunktet for våren i 1584, da må vi ta utgangspunkt i den julianske datoen (=2299317,742245) for våren 1583, legge til lengden av det tropiske året: 2299682,98445 Fraksjonsdelen gir 11:37:36 PM UTC

og ta i betraktning at 1584 er skuddår. Adderer vi disse tre størrelsene får vi den julianske datoen for våren 1584: 2299683,98445 Fraksjonsdelen av JD er klokkeslettet våren kommer den 21. mars: 11:37:36 PM

Månen treffer jordskyggen 28.12.2015 03:06:28

Stjernekartet (SkyMap) viser Månens posisjon i det øyeblikket den går inn i hel-skyggen, det skjer klokken 03:06:28. Den totale formørkelsen starter først klokken 04:10:29 og den vil vare i 72 minutter. Klokken 04:46:53 befinner Månen seg litt under sentrum av jordskyggen, det blir spennende å se om Månen får den blod røde fargen som «alle snakker om». Fargen er avhengig av diameteren på skyggen og forholdene i Jordens atmosfære. Den totale måneformørkelsen er over når Månen går inn i halvskyggen, det skjer klokken 05:23:17. I løpet av disse 72 minuttene formørkelsen varer flytter Månen seg 8 grader lenger vest og høyden over horisonten reduseres til 15 grader.

Fortsett å lese «Månen treffer jordskyggen 28.12.2015 03:06:28»

UIA teleskopene og deres egenskaper

Tabellen viser universitetes fire teleskoper og deres egenskaper. De to minste teleskopene er linse teleskoper, de to størst er speil teleskoper. Legg merke til at størrelsen på linsen eller speilet bestemmer teleskopets minste og største største forstørrelse. Linsediameteren eller objektivdiamteren bestemmer også magniudegrensen og størrelsen på detaljene (diffaksjonsgrensen) vi klarer å observere med teleskopet. Klarer teleskopet å splitte dobbeltstjernen Castor, er det mulig å regulere overflatelystyrken på Ring Tåka? Vedlegget kan være tll hjelp dersom vi ønsker å bli en bedre observatør, En god observatør lar objektet styre valg av teleskop og tilbehør. Fortsett å lese «UIA teleskopene og deres egenskaper»

Justering av deklinasjonsaksen i øst-vest retning (Driftsmetoden)

Astrofysikkstudent Morten H. Urstad måler tiden det tar stjernen å bevege seg to streker nedover langs den lineære diameteren. Stjerne vil drifte nedover langs meridianen dersom teleskopets timeakse ligger øst for stedets meridian.  Morten registrerte en relativ rask bevegelse nedover, denne driftshastigheten ble redusert til 1 strek pr minutt etter at teleskopets timeakse ble dreid mot vest. Driftshastigheten opphører når timekasen er sammenfallende med stedets meridianplan. Denne justeringen krever en tålmodighet og god tid.

Astrofysikkstudenten Morten H. Urstad justerer deklinasjonsaksen

Skalaen i astrookularet

Den lineære diameteren i okularets synsfelt har 50 streker (enheter). Den gule stjernen (er plassert i skjæringspunktet mellom ekvator og meridianen) beveger seg langs diameteren når teleskopet dreies rundt deklinasjonsaksen. Vi skal senere gi en metode som bestemmer hvor mange buesekunder pr sekund stjernen drifter i synsfeltet.

Uranus og 20 Cetus 4. oktober 3013 klokken 22:30

Helst skulle «den gule stjernen» både ligge på meridianen og på himmelens ekvator. Stjernen 20 Cet, ble valgt fordi den tilfredsstiller nesten den ideelle posisjonen (HA=00:0:24 og Dec= 1g4m). I stjernekartet er den «gule stjernen» blå på hvit firkant, den har en magnitude på 4,78. 20 Cet ligger i stjernebildet Hvalfisken (Cetus). Uranus ble også valgt som «gul stjerne», den var ubrukelig fordi planeten har både variabel deklinasjon og rektascensjon. Uranus drev vekk fra diagonalen.

AiA foredraget 19.03.2013 «Den astronomiske enheten gjennom 400 år»

Historien har vist at det var Professor Thomas Hornsby fant (1771) den beste verdien for den astronomiske enheten etter passasjen i 1769. Resultatet (150 700 000 km) baserer seg på 5 rapporter. I forhold til IAU verdien (1976) er den omtrent 100 000 km for stor.

Tabellen viser at Marsparallaksen observert av David Gill (1877) gav et resultat som var det samme som Hornsby (150 700 000 km).  Venuspassasjene i 1874 og 1882 gav ingen ny kunnskap om den astronomiske enheten. Fortsett å lese «AiA foredraget 19.03.2013 «Den astronomiske enheten gjennom 400 år»»