Venuspassasjen 2004

Venuspassasjen 2012

Alle kategoriene

Teorisk astronomi

Teorien sier at teleskopets diffraksjonsgrense og øyets evne til å se detaljer bestemmer teleskopets største forstørrelse Continue reading

Stjernekartet (SkyMap) viser Månens posisjon i det øyeblikket den går inn i hel-skyggen, det skjer klokken 03:06:28. Den totale formørkelsen starter først klokken 04:10:29 og den vil vare i 72 minutter. Klokken 04:46:53 befinner Månen seg litt under sentrum av jordskyggen, det blir spennende å se om Månen får den blod røde fargen som «alle snakker om». Fargen er avhengig av diameteren på skyggen og forholdene i Jordens atmosfære. Den totale måneformørkelsen er over når Månen går inn i halvskyggen, det skjer klokken 05:23:17. I løpet av disse 72 minuttene formørkelsen varer flytter Månen seg 8 grader lenger vest og høyden over horisonten reduseres til 15 grader.

Continue reading

Tabellen viser universitetes fire teleskoper og deres egenskaper. De to minste teleskopene er linse teleskoper, de to størst er speil teleskoper. Legg merke til at størrelsen på linsen eller speilet bestemmer teleskopets minste og største største forstørrelse. Linsediameteren eller objektivdiamteren bestemmer også magniudegrensen og størrelsen på detaljene (diffaksjonsgrensen) vi klarer å observere med teleskopet. Klarer teleskopet å splitte dobbeltstjernen Castor, er det mulig å regulere overflatelystyrken på Ring Tåka? Vedlegget kan være tll hjelp dersom vi ønsker å bli en bedre observatør, En god observatør lar objektet styre valg av teleskop og tilbehør. Continue reading

Astrofysikkstudent Morten H. Urstad måler tiden det tar stjernen å bevege seg to streker nedover langs den lineære diameteren. Stjerne vil drifte nedover langs meridianen dersom teleskopets timeakse ligger øst for stedets meridian.  Morten registrerte en relativ rask bevegelse nedover, denne driftshastigheten ble redusert til 1 strek pr minutt etter at teleskopets timeakse ble dreid mot vest. Driftshastigheten opphører når timekasen er sammenfallende med stedets meridianplan. Denne justeringen krever en tålmodighet og god tid. Continue reading

Historien har vist at det var Professor Thomas Hornsby fant (1771) den beste verdien for den astronomiske enheten etter passasjen i 1769. Resultatet (150 700 000 km) baserer seg på 5 rapporter. I forhold til IAU verdien (1976) er den omtrent 100 000 km for stor.

Tabellen viser at Marsparallaksen observert av David Gill (1877) gav et resultat som var det samme som Hornsby (150 700 000 km).  Venuspassasjene i 1874 og 1882 gav ingen ny kunnskap om den astronomiske enheten. Continue reading

Kometens posisjon over Kristiansand 12. mars 2013 klokken 1900. Månen nettopp har passert Sola, den står i vest (270 grader). Pilspissen viser posisjonen til Pan Starrs kl 1900 12. mars. 12. mars gikk Solen ned klokken 18: 24. Legg merke til Pegasus firkanten. Kometen vil bevege seg mot Andromeda parallelt med den ene siden i firkanten, denne siden går gjennom stjernene gamma og alfa. Lysstyrken vil avtar fordi kometen har passert Solen. Det kan bli spennende å følge kometen framover.

Continue reading

Tre av deltakerne, fra venstre: Lorentz Juell Bøksle Gjessing, Martine Hille og Amanda Lillesund

Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) og UIA har etablert et Lektor II – samarbeid innenfor naturfag (Vg 1). Prosjektet har fått tittelen «Elektromagnetisk Stråling fra Verdensrommet». Prosjektet ble gjennomført 28. november 2012, i alt deltok 30 elever fra KKG (klasse 1 STB).

Continue reading

Starry Night viser øyeblikket månen Io går inn i Jupiter skyggen, klokken 22:41 25. oktober 2012.

Vi ser også månen Callisto. Jupiter har fire måner som går i bane rundt Jupiter innenfor Io-banen. Tre av disse vises på bildet (Metis (m=17,46), Thebe (15,67), Adrastea (14,06)). Den fjerde Amaltea (m=14,06), den ligger utenfor bildet i sydøstlig retning.

Studentene fikk oppleve denne måneformørkelse på Jupiter, en litt spesiell begivenhet.

Continue reading

Den tyske astronomen Gustav Witt (1866-1946) og hans assistent Felix Linke oppdaget i 14. august 1898 et svakt objekt på en fotografisk plate.  Objektet fikk navnet Planet DQ og fikk senere fikk navnet Eros 433. Eros var en av mange asteroider som astronomene hadde oppdaget på 1800-tallet, den første fikk navnet Ceres 1 og ble allerede oppdaget i 1801. Eros var en liten asteroide som fikk stor betydning fordi den en gang hvert 37 år kom nærmere Jorden enn både Mars og Venus.

Continue reading

Astronomene har i flere hundre år vært opptatt finne størrelsen på Solsystemet. En mulighet de hadde var å måle parallaksen for Venus når den passerte foran Solskiven. Venuspassasjen er en begivenhet som bare forekommer to ganger hvert århundre. Det skjedde i 2004 og det vil skje 6. juni 2012. Det er hele 105,5 år til det skjer igjen. Astronomene som ønsket å delta i jakten på Venus parallaksen måtte for det første være født til rett tid og de måtte ha store ressurser til gjennomføringen av målingene. Astronomene hadde to tilgjengelige metoder. Metoden til engelskmannen Halley krever at hele passasjen observeres fra to steder på Jorden. Metoden til franskmannen Delisle krever tidspunktet for 2. kontakt eller 3. kontakt fra to steder på Jorden.

Continue reading