Stjernehopping på himmelen over Metochi Amfi i godt selskap

Stjernehopping sammen med
Liv Fegran, Ben Fegran, Tori Staff Reiremo og Cornelia Brodahl

Takk for besøket alle sammen, det var inspirerende og moro å være sammen med dere på Metochi Amfi.

Det er ikke alltid like lett å sentrere referansestjernen når den står i nærheten av senit. Men Tori, du fikk plassert deg selv og ledeøyet bak okularet og fikk dirigert referansestjernen Arcturus i sentrum av synsfeltet.

Liv observerte Ringtåka (M57), en gammel stjerne som hadde brukt opp alt drivstoffet. Hun fikk ikke bare se ringen i synsfeltet, men også et stjerneskudd passere Ringtåka. Liv, dette er en stor begivenhet, et magisk øyeblikk som er få forunt å oppleve!

Ben ,det var gøy og inspirerende å samtale med deg om stjerneutvikling, størrelsen på Universet, referansestjerner, synkronisering, Hubble teleskopet og mer.

Takk, Cornelia, for at du har gitt meg anledning til å stå bak teleskopet i mange år her på Metochi Amfi. Jeg er glad for at du fikk oppleve stjernekula i Herculus (M13).

Takk, alle sammen! Det var en fin stjernekveld.

Fra den julianske til den gregorianske kalenderen

Naturen har gitt oss to tidsenheter, dag og år. Dagen er basert på Jordens rotasjon rundt sin egen akse og året er basert på Jordens omdreining rundt Solen. Å utvikle en kalender er ikke tilrettelagt fra naturens side fordi året er ikke eksakt lik 365 hele dager. La oss se på hvordan astronomiske observasjoner førte til utvikling av kalenderen vi bruker i dag.

Fortsett å lese «Fra den julianske til den gregorianske kalenderen»

Uglehopen (NGC 457) i Kassiopeia

Uglehopen er en samling av mer enn hundre stjerner som er født i samme sky. De to sterkeste stjerner i hopene er uglas øyne. De er så vidt synlig i nederste delen av bilde 1. Området er markert med lilla farge. Rød sirkel markerer sentrumet i hopen.

Bilde 1 – Uglehopen 25.11.2022 21:04 LT (Metochi: TP)


Bildet er orientert nord-syd, er rettvendt og kontrastbehandlet. Bildets vertikale synsfelt tilsvarer størrelsen på hopen, omtrent 20,0 bueminutter. De svakeste stjernene i bildet har omtrent lysstyrke 15. Disse vises som «smultringer», dvs. med et «sort hull» i sentrum. Dette er et tegn på at bildet ikke er fokusert.

Legg merke til de tre stjernestriper som viser sentrum av hopen og størrelsen på uglas bryst. Den ene stjernestripen er orientert i retning nord nord-øst.  Den andre stjernestripen er orientert i nordvestlig retning, og den tredje er orientert tilnærmet i vestlig retning. Merk: SkySafari oppgir at avstanden ut til sentrumet av Uglehopen er 7900 lysår.

Fortsett å lese «Uglehopen (NGC 457) i Kassiopeia»

Takk for hjelpen Ruzhdi

Teleskopet på plass under presenningen

Etter tre dager med skyer og regnbyger ser jeg gløtt av blå himmel. Ser fram til observasjon av Uglehopen i Kassiopeia.

Tusen takk for hjelpen, Ruzhdi. Uten din hjelp hadde jeg ikke fått det til. Du kjøpte plastfolie. Du forkortet sentralbolten 2 cm. Nå skal alt være i orden.

Tycho Brahes instrumenter. Del I: 1572 -1575

Statuen av Tycho Brahe kom til Ven i 1946, svenskene ønsket å hedre den berømte danske stjerneforskeren (Ven ble svensk i 1658). Min personlige tolkning av statuen er at Tycho Brahe ser mot «den nye stjernen» som han oppdaget 11. november 1572. I hånden bærer han instrumentet som kan gi svar på spørsmålet om stjernen er en komet eller en ny stjerne på himmelkula.

Statuen av Tycho Brahe kom til Ven i 1946 (foto TP /2009)

Her kan du lese om: Tycho Brahes instrumenter i perioden fra 1572 til 1575 Del I