Naturen har gitt oss to tidsenheter, dag og år. Dagen er basert på Jordens rotasjon rundt sin egen akse og året er basert på Jordens omdreining rundt Solen. Å utvikle en kalender er ikke tilrettelagt fra naturens side fordi året er ikke eksakt lik 365 hele dager. La oss se på hvordan astronomiske observasjoner førte til utvikling av kalenderen vi bruker i dag.
Fortsett å lese «Fra den julianske til den gregorianske kalenderen»Venus og Jupiter sett fra Gimlekollen
Hallo Emil!
Takk for at du sendte meg bildene du tok av Venus og Jupiter 2. mars klokken 18:57. Bildene var veldig fine. Ikke nøl med å ta kontakt dersom du lurer på noe.
Hilsen Morfar
Fortsett å lese «Venus og Jupiter sett fra Gimlekollen»Kometen C/2022 E3 ZTF
Komet på besøk
12. januar 2023 passerte kometen C/2022 E3 ZTF Solen. Avstanden var da 1,11AU. Avstanden til Jorden var 0,72AU og lysstyrken 7,3.
Fortsett å lese «Kometen C/2022 E3 ZTF»Dette er det helt store om dagen …
Uglehopen (NGC 457) i Kassiopeia
Uglehopen er en samling av mer enn hundre stjerner som er født i samme sky. De to sterkeste stjerner i hopene er uglas øyne. De er så vidt synlig i nederste delen av bilde 1. Området er markert med lilla farge. Rød sirkel markerer sentrumet i hopen.

Bildet er orientert nord-syd, er rettvendt og kontrastbehandlet. Bildets vertikale synsfelt tilsvarer størrelsen på hopen, omtrent 20,0 bueminutter. De svakeste stjernene i bildet har omtrent lysstyrke 15. Disse vises som «smultringer», dvs. med et «sort hull» i sentrum. Dette er et tegn på at bildet ikke er fokusert.
Legg merke til de tre stjernestriper som viser sentrum av hopen og størrelsen på uglas bryst. Den ene stjernestripen er orientert i retning nord nord-øst. Den andre stjernestripen er orientert i nordvestlig retning, og den tredje er orientert tilnærmet i vestlig retning. Merk: SkySafari oppgir at avstanden ut til sentrumet av Uglehopen er 7900 lysår.
Teleskopet på plass under presenningen

Etter tre dager med skyer og regnbyger ser jeg gløtt av blå himmel. Ser fram til observasjon av Uglehopen i Kassiopeia.
Tusen takk for hjelpen, Ruzhdi. Uten din hjelp hadde jeg ikke fått det til. Du kjøpte plastfolie. Du forkortet sentralbolten 2 cm. Nå skal alt være i orden.
Delvis solformørkelse 25.10.2022 sett fra Andøya i Kristiansand
Klokka 12:15 fikk jeg øye på Solen i en sprekk i skydekket. Månen dekker litt av solskiven.

Bildet er tatt med mobiltelefon og kontrastbehandlet.
Tycho Brahes instrumenter. Del I: 1572 -1575
Statuen av Tycho Brahe kom til Ven i 1946, svenskene ønsket å hedre den berømte danske stjerneforskeren (Ven ble svensk i 1658). Min personlige tolkning av statuen er at Tycho Brahe ser mot «den nye stjernen» som han oppdaget 11. november 1572. I hånden bærer han instrumentet som kan gi svar på spørsmålet om stjernen er en komet eller en ny stjerne på himmelkula.
Her kan du lese om: Tycho Brahes instrumenter i perioden fra 1572 til 1575 Del I
Tidsjevning
Den nordlige himmelkula. Figur 1 viser øyeblikket Solen (HAS=0 eller 24h) står i syd og Middelsolen (M) vil passere meridianen etter Solen. Tidsjevningen (E) er positiv. Figuren viser også at Solens rektascensjon (RAS=α) er timevinkelen for vårjevndøgnspunktet (HAγ). Minner om at den lokale sideriske tiden (LST), tiden som styrer teleskopet, er lik timevinkelen for vårjevndøgnspunktet (HAγ)
Formelen for de små vinkler
Notatene fra mitt foredrag på AiA-møtet 21. september 2021:
Formelen for de små vinkler oppdatering 32