Under solformørkelsen på Bredalsholmen 12. august 2026 gikk ikke alt helt etter planen. Da teleskopet måtte pakkes bort, tok jeg frem mobilen – og fanget et uventet grønt «spøkelse» på linsa.
Klar for teleskopobservasjon – så sviktet utstyret
Planen for solformørkelsen 12. august 2026 på Bredalsholmen var klar: Jeg ville både se formørkelsen gjennom teleskopet og fotografere den. Jeg brukte binokularteleskopet som alltid står klart på kontoret, og som jeg til vanlig bruker til å «kontrollere» båttrafikken på Kristiansandsfjorden. Jeg plasserte et kamera i den ene okularholderen og et 25 mm okular i den andre. Denne kontorkikkerten forstørrer sola 23 ganger og har et synsfelt som tilsvarer fire ganger solas diameter. Men så sviktet adapteren mellom teleskopet og stativet. Med et ødelagt feste var det umulig å holde teleskopet stabilt, og observasjonsplanen gikk i vasken på sekunder. Skuffelsen var stor da jeg måtte pakke ned utstyret uten å ha tatt et eneste teleskopbilde.
Redningsaksjonen med mobilen
Som en siste utvei dro jeg opp mobiltelefonen fra lomma. Den var aldri ment som en erstatning for teleskopoptikken, men som et håndholdt nødalternativ. Jeg ville tross alt sitte igjen med et lite minne fra formørkelsen.
I all hast rettet jeg mobilkameraet mot sola og tok 10 kjappe bilder.

Avsløringen på dataskjermen
Da jeg senere studerte bildene nærmere på skjermen, oppdaget jeg noe uventet i ett av dem: Solformørkelsen trådte tydelig frem som et grønt «spøkelse». Det lå nedenfor sola (se figur 1), mot den mørke bakgrunnen på åssiden øst for Andøytoppen. Det sterke sollyset gjør at vi ikke kan se formen på den delvis formørkede sola direkte i bildet. I det grønne «spøkelset» kommer formen derimot tydelig frem.

Det grønne «spøkelset» i figur 1 viser solformørkelsen kl. 20:36, samme tidspunkt som modellen i figur 2. Sammenlign de to: I figur 1 er det grønne bildet av solformørkelsen både speilvendt og opp ned i forhold til den rettvendte modellen i figur 2.
Hva er egentlig «det grønne spøkelset»?
Det grønne «spøkelset» i figur 1 er et svakt ekstrabilde av den delvis formørkede sola. Det er ikke et eget fenomen på himmelen, men et bilde som oppstår inne i kameraet. Slike interne refleksbilder kalles spøkelsesbilder, eller ghost images. Her viser ekstrabildet solsigden som ellers drukner i det sterke lyset i hovedbildet.
Vanligvis passerer lyset gjennom kameraets linser og danner et bilde på bildesensoren. En liten del av lyset blir imidlertid reflektert fra overflatene i optikken. Hvis lyset først reflekteres bakover fra én overflate og deretter fremover igjen fra en annen, kan det nå sensoren via en omvei. Lyset som følger denne omveien, kan danne et svakere bilde et annet sted på sensoren enn hovedbildet.
Grønnfargen kan skyldes at overflatene i optikken ikke reflekterer alle farger like sterkt. Kameraets linser har vanligvis svært tynne antirefleksbelegg som reduserer refleksjoner og slipper mer lys gjennom. Beleggene utnytter at lys er bølger: Reflekterte lysbølger kan motvirke hverandre og dermed svekke gjenskinnet.
Beleggene fjerner likevel ikke alle refleksjoner, og virkningen varierer med lysets bølgelengde og vinkelen lyset treffer overflaten med. Den lille delen av lyset som når sensoren via refleksjonene, kan derfor få en annen farge enn sollyset. Hvis grønne bølgelengder dominerer i dette lyset, blir spøkelsesbildet grønnlig. Det betyr ikke at sola er grønn, eller at belegget har sluttet å virke. Antirefleksbelegg er en mulig forklaring på fargen her, men uten nærmere kunnskap om kameraets optikk kan vi ikke si sikkert hvilke overflater som bidrar mest.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe
Skuffelsen over det ødelagte festet mellom teleskopet og stativet ble til en fascinerende faglig reise i optisk fysikk.
Astronomi og fotografering handler tross alt ikke bare om å rette blikket mot objektene på himmelen. Det handler også om å forstå verktøyene våre – hvordan linsene, beleggene og den optiske geometrien påvirker lyset på vei til øyet eller bildesensoren.
Selv en ødelagt adapter kan med andre ord bli starten på en spennende fysikktime.








