Komet på besøk
12. januar 2023 passerte kometen C/2022 E3 ZTF Solen. Avstanden var da 1,11AU. Avstanden til Jorden var 0,72AU og lysstyrken 7,3.
Fortsett å lese «Kometen C/2022 E3 ZTF»Verdensrommet – et fantastisk laboratorium
12. januar 2023 passerte kometen C/2022 E3 ZTF Solen. Avstanden var da 1,11AU. Avstanden til Jorden var 0,72AU og lysstyrken 7,3.
Fortsett å lese «Kometen C/2022 E3 ZTF»Jeg leste foreningens Årsrapport for 2019 som for en tid tilbake ble sendt ut til medlemmene i AiA, rapporten viste stor aktivitet gjennom hele året med mange høydepunkter. Et spesielt høydepunkt for meg skjedde 1. oktober, denne kvelden fikk jeg for første gang oppleve et tredimensjonalt visuelt bilde av kulehopen i Herkules på Møvik.
Jeg leste også med stor interesse artikkelen: «First light for nytt observatorium i AiA» i tidsskriftet Astro Rapport. Gratulerer Trond, du har gjort en fantastisk innsats sammen med dugnads gjengen i foreningen.
Din interesse for astronomi har inspirert meg helt fra jeg møtte deg for første gang i Kongsgård Alle’, året da Astronomiforeningen så «The First Light» (1999). Jeg fortalte om speilteleskopet som manglet speil. Trond ble hyret inn som skolens astronomi konsulent og vi gikk til innkjøpt av Meade LX 200 10 inc. og et 12 mm astronomisk okular. Teleskopet fikk sin plass etter hvert på taket av realfagbygget på Gimlemoen og ble flittig brukt under Venus passasjene i 2004 og 2012. Universitetet fikk senere et nytt teleskop som i dag er en del av Tycho Brahe observatoriet på Møvik. Dette er en god historie, er veldig glad og takknemlig for at teleskopet havnet i kanonstillingen på Møvik.

Du kan lese hele bloggen her:
Tycho Brahe Observatoriet på taket til Niels Henrik Abels hus på campus Gimlemoen vil snart være en saga blott. Universitetet i Agder (UiA) har donert Tycho Brahe Observatoriet til Astronomiforeningen i Agder (AiA). Etter planen skal observatoriet med alt tilbehør flyttes til AiAs område på Møvik Fort våren 2019.
Sommerbildene (TP) er tatt med Canon EOS 20D, 30.08.2010, vinterbildene (CB) med iphone 4, 23.03.2011.
Fortsett å lese «Observatoriet på universitetets tak er snart historie»
Lærerene vil få oppleve:
Vedlegg
Det elektriske anlegget (230V) på plass. Elektriker Mardon Pedersen (YIT) er fornøyd.
Fortsett å lese «Elektrisiteten på plass i observatoriet 11.04.2012»
Det nye UIA teleskopet ble løftet på plass av stjernestudentene Shuvo Mahmuda og Gard Inge Rosvold. En stor prestasjon å løfte 80kg opp 170 cm. Mange takk, Shuvo og Gard.
Bildet viser gulvet i Observatoriet, ferdig montert 20. mars 2012. En takk til UiA/drift ved Olav H Helle, arbeidet ble utført av Gunstein Nyvoll. Målfrid Homlekjær har sørget for at Observatoriet blir inkludert i rengjøringsplanen for UiA. Etter rengjøringen starter monteringen av teleskopet.
Fortsett å lese «Gulvet i observatoriet ble ferdig montert 20.03.2012»
Bildet viser innsiden av kuppelen og stjernehimmelen med Polaris i sentrum av bildet. Legg merke til linjalens retning.
Pilaren er i riktig posisjon når linjalen peker mot Polaris. Bildet viser at pilaren er kommet i stilling og vi kan starte monteringen av teleskopet.
Fortsett å lese «Pilarens ekvatorplan (linjalen) peker mot Polaris»
Linjalen og Polaris viser veien til himmelens nordpol. Linjalen er montert midt på skråplanet. Siktelinjen er den strørste kateten, den står normalt på skråplanet. Pilaren står i riktig posisjon når siktelinjen peker mot Polaris.
Bildet viser den nye pilaren. Den er festet midlertidig på et horisontalt fundament med en bolt (til høyre) og en «bordklemme» (til venstre). Permanent montering vil skje når pilarens skråplan «er en del» av himmelens ekvatorplan. Denne justeringen krever kunnskap om nordlig retning. Planen er å benytte nordstjernen (Polaris). Jordens magnetfelt er ubrukelig på grunn av for stor misvisning i observatoriet. Monteringen fortsetter etter poljusteringen.
Fortsett å lese «Første tilnærming: Den ekvatoriale pilaren er på plass»