Naturen har gitt oss to tidsenheter, dag og år. Dagen er basert på Jordens rotasjon rundt sin egen akse og året er basert på Jordens omdreining rundt Solen. Å utvikle en kalender er ikke tilrettelagt fra naturens side fordi året er ikke eksakt lik 365 hele dager. La oss se på hvordan astronomiske observasjoner førte til utvikling av kalenderen vi bruker i dag.
Fortsett å lese «Fra den julianske til den gregorianske kalenderen»Kategori: Historie
Kometen C/2022 E3 ZTF
Komet på besøk
12. januar 2023 passerte kometen C/2022 E3 ZTF Solen. Avstanden var da 1,11AU. Avstanden til Jorden var 0,72AU og lysstyrken 7,3.
Fortsett å lese «Kometen C/2022 E3 ZTF»Tycho Brahes instrumenter. Del I: 1572 -1575
Statuen av Tycho Brahe kom til Ven i 1946, svenskene ønsket å hedre den berømte danske stjerneforskeren (Ven ble svensk i 1658). Min personlige tolkning av statuen er at Tycho Brahe ser mot «den nye stjernen» som han oppdaget 11. november 1572. I hånden bærer han instrumentet som kan gi svar på spørsmålet om stjernen er en komet eller en ny stjerne på himmelkula.
Her kan du lese om: Tycho Brahes instrumenter i perioden fra 1572 til 1575 Del I
«Astronomy Cafe» på Rhodos
Navigatøren på Volantis viste veien til Astronomy Cafe. Den lå på en fjelltopp i landsbyen Faliraki, noen mil fra byen Rhodos. Her fikk vi oppleve fullmånen stige opp fra Middelhavet. Vi fikk være med på en “tur” på stjernehimmelen i observatoriet. Hipparchos Astronomy Cafe hadde et stort utstillingsareal. Her forsvant jeg fort inn i min astronomiske verden og tok en rekke bilder. Noen av bildene med litt tekst kan du se her: Astronomy Cafe på Rhodos.
Inngangen til Astronomy Cafe på Rhodos
Metochi teleskopet fikk ekvatorialmontering i 2018
Sommeren 2017 tok jeg 15 bilder av Trifid tåken i Sagittarius, alle med en eksponerings tid rundt ett minutt. I alt 4 av 15 bilder var uten azimuth feil, alle hadde høydefeil (ovale stjerner i vertikalretning). Denne undersøkelsen viser at Azimuth- og Altitude motorene er ustabile.
Årsaken til at alle stjernene i Bilde 1 er ovale med azimuth feil kan være at:
- de to motorene klarer ikke å følge stjernenes tilsynelatende bevegelse på himmelen ( den tilsynelatende endringen i azimuth og altutude er henholdsvis 12,6’ og -5,7’ i løpet av eksponeringstiden på 56 sekunder)1. Jeg vil ta i bruk kommanoden «Train Drive» i «Setup» menyen og lære opp motorene til å bli mer stabile2.
- teleskopet er et «mandags teleskop. Jeg måtte retunere teleskope til leverandør etter motorfeil
- teleskopet har overvekt. Canon kameraet med tilbehør veier 1085g og det store søketeleskopet Sky-Watcher (Bilde 2) med adapter og «align» bøyler veier omtrent 3 kg. Jeg vil neste gang fjerne det store søketeleskopet og erstatte Canon kameraet med kameraet Meade LPI og DSI, som veier henholdsvis 135g og 475g.
- teleskopet i horisontal posisjon egner seg ikke for astrofoto med eksponeringstider over 30 sekunder. LX 90 teleskopet fikk ekvatorial montering 3. september 2018, en stor dag for Metochi Observatoriet. Årsaken til denne oppgraderingen var et ønske om å ta bilder av objekter med lang eksponering.
Hele bloggen finner du her:
Andromedagalaksen
Andromedagalaksens sentrale områder
Jeg tok bildene med Canon EOS 60Da koplet til teleskopet Meade LX-90 fra UiA sitt stydiesenter på Lesbos, en øy i Hellas. I 2015 (5. september) tok jeg 9 bilder av Andromeagalaksen, eksponeringstiden varierte fra 10s til 28s og alle bildene hadde samme ISO-verdi: 6400.
Stjerneprogrammet Starry Night klarte å orientere galaksen i forhold til stjernene observert fra Metochi når dato og tidspunkt er kjent. Bildene 1 og 2 viser samsvar mellom «kartet og terrenget». Synsfeltet i bilde ble målt til å være omtrent (12×22) bueminutter. De sterkeste stjernene har en visuell magnitude mellom 11,7 og 11.0, de svakeste rundt 16.
Bilde 2 har antagelig lang eksponeringstid og stor kontrasten fordi StarryNight ønsker å fremheve de mørke flekker øverst i bilde. De de fem stjerne som danner en halvsirkel rundt en av de største flekkene i området, minner om halvsirkelen i stjernebilde Corona Borealis.
Astroprogrammet MaxIm stablet 9 bilder, en prosess som reduserte støyen i Bilde 1 betraktelig. Kombinasjonsmetoden er «Sigma Clip». Der er fremdeles mye støy i bilde, men flere stjerner er blitt synlig i nærheten av galaksens kjerne.
En sammenlikning mellom bildene 3 og 4 viser at median kombinasjonen fører til mindre støy i Bilde 4
Mer om
«First light» i Kongsgård Allé og på Møvik
Jeg leste foreningens Årsrapport for 2019 som for en tid tilbake ble sendt ut til medlemmene i AiA, rapporten viste stor aktivitet gjennom hele året med mange høydepunkter. Et spesielt høydepunkt for meg skjedde 1. oktober, denne kvelden fikk jeg for første gang oppleve et tredimensjonalt visuelt bilde av kulehopen i Herkules på Møvik.
Jeg leste også med stor interesse artikkelen: «First light for nytt observatorium i AiA» i tidsskriftet Astro Rapport. Gratulerer Trond, du har gjort en fantastisk innsats sammen med dugnads gjengen i foreningen.
Din interesse for astronomi har inspirert meg helt fra jeg møtte deg for første gang i Kongsgård Alle’, året da Astronomiforeningen så «The First Light» (1999). Jeg fortalte om speilteleskopet som manglet speil. Trond ble hyret inn som skolens astronomi konsulent og vi gikk til innkjøpt av Meade LX 200 10 inc. og et 12 mm astronomisk okular. Teleskopet fikk sin plass etter hvert på taket av realfagbygget på Gimlemoen og ble flittig brukt under Venus passasjene i 2004 og 2012. Universitetet fikk senere et nytt teleskop som i dag er en del av Tycho Brahe observatoriet på Møvik. Dette er en god historie, er veldig glad og takknemlig for at teleskopet havnet i kanonstillingen på Møvik.
Du kan lese hele bloggen her:
Merkurpassasjen 7. november 1631 – en historisk begivenhet
1629 annonserte Johannes Kepler i en artikkel at Merkur vil passere foran Sola 7. november 1631 og oppfordret til observasjon av begivenheten. Begivenheten ble observert av Pierre Gassendi. Han hadde forventet et større skyggebilde av Merkur, men etter nærmere undersøkelser fant han at flekken var Merkur. At Gassendi fikk øye på Merkur 7. november 1631 var en betydelig suksess for Rudolphine tabellen som Kepler gav ut i 1627.
I motsetning til Venuspassasjen skjer Merkurpassasjen relativt hyppig ca. 13 ganger i løpet av 100 år.
Fortsett å lese «Merkurpassasjen 7. november 1631 – en historisk begivenhet»
Synkronisering av Metochi teleskopet
I dette innlegget beskriver jeg synkroniseringsprosessen fra jeg tok av presenningen til jeg fant Saturn ved hjelp av programmet «Easy Alignment». Dato, tid og posisjon satt jeg manuelt i Setup-menyen siden teleskopets GPS sensor ikke fungerte. Polaris lot seg enkelt sentrere ved hjelp av breddeskruen og asimutskruen. Programmet «Easy Alignment» fungerte fint. Referansestjernene var lett å finne med piltastene i fjernkontrollen og Saturn ved hjelp av «GoTo»-funksjonen. Med Saturn sentrert i synsfeltet, ble Meade kameraet koplet til teleskopet, og Saturn sto «live» på PC-en! En fin kveld under stjernehimmelen på Metochi.
Tycho Brahe Observatorium på Møvik
En stor dag for AIA. Alt gikk 100% bra med flyttingen.
Se dagens bilder og videoer.