Rune Moen har ansvaret for katalogisering og merking av alt utstyr til AiA. Dette er en viktig jobb som jeg er glad at Rune har påtatt seg og utfører på en utmerket måte. I dag systematiserte og merket vi de små Meade teleskopene med tilhørende deler.
Kategori: Historie
Her bygger UiA nye etasjer
Alt gikk bra på den luftige ferden ned fra realfagsbygget på Universitet i Agder (UiA). Nå skal kuppelen og kontrollrommet lagres midlertidig på Mjåvann. Når snøen er borte på Møvik og fundamentet i kanonstillingen ferdigstilt, skal alt flyttes til kanonstillingen på Møvik.
Observatoriet på universitetets tak er snart historie
Tycho Brahe Observatoriet på taket til Niels Henrik Abels hus på campus Gimlemoen vil snart være en saga blott. Universitetet i Agder (UiA) har donert Tycho Brahe Observatoriet til Astronomiforeningen i Agder (AiA). Etter planen skal observatoriet med alt tilbehør flyttes til AiAs område på Møvik Fort våren 2019.
Sommerbildene (TP) er tatt med Canon EOS 20D, 30.08.2010, vinterbildene (CB) med iphone 4, 23.03.2011.
Fortsett å lese «Observatoriet på universitetets tak er snart historie»
Tycho Brahe Observatoriet til Møvik
Ragnar Kalleberg (leder av Observatorie komitéen) viser hvor teleskopets fundamentet skal plasseres. Han ser for seg symmetrilinjen (linjen som bestemmer observatoriets posisjon på plattingen) fra sentrum av kanonstillingen, gjennom teleskopets deklinasjonspunkt og opp til toppen av kuppelen
Jeg er mektig imponert over dugnadsinnsatsen foreningens medlemmer har gjennomført så langt. Fundamentet, med den sirkelrunde delen var flott.
Andre forestilling i ”Metochi Teateret” 20. juni 2013
Klokken 22:30 kom ISS (Den Internasjonale Romstasjonen) fra vest, ”kolliderte” nesten med Vega og forsvant plutselig i skyggen av Jorda. ISS ble identifisert ved hjelp av appen Sky Walk. Det var et imponerende syn.
Månen stod ” to grader øst» av Spica. Den lyste kraftig (-12 mag) og visket ut detaljene i stjernebildene, spesielt de som lå på sydhimmelen. Fortsett å lese «Andre forestilling i ”Metochi Teateret” 20. juni 2013»
«Metochi teater» på Lesbos
Mandag 17. juni klokken 22:00 starter første forestilling om stjernehimmelen i «Metochi teater» med publikum fra Universitet i Agder. Fra sin teaterstol (stein) får kollegaer fra Naturvitenskaplig Institutt se den samme stjernehimmelen som Aristoteles observerte for 2350 år siden. Hans observasjonssted var Kallonibukta, få kilometer fra Metochi. For anledningen har Instituttleder Dag Olav Andersen engasjert skuespiller Persi (Tarald Peersen) til å gi en forestilling. I pausen vil publikum få anledning til å observere den kjente kulehopen i Herkules, kalt M13, som Edmund Halley oppdaget i 1714. Alle stjernene i M13 er født i samme sky. Hopens diameter er 145 lysår og avstanden ut er 25 000 lysår.
Persi ønsker publikum tar med iPad/iPhone med appene: Star Walk (kr 23), en app som viser deg stjerner, stjernebilder, og satellitter i sanntid ved at du holder iphone eller ipad opp mot himmelen, og en lommelykt, f.eks. FlashLight (kr 7) eller Light (gratis).
AiA foredraget 19.03.2013 «Den astronomiske enheten gjennom 400 år»
Historien har vist at det var Professor Thomas Hornsby fant (1771) den beste verdien for den astronomiske enheten etter passasjen i 1769. Resultatet (150 700 000 km) baserer seg på 5 rapporter. I forhold til IAU verdien (1976) er den omtrent 100 000 km for stor.
Tabellen viser at Marsparallaksen observert av David Gill (1877) gav et resultat som var det samme som Hornsby (150 700 000 km). Venuspassasjene i 1874 og 1882 gav ingen ny kunnskap om den astronomiske enheten. Fortsett å lese «AiA foredraget 19.03.2013 «Den astronomiske enheten gjennom 400 år»»
Venuspassasjen 06.12.1882
Den amerikanske astronomen Simon Newcomb var en av mange astronomer som mente at det ikke var riktig av den amerikanske Kongressen å bevilge 85 000 dollar til observasjon av Venus i 1882. Newcomb mente at Venuspassasjen som metode ikke gav godt nok resultat. Til tross for denne uenigheten ble han leder av den amerikanske ekspedisjonen til Sør-Afrika. Newcomb møtte den engelske astronomen David Gill i Cap Town. Gill hadde vært i Sør Afrika en god stund, ledet arbeidet ved Cap Observatoriet fra 1879 til 1907. Gill hovedoppgave var heliometriske parallakse observasjoner av stjerner.
Det var på øya Ven i Øresund det begynte
11. November 1572 skjedde det en stor begivenhet på himmelen: En klar stjerne viste seg plutselig i stjerne bildet Kassiopeia. Den lyste sterkere enn Venus, og 18 måneder senere forsvant den. Denne begivenheten førte til at de gamle ideene, helt fra Platon og Aristoteles tid, om at himmelen er permanent og uforanderlig ble tatt opp til diskusjon. Tycho Brahe satt i gang parallaksemålinger av den nye stjernen. Han fant ikke parallakse (definisjon) og konkluderte at stjernen måtte ligge langt unna Jorden. Det var denne oppdagelsen som førte til at Fredrik II (1532-1588), Kongen av Danmark, gav penger til et nytt observatorium på øya Ven, utenfor København.
Venuspassasjen 09.12.1874
Astronomene begynte å tvile på parallaksemetoden til Halley. Mange mente at det er ikke mulig å bestemme parallaksen med en nøyaktighet på 0,01 buesekund.
Til tross for denne tvilen dro flere ekspedisjoner av sted, samt at de stasjonære observatoriene forberedte seg på observasjoner av passasjen. Fotografiet var en ny teknisk oppfinnelse. I 1874-passasjen tok observatørene bilder av passasjen i håp om å finne tidspunktet for kontakt med forbedret nøyaktighet. Denne fotografiske metoden gav ingen gevinst. Bildene måtte «legges i skuffen» på grunn av at Solens rand ble uskarp på bildet.