Venuspassasjen 06.06.1761

Historien viser at det var flere enn 120 astronomer fra minst åtte land som fulgte oppfordringen fra Halley. De fleste observasjoner ble gjennomført fra etablerte observatorier på den nordlige halvkule. Flere ekspedisjoner dror langt av sted: noen til det Indiske hav, en dro til St.Helena og en til Sibir. De måtte dra langt fordi observasjonsmetoden krever stor avstand mellom observasjonsstedene.
Fortsett å lese «Venuspassasjen 06.06.1761»

Hva er Venus parallaksen?

Astronomene har i flere hundre år vært opptatt finne størrelsen på Solsystemet. En mulighet de hadde var å måle parallaksen for Venus når den passerte foran Solskiven. Venuspassasjen er en begivenhet som bare forekommer to ganger hvert århundre. Det skjedde i 2004 og det vil skje 6. juni 2012. Det er hele 105,5 år til det skjer igjen. Astronomene som ønsket å delta i jakten på Venus parallaksen måtte for det første være født til rett tid og de måtte ha store ressurser til gjennomføringen av målingene. Astronomene hadde to tilgjengelige metoder. Metoden til engelskmannen Halley krever at hele passasjen observeres fra to steder på Jorden. Metoden til franskmannen Delisle krever tidspunktet for 2. kontakt eller 3. kontakt fra to steder på Jorden.

Fortsett å lese «Hva er Venus parallaksen?»

Urmakeren kjempet og seiret over astronomene

Det var få som hadde tro på den enkle urmetoden til Harrison. Historien viser at enkelte latterliggjorde Harrison at han «kunne redusere den vanskelige lengdegraden til et ur». Metoden til Harrison er enkel. Brukeren trengte ikke mestre matematikk eller astronomi på høyt nivå. I stedet å bli hyllet ble han utfordret av mange som mente at løsningen lå i «stjernene» (måneavstandsmetoden).

Fortsett å lese «Urmakeren kjempet og seiret over astronomene»

Venuspassasjen 07.12.1631

27. mai 1607 observerte Kepler en flekk på Sola, han brukte et «pin-hole teleskop». Galileo Galilei bygde i 1609 et nytt et instrument, han satt en samlelinse i hullet og undersøkte bildet på veggen med en lupe. Det var ikke Galilei som oppdaget ideen bak teleskopet, men han tok det i bruk og oppdaget at Solen ikke var «perfekt», den hadde flekker. Etter denne oppdagelsen måtte Kepler erkjenne at han ikke hadde observert Merkur, flekken han observerte var en solflekk. Kepler var antagelig fornøyd, han fikk ikke se Merkur, men var den første som fikk se en solflekk.

Fortsett å lese «Venuspassasjen 07.12.1631»

Åtte Venuspassasjer i løpet av de siste 381 årene (1631 – 2012)

6. juni 2012 vil Venus, Jorden og Solen ligge på knutelinjen samtidig som Venus er nedstigende, planeten beveger seg gjennom ekliptikkplanet fra oversiden. Vi sier at planeten er i nedstigende knute (D). Det tar 235 år til Venus neste gang er i nedstigende knute. Venus perioden er altså 235 år, men i løpet av denne perioden skjer det to Venus passasjer, en etter 105,5 år og etter 113,5 år. Passasjen om 105,5 år er ikke synlig fra Kristiansand, vi må vente ytterlige 8 år skal vi få se denne skjelne astronomiske begivenheten her på Sørlandet. Oppfordringen fra astronomimiljøet på UiA er: «Opplev Venus passasjen 6. juni 2012, det er lenge til neste gang, hele 113,5 år, i desember 2125».

Fortsett å lese «Åtte Venuspassasjer i løpet av de siste 381 årene (1631 – 2012)»

På Sørlandet kan vi se Venus foran solskiven fra 06.06.2012 fra 04:29 til 06:55

Stjernekartet viser Venus på solskiven ved soloppgang 6. juni 2012 klokken 04:29. I Kristiansand kan vi se Venus foran solskiva i 2,5 timer, passasjen er over klokken 06:55. Kartet viser også at Solen beveger seg langs ekliptikken og Venus beveger seg mellom stjernene nesten parallelt med horisonten. Neste gang Venus passerer foran solskiven i Kristiansand er om 113 år, da skjer Venus passasjen ved solnedgang (SkyMap/TP)

Fortsett å lese «På Sørlandet kan vi se Venus foran solskiven fra 06.06.2012 fra 04:29 til 06:55»

Supernova- en stjerne som dør

Bildet viser SN 1987A og de tre ringene. Diameteren på den innerste ringen er 1,3 ly. Bildet er tatt av Hubble teleskopet i 1996 etter at teleskopet fikk forbedret sin oppløsningsevne. Hubble teleskopet har fulgt utviklingen av den lyse ringen på bildet. Astronomene ble overasket da de fant ett sett av tre glødende ringer. Ringene er rester etter en stjernevind fra stamstjernen som ble en rød kjempe for ca 20 000 år siden. Ringene ble synlige på grunn av UV-strålingen som oppstod etter eksplosjonen. Der er mange spørsmål som astronomene ikke kan besvare, men astronomene vil fortsatt studere SN1987A i framtiden, i hop om å finne svar på de uløste spørsmålene.

Fortsett å lese «Supernova- en stjerne som dør»

Galakser, stjernehoper og avstander i Universet

Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda ”tåken”, han sammenliknet bildene og oppdaget en lyssvak Cepheide stjerne. Han fant stjernens tilsynelatende lysstyrke og bestemte avstanden ut til M31. Hubble konkluderte med at Andromeda ”tåken” måtte ligge på utsiden av Melkeveien. Hubble oppdaget en ny verden (et univers) fylt med galakser. 

Fortsett å lese «Galakser, stjernehoper og avstander i Universet»

Tycho Brahe Observatoriet på UiA

Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere, det gjorde han og fant lovene som beskriver planetbevegelsen i Solsystemet vårt. Keplers lover er erfaringslover, ingen fysiske lover, det var Newton (1687) som fant de fysiske lovene. Newton tok utgangspunkt i sine fysiske lover og utledet lovene til Kepler.

Keplers lover viser at Tycho Brahes observasjoner ikke stemte med den hybride universmodellen. Tycho Brahe var usikker på om den hybride universmodellen var riktig, hans kommentar: “Om det så var?” viser dette. Historien har vist at modellen til Tycho Brahe var et steg i riktig retning.

Fortsett å lese «Tycho Brahe Observatoriet på UiA»

Nobelprisen for ideene bak CCD-kamera og fiberoptikk

I 2009 ble Nobelprisen i fysikk tildelt Charles Kuen Kao, Willard Sterling Boyle og George Elwood Smith. Halvparten av prisen tildeles Kao for ideen om at rent glass i optiske fibre gir en radikal forbedring av lysoverføringen, mens Boyle og Smith deler den andre halvparten for ideen bak CCD brikken, en bildesensor som baserte seg på den fotoelektriske effekten som Einstein lanserte i 1905. Nobelprisen er gitt i anvendt fysikk for «forskergjerninger som har skapt nye vilkår for vårt daglige liv og har gitt vitenskapen helt nye verktøy å jobbe med», som komiteen formulerer det. Det gjelder ikke minst for astronomien.

 

Fortsett å lese «Nobelprisen for ideene bak CCD-kamera og fiberoptikk»