Klokken 22:30 kom ISS (Den Internasjonale Romstasjonen) fra vest, ”kolliderte” nesten med Vega og forsvant plutselig i skyggen av Jorda. ISS ble identifisert ved hjelp av appen Sky Walk. Det var et imponerende syn.
Månen stod ” to grader øst» av Spica. Den lyste kraftig (-12 mag) og visket ut detaljene i stjernebildene, spesielt de som lå på sydhimmelen.
Dag Olav Andersen og Vigdis Landsverk (bak teleskopet), Lars Korslund (til høyre), Audun Slettan og Yngvar Asbjørn Olsen (til venstre).
Vi fikk se kulehopen (M13), en samling av stjerner som er født i samme sky. Fotonene traff øyet til observatøren etter 24 000 år på reise. Vi fikk også se Saturn og ”øyet ” til Dragen. Denne stjernen blir kalt Senitstjernen og står i senit, sett fra Greenwich observatoriet. Den tredje kongelige observatør i Greenwich, James Bradely (1728), observerte stjernens aberrasjon (20 buesekunder) på grunn av Jordens banehastighet (30km/s). Han benyttet aberrasjonsvinkelen til å bestemme lyshastigheten.
”Jeg vil takke alle seminardeltakerne fra UiA for to hyggelige observasjonskvelder. Vi kan møtes i Tycho Brahe observatoriet neste gang? UiA teleskop har betydelig større lysåpning (16 tommer) enn teleskopet på bildet (2,76 tommer). Av den grunn kan vi se flere detaljer og få bedre forstørrelse ”.
Hilsen Tarald