Det nye UIA teleskopet ble løftet på plass av stjernestudentene Shuvo Mahmuda og Gard Inge Rosvold. En stor prestasjon å løfte 80kg opp 170 cm. Mange takk, Shuvo og Gard.
Kategori: Historie
Gulvet i observatoriet ble ferdig montert 20.03.2012
Bildet viser gulvet i Observatoriet, ferdig montert 20. mars 2012. En takk til UiA/drift ved Olav H Helle, arbeidet ble utført av Gunstein Nyvoll. Målfrid Homlekjær har sørget for at Observatoriet blir inkludert i rengjøringsplanen for UiA. Etter rengjøringen starter monteringen av teleskopet.
Fortsett å lese «Gulvet i observatoriet ble ferdig montert 20.03.2012»
Pilarens ekvatorplan (linjalen) peker mot Polaris
Bildet viser innsiden av kuppelen og stjernehimmelen med Polaris i sentrum av bildet. Legg merke til linjalens retning.
Pilaren er i riktig posisjon når linjalen peker mot Polaris. Bildet viser at pilaren er kommet i stilling og vi kan starte monteringen av teleskopet.
Fortsett å lese «Pilarens ekvatorplan (linjalen) peker mot Polaris»
Første tilnærming: Den ekvatoriale pilaren er på plass
Bildet viser den nye pilaren. Den er festet midlertidig på et horisontalt fundament med en bolt (til høyre) og en «bordklemme» (til venstre). Permanent montering vil skje når pilarens skråplan «er en del» av himmelens ekvatorplan. Denne justeringen krever kunnskap om nordlig retning. Planen er å benytte nordstjernen (Polaris). Jordens magnetfelt er ubrukelig på grunn av for stor misvisning i observatoriet. Monteringen fortsetter etter poljusteringen.
Fortsett å lese «Første tilnærming: Den ekvatoriale pilaren er på plass»
Tycho Brahe Observatoriet på UiA
Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere, det gjorde han og fant lovene som beskriver planetbevegelsen i Solsystemet vårt. Keplers lover er erfaringslover, ingen fysiske lover, det var Newton (1687) som fant de fysiske lovene. Newton tok utgangspunkt i sine fysiske lover og utledet lovene til Kepler.
Keplers lover viser at Tycho Brahes observasjoner ikke stemte med den hybride universmodellen. Tycho Brahe var usikker på om den hybride universmodellen var riktig, hans kommentar: “Om det så var?” viser dette. Historien har vist at modellen til Tycho Brahe var et steg i riktig retning.
Nobelprisen for ideene bak CCD-kamera og fiberoptikk
I 2009 ble Nobelprisen i fysikk tildelt Charles Kuen Kao, Willard Sterling Boyle og George Elwood Smith. Halvparten av prisen tildeles Kao for ideen om at rent glass i optiske fibre gir en radikal forbedring av lysoverføringen, mens Boyle og Smith deler den andre halvparten for ideen bak CCD brikken, en bildesensor som baserte seg på den fotoelektriske effekten som Einstein lanserte i 1905. Nobelprisen er gitt i anvendt fysikk for «forskergjerninger som har skapt nye vilkår for vårt daglige liv og har gitt vitenskapen helt nye verktøy å jobbe med», som komiteen formulerer det. Det gjelder ikke minst for astronomien.
Fortsett å lese «Nobelprisen for ideene bak CCD-kamera og fiberoptikk»
Åpning av observatoriet på HiA (2004)
Fakultetet for realfag benyttet anledningen å åpne observatoriet på taket av Niels Henrik Abels hus under Venuspassasjen 8. juni 2004. Dekan Per Kristian Egeberg holdt åpningstalen. Begivenheten ble dokumentert i UiAs nettavis ved informasjonsrådgiver Tor Martin Lien. Fortsett å lese «Åpning av observatoriet på HiA (2004)»
Venuspassasjen 2004 – bildeanimasjon fra observasjonen
Venus passerer Solen, observert med webkamera fra UiA observatoriet i Kristiansand 8. juni 2004.
Neste passasje finner sted 6. juni 2012 fra soloppgang 04:29 og til 06:55.
OBS! 105 år til neste gang, men da er den ikke synlig fra Kristiansand.
Bilder tatt 8. juni 2004 med teleskop og webkamera.
Universmodeller og den vitenskapelige metode
På Xristos, UiA sitt studiesenter på Lesvos i Hellas, har jeg skrevet den første artikkelen i serien om astronomi.
Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever vi planetene roterer med forskjellig hastighet rundt Jorden. Det er derfor helt naturlig og forstålig å hevde som Aristoteles gjorde for over 2000 år siden at Solen, Månen, planetene og stjernene roterer rundt Jorden og at stjernehimmelen er uforanderlig. Ptolemy måtte forbedre modellen til Aristoteles slik at planetenes retrograde bevegelse kunne forklares. Denne geosentriske modellen av Universet stod ”spikret” fast i over 1000 år. Fortsett å lese «Universmodeller og den vitenskapelige metode»