Venuspassasjen 09.12.1874

Astronomene begynte å tvile på parallaksemetoden til Halley. Mange mente at det er ikke mulig å bestemme parallaksen med en nøyaktighet på 0,01 buesekund.

Til tross for denne tvilen dro flere ekspedisjoner av sted, samt at de stasjonære observatoriene forberedte seg på observasjoner av passasjen. Fotografiet var en ny teknisk oppfinnelse. I 1874-passasjen tok observatørene bilder av passasjen i håp om å finne tidspunktet for kontakt med forbedret nøyaktighet. Denne fotografiske metoden gav ingen gevinst. Bildene måtte «legges i skuffen» på grunn av at Solens rand ble uskarp på bildet.

Venusparallaksen på vei ut? – Marsparallaksen overtar (Venus i hyre figur må erstattes med Mars)

 

Engelskmennene sendte Kaptein G.L. Tupman til Hawaii, men han kom hjem med bilder som var ubrukelige. Resultatene fra denne ekspedisjonen ble ikke publisert.

Urmakeren David Gill (1843-1914) dro sammen med Lord Lindsay til Mauritius. Stedets lengdegrad ble bestemt ved hjelp av ny teknologi. Greenwich-tid ble overført pr telegrafi på en linje fra Greenwich over Berlin, Malta, Alexandria, Suez og til Aden. Riktig tid ble til slutt sendt fra Aden til Mauritius ved hjelp av kronometre. I alt brukte Gill 50 kronometre. Gill og Lindsay opplevde at Venuspassasjen ikke kunne gi parallaksemålinger med tilstrekkelig nøyaktighet. Derfor fokuserte de på marsparallaksen tre år senere.

Les vedlegget