Den amerikanske astronomen Simon Newcomb var en av mange astronomer som mente at det ikke var riktig av den amerikanske Kongressen å bevilge 85 000 dollar til observasjon av Venus i 1882. Newcomb mente at Venuspassasjen som metode ikke gav godt nok resultat. Til tross for denne uenigheten ble han leder av den amerikanske ekspedisjonen til Sør-Afrika. Newcomb møtte den engelske astronomen David Gill i Cap Town. Gill hadde vært i Sør Afrika en god stund, ledet arbeidet ved Cap Observatoriet fra 1879 til 1907. Gill hovedoppgave var heliometriske parallakse observasjoner av stjerner.
Utrag av logboken til David Gill (1893)
Han utga en bok om denne observasjonsserien i 1893, boken viser at Gill observerte stjerneparallakser helt fram til 4. desember 1882. Han var med andre ord ikke opptatt av vitenskaplige observasjoner av Venus 6. desember 1882, to dager etter siste logført stjerneparallakse.
Det har blitt skrevet lite om den vitenskapelige betydningen av observasjonene til Gill og Newcomb i Sør-Afrika 1881. Begge var nok av den mening at Solens parallakse bestemt av metoden til Halley ikke gav godt nok resultat på grunn av atmosfæriske forhold, dråpeeffekten, usikkerhet i pendeluret og usikkerhet i bestemmelsen av stedets lengdegrad. Det virker av den grunn litt underlig at Newcomb dro til Sør Afrika i 1881, han observerte passasjen, demonterte teleskopene og dro hjem. Newcomb ønsket å analysere resultatene, men pengestøtten fra det amerikanske finansdepartementet ble ikke utbetalt til dette arbeidet.
Det var ikke bare amerikanerne og britene som tvilte på Venusparallaksen som målemetode i 1882. Russland og Østerrike fant det ikke nødvendig å delta og trakk seg fra det internasjonale samarbeidet.