Finjustering av teleskopets timeakse – Driftsmetoden

Forklaringen tar utgangspunkt i figuren under. Den sorte sirkelen er himmelkulas ekvator med himmelpolen (P) i sentrum av sirkelen. Stedets meridian er linjen gjennom  Polen (P) og Senit (Z). Teleskopet har en østlig asimut feil fordi timeaksen peker mot et punkt på himmelen (P’) som ligger øst for himmelpolen (P). Står Polaris i sentrum av  synsfeltet og teleskopet står i “Polar Home Position”, vil Polaris ligge øst for himmelpolen. 

 

Himmelkula når timeaksen (P’) peker øst for NCP (P)

 

Figuren viser øyeblikket referansestjernen står både i syd, er på ekvator og  er plassert midt i teleskopets synsfelt. Referansestjernen er tegnet som en liten gul ring, den store ringen markerer teleskopets synsfeltet. På grunn av jordrotasjonen beveger synsfeltet seg langs himmelens ekvator når polen er P’ (blå sirkel) Referansestjernen beveger seg langs himmelens ekvator når polen er P (sort sirkel) Tegningen viser at referansestjernen beveger seg nedover i synsfeltet når stjernens beveger seg mot vest.  

Figuren viser også at teleskopets deklinasjonsakse (West’ – East’) må dreies mot klokka til den har samme retning som himmelkulas deklinasjonsakse (W – E). Retningen på teleskopets deklinasjonsakse justeres ved hjelp av asimut skruen.  

Drifter referansestjernen nedover i synsfeltet ligger timeaksen øst for Polen og asimut skruen roteres mot klokka til referansestjernen ligger rolig i synsfeltet.  

Her finner du hele Bloggen: Finjustering av teleskopets timeakse

Meade LX 200 10 inc ekvatorialmontert på pilar, UiA: 2010

Kileplattformen (Wedgen) ble i 2010 plassert på en pilar av betong festet til en betong platting ved hjelp av armeringsjern. Hvordan timeaksen ble justert kan du lese i artikkelen Meade LX 200 10 inc ekvatorialmontert på pilar UIA 2010. Wedgen på bilde kan regulere både høyde- og asimut vinkelen. I dag stå teleskopet LX 200 10” på Møvik, dessverre er asimutmotoren ødelagt.  

Når teleskopet står i “Polar Home Position” skal timevinkelen (HA) og deklinasjonsvinkelen (Decvære henholdsvis null timer nitti grader. I denne posisjonen skal timeaksen og teleskopaksen peke mot himmelens Nordpol.  

 

Kileplattformen for LX 200 10”, montert på pilar.

Problemer på Lesbos – teleskopets ekvatoriale montering fungerer ikke

Sommeren 2019 forsøkte jeg å montere den nye adapter plata på X-wedgen . X-wedgen er i utgangspunktet konstruert for Meade teleskopet LX 200 –  10 inch.  LX 200 teleskopet (tilsvarende vi har på Møvik) settes direkte på vippeplata og låses med tre bolter som skrues inn bunnplata. I motsetning til LX 200 teleskopet trenger LX 90 en adapter plate med tre «proturperanser» som er tilpasset de tre innfelte sporene i teleskopets bunnplate.  Det viste seg at de tre boltene som fulgte med hadde feil lengde. Det var vanskelig  å skaffe nye bolter på Lesbos. Har et ønske om å skaffe nye bolter i Norge og ta de med til Hellas. Det kan  først skje etter 20. august.

 

 

De tre boltene hindrer teleskopets bevegelse i deklinasjons-retningen

Du kan lese hele bloggen her:

Ekvatormontering av teleskopet på Lesbos juli 2019

Metochi teleskopet fikk ekvatorialmontering i 2018

Sommeren 2017 tok jeg 15 bilder av Trifid tåken i Sagittarius, alle med en eksponerings tid rundt ett minutt. I alt 4 av 15 bilder var uten azimuth feil, alle hadde høydefeil (ovale stjerner i vertikalretning). Denne undersøkelsen viser at Azimuth- og Altitude motorene er ustabile.

Bilde 1: Trifid tåken 2. august 2017 klokken 00.42.17 LT (Exp: 56s; ISO: 3200)

Årsaken til at alle stjernene i Bilde 1 er ovale med azimuth feil kan være at:

  1. de to motorene klarer ikke å følge stjernenes tilsynelatende bevegelse på himmelen ( den tilsynelatende endringen i azimuth og altutude er henholdsvis 12,6’ og -5,7’ i løpet av eksponeringstiden på 56 sekunder)1. Jeg vil ta i bruk kommanoden «Train Drive» i «Setup» menyen og lære opp motorene til å bli mer stabile2.
  2. teleskopet er et «mandags teleskop. Jeg måtte retunere teleskope til leverandør etter motorfeil
  3. teleskopet har overvekt. Canon kameraet med tilbehør veier 1085g og det store søketeleskopet Sky-Watcher (Bilde 2) med adapter og «align» bøyler veier omtrent 3 kg. Jeg vil neste gang fjerne det store søketeleskopet og erstatte Canon kameraet med kameraet Meade LPI og DSI, som veier henholdsvis 135g og 475g.
  4. teleskopet i horisontal posisjon egner seg ikke for astrofoto med eksponeringstider over 30 sekunder. LX 90 teleskopet fikk ekvatorial montering 3. september 2018, en stor dag for Metochi Observatoriet. Årsaken til denne oppgraderingen var et ønske om å ta bilder av objekter med lang eksponering.
Bilde 3: Metochi fikk et ekvatorialt montert teleskop 3. september 2018.

Hele bloggen finner du her:

Ekvatorialmontering av telekopet på Lesbos v3

Melkeveien gjennom Tekannen i Sagittarius

Bildebehandling kan føre til mange forskjellige versjoner av ett og samme bildet. Det første bildet i denne bloggen for eksempel, er et lite «kunstverk». «Kunstneren» har benyttet et kamera og et bildebehandlings program og «malt» stjernehimmelen over klosteret Metochi på Lesbos en sommerkveld i 2017. Jeg syntes dette bilde er bra fordi hensikten var å vise utsikten mot sentrum av Melkeveien fra amfiet bak klosteret.

I Bilde 2 har jeg fått redusert lyset fra Metochi en del, men jeg har ikke klart å fremheve flere detaljer Melkeveien.  Behandlings metoden jeg har benyttet i Bilde 2 har en negativ side, den har ødelagt den naturlige intensitets fordelingen i pikslene. Bildet er dårlig fordi jeg har ikke klart å oppnå hensikten med bildet, men bildet viser tilnærmet slik jeg opplevde stjernehimmelen med det blotte øye 25. juli 2017 klokken 22 lokal tid.

Les mer: Melkeveien gjennom Tekannen i Sagittarius (pdf)

Melkeveien passerer Altair i Ørnen

I boggen Melkeveien gjennom Sommertrekanten v3 fulgte vi Melkeveien fra Deneb i Saven forbi den kjente dobbeltstjernen Abireo og videre forbi Altair i Ørnen. I denne bloggen skal vi følge Melkeveien fra Altair i Ørnen til tuppen av halen i Skorpionen. I motsetning til bildene i bloggen Melkeveien gjennom «Sommertrekanten» har jeg denne gangen kalibrert bildene for støy og «stacket» bildene.

Bilde 2 viser Melkeveien fra Altair i Ørnen til tuppen av halen i Skorpionen

 

Les mer: Melkeveien gjennom Altair i Ørnen

Melkeveien gjennom «Sommertrekanten»

Jeg har forsøkt å ta noen RAW bilder av Melkeveien sett fra UiA sitt studiesenter i Hellas. Det er alltid spennende å «framkalle» et RAW bilde og lete etter detaljer i bilde som ikke er synlige på skjermen. I denne bloggen tar jeg utgangspunkt i et bilde fra sommeren 2017. Bildet inneholder mye støy og det var en utfordring å få identifisert stjerne i RAW bildet. Ved hjelp av Sky Safari fant jeg ut at Melkeveien gikk gjennom «Sommertrekanten». Spørsmålet var om det er mulig å finne detaljer i Melkeveien når signal-støy forholdet er relativt lite.  Det var ikke enkelt å framheve Melkeveien og samtidig dempe den streke lys forurensningen i bildet. Jeg gjorde et forsøk, du kan lese mer om: Melkeveien gjennom Sommertrekanten v4

Bilde 7: Detaljer i Melkeveien

4

 

Kalibrering av astrobilder

I denne bloggen skal jeg bokstavelig talt tørker støv av gamle bilder. Tok et bilde av en stor solflekkgruppe 15. juli 2012, et bilde som for meg ble historisk fordi Tycho teleskopet ble for først gang koplet til kameraet Starlight Xpress. Kameraet er et CCD kamera med kjøling og 10,2 megapiksler (røde, grønne og blå). I bloggen (publisert 16.07.2012) skrev jeg at nye observasjonsrutiner var under utvikling. I disse rutinene fjerner astroprogrammet MaxIm uønsket støy fra bildene jeg tok 18. oktober 2013. Støyen i bildene kan samles i tre grupper (Flat, Dark, Bias). Bloggen går gjennom prosedyren for sammenkopling av kamera og teleskop. MaxIm har ikke utviklet driver for CCD kameraet, av den grunn ble Starlight Xpress skiftet ut og erstattet med Canon EOS 60. Bloggen viser også hvordan MaxIm eksponerer, lagrer og kalibrerer en serie av bilder automatisk. Etter bildebehandlingen reduserer MaxIm størrelsen på filene fra 16 bit til 8 bit.

Bildet 15 «sol-001L.tif» er elektronisk forstørret, tatt 18. oktober 2013 og kontrastbehandlet.

Hele bloggen finner her: Kalibrering av astrobilder

Mer om solen og solflekker

Linjeprofilen av en Solflekk

Solflekkgruppen 12. juli 2012

 

Synkronisering av Tycho-teleskopet

Dersom teleskopets ekvatoriale pol justering ikke er hundre prosent, kan det være gunstig å synkronisere seg fram til et lys svakt objekt på himmelen. Gå først til den sterkest stjernen som ligger nærmest objektet du ønsker å ta et bilde av. Benytt denne stjernen og synkroniser teleskopet. Gå deretter til objektet og start eksponerings prosessen.

Polaris i synsfeltet? Ragnar Kalleberg bak okularet

Les om Synkronisering av Tycho teleskopet

Oriontåka (M42)

Observasjon av Oriontåka 3. februar 2015

26. januar 2015 ankom UiA-teleskopet fra Tyskland etter en lekkasje i kuppelen vinteren 2014, lekkasjen førte til at elektronikken i «Drive Base» enheten ble skadet. Det var fint å få teleskopet på plass under kuppelen. I denne bloggen skal jeg vise to bilder av Orion tåka.  Det ene bildet hadde en eksponeringstid på 10 sekunder det andre en eksponeringstid på 30 sekunder.  Bildene hadde samme IOS verdi (5000).

Bilde 1a har formatet RAW Monochrome og eksponeringstid 10 sekunder

Bilde 1a inneholder 18 millioner piksler, hver piksel kan maksimalt inneholde 16384 lysverdier (14 Bit). RAW- bildene inne holder en stor mengde informasjon, hvert bilde krever en plass i PCen på 25 megabit. Vi ser de fire trapesstjernene i sentrum av tåka, det er UV-lyset fra disse stjernene som lyser opp Orion tåka.

Bilde 2a: Bilde 1a er kalibrert for Flat- og Dark støy

Bilde 2a har en mørkere bakgrunn sammenliknet med Bilde 1a, fordi lysforurensningen og den termiske støyen i kameraet er fjernet fra Bilde 1a.

Bilde 3a: Bilde 2a har fått farger vha «Process»/»Convert Color»

Bilde 3a viser fargene i Bilde 2a. Det er hydrogenet i tåka som lyser rødt. Vi kan kontrastbehandle Bilde 3a, Bilde 4a viser Orion tåka etter behandlingen, vi ser flere mørke områder, områder som består av gass og støv.

Bilde 4a: Bilde 3a er kontrastbehandlet vha «View»/»Screen Stretch Window» og» Process»/»Curves»

Ved hjelp av «Curve» verktøyet i MaxIm kan vi få fram lyset i tåka og redusere lyset i «stjerne pikslene». Bilde 4a har liten eksponeringstid, av den grunn kan vi se detaljer i området i nærheten av de fire trapesstjernene.

Bilde 5a: Bilde 4a har fått formatet «Mono»

MaxIm har endret farge pikslene til gråtoner vha kommandoen «Process»/»Convert to Mono»

Bilde 4b er tatt med en eksponeringstid på 30 sekunder, det er overraskende å oppdage hvor mye lys kontrastbehandlingen kan fremkalle i  tåka som ikke er visuelt synlig i teleskopet
Bilde 5 har samme eksponeringstid som bilde 4a.

Etter mye prøving å feiling fant jeg ut hvordan «Curves – Stretch» verktøyet reduser lysverdiene i «stjernepikslene» og øker lysverdiene i de mørke områdene. Det blå-grønne lyset i sentrum av bilde stammer fra oksygenet i tåka. Det er hydrogenet i tåka som lager det røde lyset.

Bilde 6 Orion tåka tatt med oksygen filter. Blått lys har bølgelengden 496nm. Det grønne lyset har bølgelengden 501 nm.

Hubble 2006 mosaic /Nasa (Wikimedia)