«Å sitte i amfiet en varm og mørk sommernatt med en god pute i ryggen og bare nyte stjernehimmelen er for meg en stor opplevelse.» (Sitat:Tarald)
Foto: Jan Arve Olsen UiA
Kategori: Besøk
Innlegg om besøk av observatorier
«Åpen Dag» på UiA 11.03.2015
12 fysikkeelever fra den videregående skolen i Kristiansand besøkte Tycho Brahe Observaroriet i i anledning «Åpen Dag» på UiA. De fikk se kraftige solflekker i det store UiA telelskopet. I et mindre teleskop fikk de se Solens innflytelse på hydrogengassen i kromosfæren over solflekkene.
Senere på kvelden fikk tre av elevene se den historiske dobbeltstjerne Castor i Tvillingene, stjernen som William Herschel oppdagt på slutten av 1700-tallet. De to Castorstjernene roterer rundt felles tyngdepunkt. Mer om dobbeltstjerner kommer senere.
Les litt mer (pdf)
Åtteklassinger fra Holte skole besøkte UiA laboratoriene
Fornøyde elever i D-klassen foran Saturn 8. april 2014, i alt har 94 elever fordelt på 4 klasser besøkt tre av våre laboratorier.
- Molekylærbiologi-laben: «Elevene deltok på molekylærbiologi-lab, hvor de fikk se sitt eget DNA» (v/ Vivian Kjelland).
- Hematologi-laben: «Elevene fikk tatt blodprøve av hverandre i fingeren, stryke det ut på et objektglass og, etter farging, observere egne celler i mikroskopet»( v/ Thomas Hundhausen og Margarita Milan)
- Stjerne-laben: «Elevene observerte lyset fra en glovarm spiker og lyset fra en varm hydrogengass, forsøkene viser hvordan lyset fra stjernene bringer kunnskap om Universet til Jorden (observatøren)»
Takk for besøket og velkommen tilbake!
Du kan lese mer om opplegget her.
KKG elever besøker Tycho Brahe observatoriet
30 elever fra KKG besøkte UiA 28. november 2013. Klassen til Linda G Mølland deltar i Lektor II prosjektet, et prosjekt som gir klassen anledning til å møte en lærer som har astrofysikk som spesialfelt. I den anledning fikk elevene besøke Tycho Brahe Observatoriet, de fikk se Månen og detaljer i Solens komosfære. Elevene på bildet venter på foreleseren, temaet er «Spektrallinjer avslører stjernens (kometens) kjemiske sammensetning».
Les mer om kometen Ison (pdf).
Det er gøy å få besøk og flott at dere klarte å gjennomføre observasjonene uten problemer.
Takk for besøket
Hilsen
Tarald
Justering av deklinasjonsaksen i øst-vest retning (Driftsmetoden)
Astrofysikkstudent Morten H. Urstad måler tiden det tar stjernen å bevege seg to streker nedover langs den lineære diameteren. Stjerne vil drifte nedover langs meridianen dersom teleskopets timeakse ligger øst for stedets meridian. Morten registrerte en relativ rask bevegelse nedover, denne driftshastigheten ble redusert til 1 strek pr minutt etter at teleskopets timeakse ble dreid mot vest. Driftshastigheten opphører når timekasen er sammenfallende med stedets meridianplan. Denne justeringen krever en tålmodighet og god tid.
Astrofysikkstudenten Morten H. Urstad justerer deklinasjonsaksen
Skalaen i astrookularet
Den lineære diameteren i okularets synsfelt har 50 streker (enheter). Den gule stjernen (er plassert i skjæringspunktet mellom ekvator og meridianen) beveger seg langs diameteren når teleskopet dreies rundt deklinasjonsaksen. Vi skal senere gi en metode som bestemmer hvor mange buesekunder pr sekund stjernen drifter i synsfeltet.
Uranus og 20 Cetus 4. oktober 3013 klokken 22:30
Helst skulle «den gule stjernen» både ligge på meridianen og på himmelens ekvator. Stjernen 20 Cet, ble valgt fordi den tilfredsstiller nesten den ideelle posisjonen (HA=00:0:24 og Dec= 1g4m). I stjernekartet er den «gule stjernen» blå på hvit firkant, den har en magnitude på 4,78. 20 Cet ligger i stjernebildet Hvalfisken (Cetus). Uranus ble også valgt som «gul stjerne», den var ubrukelig fordi planeten har både variabel deklinasjon og rektascensjon. Uranus drev vekk fra diagonalen.
Andre forestilling i ”Metochi Teateret” 20. juni 2013
Klokken 22:30 kom ISS (Den Internasjonale Romstasjonen) fra vest, ”kolliderte” nesten med Vega og forsvant plutselig i skyggen av Jorda. ISS ble identifisert ved hjelp av appen Sky Walk. Det var et imponerende syn.
Månen stod ” to grader øst» av Spica. Den lyste kraftig (-12 mag) og visket ut detaljene i stjernebildene, spesielt de som lå på sydhimmelen. Fortsett å lese «Andre forestilling i ”Metochi Teateret” 20. juni 2013»
«Metochi teater» på Lesbos
Mandag 17. juni klokken 22:00 starter første forestilling om stjernehimmelen i «Metochi teater» med publikum fra Universitet i Agder. Fra sin teaterstol (stein) får kollegaer fra Naturvitenskaplig Institutt se den samme stjernehimmelen som Aristoteles observerte for 2350 år siden. Hans observasjonssted var Kallonibukta, få kilometer fra Metochi. For anledningen har Instituttleder Dag Olav Andersen engasjert skuespiller Persi (Tarald Peersen) til å gi en forestilling. I pausen vil publikum få anledning til å observere den kjente kulehopen i Herkules, kalt M13, som Edmund Halley oppdaget i 1714. Alle stjernene i M13 er født i samme sky. Hopens diameter er 145 lysår og avstanden ut er 25 000 lysår.
Persi ønsker publikum tar med iPad/iPhone med appene: Star Walk (kr 23), en app som viser deg stjerner, stjernebilder, og satellitter i sanntid ved at du holder iphone eller ipad opp mot himmelen, og en lommelykt, f.eks. FlashLight (kr 7) eller Light (gratis).
Vigvoll elevene fikk observere en aktiv Sol 24. mai
Takk for besøket, velkommen som UiA-student! Elevene fikk oppleve en Sol full av flammetunger. Flammetungene er store røde gass skyer. De er synlig langs Solens rand.
Ernst Evestad, det var hyggelig du tok kontakt. Håper du syntes det var litt morro å se en aktiv Sol i lyset fra kromosfæren.
Forelesningen kan dere finne her
Elevene fra Vigvoll skole fikk se både kromosfæren og fotosfæren på Sola / 2. mai 2013
Elevene fra Vigvoll skole fikk se store solflekker og røde flammetunger i kromosfæren. Et sammendrag av informasjonen i forkant av besøket i observatoriet vil om kort tid legges ut på nettstedet. Takk for besøket.
Hilsen Tarald
14.03.2013 besøkte Åmli Skule Tycho Brahe observatoriet
Maritha Pettersen Vehus fikk se den store Oriontåka, de fire trapesstjernene og de tre stjernene på den rett linjen.
Avstanden ut til tåka er 1500 lysår. Inne i tåka finner astronomene nyfødte stjerner.
De fire trapesstjernene er «født» inne i tåken, de er i dag synlige fordi den intense strålingen har «gravd» dem fram.
Hei Tarald!
Hjertelig takk for en fin og minnerik kveld på torsdag! Det var overbegeistrede elever og foreldre som kom hjem til Åmli senere på kvelden. Det var gøy at så mange foreldre og var med. Vi kom hjem omkring kl. 2400, men det gikk bra. Den dagen kommer de sent til å glemme. Takk for god servering og den måten du tok i mot oss på. Det som fasinerte mest var nok synet av Jupiter med dens stormbelter og de fire månedene. Det var og flott å se inn i Oriontåken. Så var det mange av elevene som blei fasinerte av de høye fjella og ringfjella på Månen.
Det er veldig viktig at elever så tidlig som i 6. kl. også får oppleve slikt som dette. Det skapes nysgjerrighet i barna og det kan drive fram interesser om å studere dette videre. Så igjen mange takk!
De beste hilsner
fra 6. kl. ved Åmli skule
Aslak Eppeland, kontaktlærer
Hallo Aslak!
Takk for den fine omtalen, alltid hyggelig å ha interesserte elever, lærere og foreldre på besøk. Jeg skal forsøke å utvikle et opplegg for de elvene som ventet på tur. Hils elevene dine!