Innledning
Hallo, Emil! Takk for bildene du tok av Venus og Jupiter under konjunksjonen 2. mars 2023. De viser at du behersker både teleskopet og mobiltelefonen som kamera, og de inspirerte meg til å skrive dette innlegget på bloggen min, Verdensrommet.org. Med utgangspunkt i observasjonene dine vil jeg fortelle om teleskopets tidlige historie, forklare forskjellen mellom Galileis og Keplers teleskopkonstruksjoner og se nærmere på hvordan lysåpning, forstørrelse og synsfelt påvirker det vi kan observere. Deretter undersøker jeg bildene av Jupiter og de fire galileiske månene, før jeg forklarer hva en konjunksjon er, hvordan den kan fotograferes, og hvorfor Venus og Jupiter ser ut til å stå så nær hverandre på himmelen.
Teleskopets historie
Teleskopets historie begynner tidlig på 1600-tallet. En kjent fortelling beskriver hvordan to gutter i 1608 oppdaget at en vindhane på et kirkespir så større ut når de holdt to brilleglass etter hverandre og så gjennom dem. Oppdagelsen skal ha blitt gjort i verkstedet til den nederlandske optikeren Hans Lippershey. Det er uklart om guttene var barna hans eller tilfeldige kunder, men hendelsen knyttes ofte til den tidlige utviklingen av teleskopet.
Galileo Galilei bygde sitt første teleskop med utgangspunkt i oppdagelsen som ble gjort hos den nederlandske optikeren. Han var ikke den første som tok i bruk det nye instrumentet, men han var den første som publiserte astronomiske observasjoner utført med teleskop. Teleskopet han brukte i 1609, hadde en lysåpning på 3 cm og en forstørrelse på 20 ganger. Objektivet var en samlelinse, mens okularet nærmest øyet var en spredelinse. Med dette instrumentet observerte Galilei blant annet kratere og fjell på Månen, mørke flekker på Sola, de fire største månene rundt Jupiter i januar 1610 og Venus’ faser høsten samme år.
Fortsett å lese «Venus og Jupiter i konjunksjon 2. mars 2023»