Kategori: Observasjon

Tycho krateret påsken 2019

På langfredag kveld fikk jeg se måneoppgangen fra hyttevinduet på Hovden. Teleskopet og kameraet i okularholderen var ferdig montert i stua og klar for mitt første månebilde.

Teleskopets synsfelt er 65 bueminutter og forstørrelsen er 48X. På langfredag hadde Månen en tilsynelatende størrelse på 32,4 bueminutter. Det ville med andre ord være plass til 2 måner i synsfeltet.

På langfredag erstattet jeg okularet med kameraet Meade PLI-G. Kameraet tar bildet av Månen i primærfokus. Sensoren gir et bilde av Månen på skjermen som har mindre utstrekning og større forstørrelse. Utstrekningen av bildet er (16,5 x 13,8) bueminutter ifølge SkyMap kalkulatoren. Beregningene baserer seg på teleskopets brennvidde (1250mm) og størrelsen på sensoren (6,18mm x 5,85 mm). Sensoren er av typen Sony IMX 178 CMOS.
Fortsett å lese «Tycho krateret påsken 2019»

Delta Cephei, prototypen for en Cepheid variabel stjerne

Polaris ligger midt i bildet. Store Bjørn ligger vest Polaris 10 september 2018 klokken 22.27. Sydøst for Polaris ser vi Kassiopeia rett over tretoppene (51s, ISO 1000 f/4,5, f=10mm). Den sterkeste stjerna nordøst av Polaris og rett vest for den røde stjerna er Alpha Cephei. Delta Cephei, prototypen for en Cepheid variabel stjerne, ligger i høyre kant av bilde, rett sydøst for to den røde stjernene.

Det var John Goodricke (1784), en unge døv engelske astronomen, han undersøkte flere variable stjerner med periodiske lyskurver. Disse stjernene ble kalt for Cepheide variable stjerner fordi prototypen (Delta Cephei hadde en periode på 5 dager og en magnetudeforandring fra 3,7 til 4,5) ble oppdaget av Goodicke i stjernebilde Cephei. Han døde bare 22 år gammel av lungebetennelse. Fortsett å lese «Delta Cephei, prototypen for en Cepheid variabel stjerne»

Astrofotografering på Metochi – Roterende stjernebilder

Stjernene i synsfeltet roterer mot klokka rundt Polaris. Bildet har en eksponeringstid på 30 minutter. Til venstre i bildet ser vi Store bjørn. De to øverste stjernebuene (midt i bildet) er Dragens to øyne, den høyre stjernebuen er Etanin, den er litt rødlig fordi overflatetemperaturen er bare 4000 Kelvin. Polaris er i sentrum av bildet. Den gule stjernebuen nordvest for Polaris er den sterkeste stjerna i Lille bjørn Karlsvogna. Den lange blå buen i høyre hjørne er Deneb i stjernebildet Svanen

Vi kan endre på kontrasten i bildet, sirkelbuene blir lysere og Melkevein kommer til syne i høyre delen av bildet.
Fortsett å lese «Astrofotografering på Metochi – Roterende stjernebilder»

Opplev Merkur passasjen 09.05.2016

Bildet viser Solens fotosfære 8. mai 2016, vi ser en stor solflekk (2542) og syd for denne en liten sirkulær flekk (NASA/Soho). 9. mai vil Merkur framstå som en liten mørk sirkulær prikk, omtrent som den lille flekken syd for den store solflekken. Fortsett å lese «Opplev Merkur passasjen 09.05.2016»

Aktiviteten på smart telefonen kan «reflekteres» til PC skjerm og projektor

SkySafari-appen viser stjernehimmelen over Metochi 4. juli klokken 23:00. Vi ser datamaskinens skrivebord i “bakgrunnen” og stjernehimmelen i «forgrunnen».  Vi kan fjerne symbolene på skrivebordet dersom det er ønskelig.  Hvordan er det mulig å strømme informasjon fra en mobil telefonen til PC-skjermen og videre til en projektor?  For det første trenger programmet «Reflektor 2» installert på PC og appen «Director» installert på mobiltelefonen. «Reflektor 2» og «Director» lastes ned fra nettet, lisenskoden blir tilsendt når regningen er betalt, den er på omtrent kr 130. Vi må sørge for at både datamaskinen og smart telefonen er koplet til samme internettadresse. Ønsker vi å vise stjernekartet til en stor gruppe, er det smart å overføre data PC-skjermen til en projektor. Da må PC og projektor ha samme tilkoplingskontakter (USB, VGA, HDMI).
Fortsett å lese «Aktiviteten på smart telefonen kan «reflekteres» til PC skjerm og projektor»

Helskyggen treffer sentrum av Tycho krateret klokken 3:43:25 28.09.2015

Bilde 7: Tycho krateret ligger delvis i halvskyggen klokken 03:42:56, 29 sekunder senere treffer helskyggen sentrum av krateret (Bilde 10 i vedlegget). 55 sekunder senere ligger hele krateret i helskyggen (Bilde 9 i vedlegget). Krateret ble synlig i halvskyggen når alle pikslene med lys-verdi større enn 1000 ble «farget» hvitt. Fotometriske målinger av lyset i hel-skyggen visere at piksler med mindre lys-verdi enn 150 ligger i helskyggen.

Tidsskriftet SKY&TELESCOPE (september 2015) vil at amatørastronomene skal notere tiden helskyggen passer de største kratrene på Månen og sende tidspunktene til Roger Sinnott, hans emailadresse er: rsinnott@post.harvard.edu Fortsett å lese «Helskyggen treffer sentrum av Tycho krateret klokken 3:43:25 28.09.2015»