Venuspassasjen 2004
Venuspassasjen 2012
Alle kategoriene

Bildet viser Solens fotosfære 8. mai 2016, vi ser en stor solflekk (2542) og syd for denne en liten sirkulær flekk (NASA/Soho). 9. mai vil Merkur framstå som en liten mørk sirkulær prikk, omtrent som den lille flekken syd for den store solflekken.

Merkur treffer fotosfæren klokken 13:12 , planeten beveger seg vekk fra Solen klokken 20:40, hele pasasjen varer omtrent 7,5 timer.

I motsetning til Venuspassasjen kan ikke Merkurpassajen observeres med det blotte øyet, vi må ta i bruk Tycho Brahe teleskopene i observatoriet på toppen av realfagbygget. Observatoriet er åpent under hele passasjen.

Vi vil benytte anledningen til å hedre de gamle astrnomene som jaktet på Merkur og Venus i perioden fra 1572 til 1641, jeg tenker på Tycho Brahe , Johannes Kepler, Galileo Galilei og Jeremiah Horrocks. Horrocks ble beskrevet av Isaac Newton (1643-1727) som et teoretisk geni, han begynte å studere ved Cambridge bare 13 år gammel. Han fant ikke det faglige miljøet han ønsket og forlot universitet 17 år gammel  og begynte å studere astronomi på egenhånd. Han gransket Rudolphine tabellen, tabellen som Kepler publiserte i 1627. Han leste om Mrkurpassasjen og Venuspassasjen som Kepler varslet skulle komme i 1631. Feilene han fant i tabellene til Kepler inspirete han til økt innsats og han ble oppmerksom på at Venus ville passere foran solskiven i 14. desember 1639. Denne passasjen hadde ikke Kepler varslet. «En guddommelig kraft rev skyene vekk, jeg kunne fortsette mine observasjoner. Jeg fikk se det jeg ønsket aller mest, en perfekt sirkulær mørk flekk. Ikke i tvil, det var skyggen av planeten jeg har brukt alle mine krefter på å finne» (Jeremiah Horrocks). Horrocks døde bare 21 år gammel.

Johannes Kepler fikk planetobservasjonene til Tycho Brahe som døde 1601,  Observasjonene viste at Merkur skulle passere foran solskiven 27. mai 1607. Kepler benyttet et «Pin-hole teleskop»  og oppdaget en mørk flekk på Sola. Kepler trodde først flekken var Merkur, men han fant senere ut at flekken var en solflekk. Kepler fikk ikke bekreftet sin teori, men han var den første som fikk gleden av å observere en solflekk av den typen vi ser på bildet over. i 1609 rettet Galileo Galilei sitt nye teleskop for første gang mot himmelen og Sola, Han oppdaget at Sola hadde flekker og at den mørke flekken som Kelper trodde var Merkur måtte være en solflekk.

Det er mange som mener at astronomien som vitenskap startet med den danske stjerneforskeren Tycho Brahe. Tycho Brahe ble kjent i Europa etter oppdagelsen av en ny stjerne på himmelen 11. november 1572. Denne oppdagelsen førte til en stor forskningsaktivitet på øya Ven rett utenfor København, det var Fedrik 2, far til Kristian kvart, grunnleggeren av Kristiansand som betalte regninga. Tycho Brahe konstruerte instrumentene og observerte plant posisjonene med stor nøyaktighet. Det var dette observasjonmaterialet som havnet i Rudolphine tabellen som Kepler publiserte i 1627 og som Horrocks brukte da han bregnet seg fram til både Venus- og Merkur passasjene som skulle komme.

Jeg må avslutte denne korte historiske oversikten med Isaac Newton han ble født 2 år etter Jeremiah Horrocks døde. Newton tok utgangspunkt i observasjonene til Horrocks og Kepler og fant den fysiske teorien bak observasjonene. Da tenker jeg på de tre lovene til Newton som er pensum i grunnskolen og Newtons generalisering av Keplers lover. En fantastisk teori som vi kan kalle «byggmesteren» av verdensrommet.

UiA har oppkalt sitt observatorium etter Tycho Brahe, «Astronomien som vitenskap startet på øya Ven» .

I dag 9. mai er alle teleskopene i verden rettet mot  Solen og Merkurs skygge på solskiven. Planet passasjer er fremdeles av stor interesse fordi astronomene har funnet planeter som passerer for stjerne langt ute i verdensrommet. Astronomene kaller disse planeten for eksoplaneter. Astronomene har nylig funnet «kalde» stjerne som har planeter som likner Jorden og som ligger i bebolig sone. Dette er spennende forskning!

Tarald Peersen/UiA