Polaris ligger midt i bildet. Store Bjørn ligger vest Polaris 10 september 2018 klokken 22.27. Sydøst for Polaris ser vi Kassiopeia rett over tretoppene (51s, ISO 1000 f/4,5, f=10mm). Den sterkeste stjerna nordøst av Polaris og rett vest for den røde stjerna er Alpha Cephei. Delta Cephei, prototypen for en Cepheid variabel stjerne, ligger i høyre kant av bilde, rett sydøst for to den røde stjernene.
Det var John Goodricke (1784), en unge døv engelske astronomen, han undersøkte flere variable stjerner med periodiske lyskurver. Disse stjernene ble kalt for Cepheide variable stjerner fordi prototypen (Delta Cephei hadde en periode på 5 dager og en magnetudeforandring fra 3,7 til 4,5) ble oppdaget av Goodicke i stjernebilde Cephei. Han døde bare 22 år gammel av lungebetennelse.
Henrietta Sawn Leavitt (Harvard College Observatoriet) oppdaget (1912) Cepheide variable stjerner har en kjent sammenheng mellom periode og luminositet (energien som stjernen sendes ut). Astronomene kan finne avstanden ut til stjerne når luminositeten er kjent. Edwin Hubble oppdaget en cepheide stjerne i Andromeda galaksen (1925). Han fant perioden, stjernens luminositet og bestemte avstanden ut til tåken. Målingene til Hubble var usikre, men sikre nok til å antyde at Andromeda tåken måtte ligge utenfor vår Melkeveien. I 1934 hadde Hubble funnet avstanden ut til 32 galakser.
Tåkeflekker på stjerne himmelen har interessert mange astronomer. En av disse var William Herschel, astronomen som oppdaget Uranus i 1781. Herschel en klynge av tåkeflekker i stjernebildet Jomfruen. Filosofen William Kant som også levde på denne tiden, mente at disse tåkeflekkene kunne være en samling med stjerner utenfor Melkeveien