Forfatter: Tarald Peersen

«Metochi teater» på Lesbos

Mandag 17. juni klokken 22:00 starter første forestilling om stjernehimmelen i «Metochi teater» med publikum fra Universitet i Agder. Fra sin teaterstol (stein) får kollegaer fra Naturvitenskaplig Institutt se den samme stjernehimmelen som Aristoteles observerte for 2350 år siden.  Hans observasjonssted var Kallonibukta, få kilometer fra Metochi. For anledningen har Instituttleder Dag Olav Andersen engasjert skuespiller Persi (Tarald Peersen) til å gi en forestilling. I pausen vil publikum få anledning til å observere den kjente kulehopen i Herkules, kalt M13, som Edmund Halley oppdaget i 1714. Alle stjernene i M13 er født i samme sky. Hopens diameter er 145 lysår og avstanden ut er 25 000 lysår.

Utsikten fra «Metochi teater». Stativet er plassert på scenen.

Persi ønsker publikum tar med iPad/iPhone med appene: Star Walk (kr 23), en app som viser deg stjerner, stjernebilder, og satellitter i sanntid ved at du holder iphone eller ipad opp mot himmelen, og en lommelykt, f.eks. FlashLight (kr 7) eller Light (gratis).

Vigvoll elevene fikk observere en aktiv Sol 24. mai

Takk for besøket, velkommen som UiA-student! Elevene fikk oppleve en Sol full av flammetunger. Flammetungene er store røde gass skyer. De er synlig langs Solens rand.

Ernst Evestad, det var hyggelig du tok kontakt. Håper du syntes det var litt morro å se en aktiv Sol i lyset fra kromosfæren.

Forelesningen kan dere finne her

Elevene fra Vigvoll skole fikk se både kromosfæren og fotosfæren på Sola / 2. mai 2013

Elevene fra Vigvoll skole fikk se store solflekker og røde flammetunger i kromosfæren. Et sammendrag av informasjonen i forkant av besøket i observatoriet vil om kort tid legges ut på nettstedet. Takk for besøket.

Her kommer sammendraget.

Hilsen Tarald

Levende bilder av Månen på PC-skjerm

Meade teleskopet (16″) sender bildet av Månen til kameratets (Canon EOS 60Da) sensorbrikke. Bildet overføres direkte til PC skjermen(23″) via HDMI-kabelen. Sentralt i bildet til venstre ser vi Platonkrateret, diameteren er 101 km. Krateret er 3,5 milloner år gammelt. Nederst til venstre ser vi Archimedeskrateret. Programmet «Virtual Moon Atlas» (http://ap-i.net/avl) er et bra verktøy, programmet er gratis og lett å bruke: Klikk på krateret og navnet står på skjermen.

Fortsett å lese «Levende bilder av Månen på PC-skjerm»

Solens kromosfære – et nytt forsøk

Bildet er tatt 20. april 2013 klokken 12:47:29. Denne gangen har vi benytte Canon EOS 60Da, et spesialkamera for astrofotografering. Sammenliknet med EOD D60, har dette kameratet større følsomhet (X3) i den infrarøde delen av spekteret. Eksponeringstiden er 1/13 sekund og ISO-verdien er 230.

Fortsett å lese «Solens kromosfære – et nytt forsøk»

«Påskeegget» Pan Starrs sier takk for denne gang

«Påskeegget» Pan Starrs en komet som nå har rundet Solen og er på vei ut mot Oorts skyen. Bildet viser kometkjernen og komethalen. Kjernen er en «skitten snøball» og har en diameter på 20 km. Komethalen består av ispartikler som reflekterer sollyset. I dag er avstanden til Kometen 1,23 astronomiske enheter. En astronomisk enhet er 150 millioner km, dvs. avstanden fra Jorden til Solen. Kometen beveger seg høyere og høyere på himmelen og ligger nå vest av Pegasus firkanten på sin vei mot Andromeda galaksens posisjon på himmelen. Den kan være vanskelig å finne på grunn av lysforurensning og den lyse vesthimmelen etter solnedgangen. Fortsett å lese ««Påskeegget» Pan Starrs sier takk for denne gang»

AiA foredraget 19.03.2013 «Den astronomiske enheten gjennom 400 år»

Historien har vist at det var Professor Thomas Hornsby fant (1771) den beste verdien for den astronomiske enheten etter passasjen i 1769. Resultatet (150 700 000 km) baserer seg på 5 rapporter. I forhold til IAU verdien (1976) er den omtrent 100 000 km for stor.

Tabellen viser at Marsparallaksen observert av David Gill (1877) gav et resultat som var det samme som Hornsby (150 700 000 km).  Venuspassasjene i 1874 og 1882 gav ingen ny kunnskap om den astronomiske enheten. Fortsett å lese «AiA foredraget 19.03.2013 «Den astronomiske enheten gjennom 400 år»»

14.03.2013 besøkte Åmli Skule Tycho Brahe observatoriet

Maritha Pettersen Vehus fikk se den store Oriontåka, de fire trapesstjernene og de tre stjernene på den rett linjen.

Avstanden ut til tåka er 1500 lysår. Inne i tåka finner astronomene nyfødte stjerner.

De fire trapesstjernene er «født» inne i tåken, de er i dag synlige fordi den intense strålingen har «gravd» dem fram.

Hei Tarald!

Hjertelig takk for en fin og minnerik kveld på torsdag! Det var overbegeistrede elever og foreldre som kom hjem til Åmli senere på kvelden. Det var gøy at så mange foreldre og var med.  Vi kom hjem omkring kl. 2400, men det gikk bra. Den dagen kommer de sent til å glemme. Takk for god servering og den måten du tok i mot oss på. Det som fasinerte mest var nok synet av Jupiter med dens stormbelter og de fire månedene. Det var og flott å se inn i Oriontåken. Så var det mange av elevene som blei fasinerte av de høye fjella og ringfjella på Månen.
Det er veldig viktig at elever så tidlig som i 6. kl. også får oppleve slikt som dette. Det skapes nysgjerrighet i barna og det kan drive fram interesser om å studere dette videre. Så igjen mange takk!

De beste hilsner

fra 6. kl. ved Åmli skule

Aslak Eppeland, kontaktlærer

Hallo Aslak!

Takk for den fine omtalen, alltid hyggelig å ha interesserte elever, lærere og foreldre på besøk. Jeg skal forsøke å utvikle et opplegg for de elvene som ventet på tur. Hils elevene dine!

Kometen Pan Starrs over Kristiansand?

Kometens posisjon over Kristiansand 12. mars 2013 klokken 1900. Månen nettopp har passert Sola, den står i vest (270 grader). Pilspissen viser posisjonen til Pan Starrs kl 1900 12. mars. 12. mars gikk Solen ned klokken 18: 24. Legg merke til Pegasus firkanten. Kometen vil bevege seg mot Andromeda parallelt med den ene siden i firkanten, denne siden går gjennom stjernene gamma og alfa. Lysstyrken vil avtar fordi kometen har passert Solen. Det kan bli spennende å følge kometen framover.

Fortsett å lese «Kometen Pan Starrs over Kristiansand?»

Finjustering av solteleskopet

Foto av sola viser to markerte flammetunger (engelsk: spicules)

Vi eksperimenterer med å ta bilder fra det vi ser i solteleskopet. Gode bilder krever gode observasjonsforhold, nøyaktig fokusering og at filteret er riktig justert.

Det røde lyset som vi ser på bildet er hydrogenet i kromosfæren. Hydrogen sender ut rødt lys når elektronet hopper fra bane 3 til bane 2. Lyset som treffer webkameraet har en bølgelengde på 656,28nm (usikkerheten er 0,05nm). Fortsett å lese «Finjustering av solteleskopet»