Foto av sola viser to markerte flammetunger (engelsk: spicules)
Vi eksperimenterer med å ta bilder fra det vi ser i solteleskopet. Gode bilder krever gode observasjonsforhold, nøyaktig fokusering og at filteret er riktig justert.
Det røde lyset som vi ser på bildet er hydrogenet i kromosfæren. Hydrogen sender ut rødt lys når elektronet hopper fra bane 3 til bane 2. Lyset som treffer webkameraet har en bølgelengde på 656,28nm (usikkerheten er 0,05nm). Fortsett å lese «Finjustering av solteleskopet»
Tre av deltakerne, fra venstre: Lorentz Juell Bøksle Gjessing, Martine Hille og Amanda Lillesund
Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) og UIA har etablert et Lektor II – samarbeid innenfor naturfag (Vg 1). Prosjektet har fått tittelen «Elektromagnetisk Stråling fra Verdensrommet». Prosjektet ble gjennomført 28. november 2012, i alt deltok 30 elever fra KKG (klasse 1 STB).
Tre av deltakerne, fra venstre: Lorentz Juell Bøksle Gjessing, Martine Hille og Amanda Lillesund
Lektor II – ordningen er et nasjonalt program. I skoleåret 2012/2013 deltar omtrent 160 skoler i prosjektet, Agder har 15 deltakere.
Samarbeidspartene har inngått følgende intensjonsavtale:
Gi elevene økt læringsutbytte i realfagene
Bidra til økt rekruttering mellom skole og næringsliv
Utvikle relasjoner mellom skole og arbeidsliv
UiA er glad for å kunne bidra i dette samarbeidet. Vi håper at kunnskap om Verdensrommet og et besøk i Tycho Brahe observatoriet kan fremme interessen for naturfaget og gi økt rekruttering til våre realfagstudier.
Vi har over lengre tid hatt problemer med teleskopets poljustering. Vi har ikke har mulighet for justering av ekvatorialvinkelen (horisontalnivået) og azimuthvinkelen (øst/vest retningen). En korrekt utgangsstilling (home position) er avgjørende for en rask lokalisering objektene på himmelen. Skal besøkstjenesten fungere optimalt må vi raskt finne fram til stjernene. Fotografering med lange eksponeringstider krever også korrekt utgangsstilling. Firmaet OPS Mekanisk har funnet en løsning for oss.
Starry Night viser øyeblikket månen Io går inn i Jupiter skyggen, klokken 22:41 25. oktober 2012.
Vi ser også månen Callisto. Jupiter har fire måner som går i bane rundt Jupiter innenfor Io-banen. Tre av disse vises på bildet (Metis (m=17,46), Thebe (15,67), Adrastea (14,06)). Den fjerde Amaltea (m=14,06), den ligger utenfor bildet i sydøstlig retning.
Studentene fikk oppleve denne måneformørkelse på Jupiter, en litt spesiell begivenhet.
Skolen som ble trukket ut i år er Hesnes Montessoriskole fra Grimstad. Universitetet i Agder kunne tilby de 12 elevene et innholdsrikt program fra klokken 16.00 på onsdag ettermiddag til klokken 08.30 på torsdag. De vil bli møtt med fanfare (Magnus Malmedal Drågen) og ønsket velkommen av Kjell Tybring Andresen. Kl.16.15 vil elevene bli fulgt til Institutt for folkehelse…, hvor de fikk servert middag sammen. Besøket her ble avsluttet på kjøkkenet, her fikk de lage sin egen kveldsmat (rundstykker). Deretter tente elevene hodelyktene og gikk til Agder naturmuseum, etter kveldsmaten overtok Institutt for naturvitenskap. En gruppe tro til stjernelaben og en gruppe til flåttlaben. Kl. 22.00 kunne Institutt for helse- og sykepleievitenskap tilby overnatting i sykehussenger.
Elever fra Hesnes Montessori skole i Grimstad fikk se Astronomi utstillingen på UiA, fra venstre Skage Michalsen, Andreas Juliussen, Felix Fabricius og Halvard Erlandsen
Elevene fikk oppleve et enkelt planetarium (stjernekart). Stjernekartet viste Sommertrekanten mot syd på høsthimmelen over Sørlandet. Stjernekartet viste elevene veien til Ringtåke og Vindmøllegalaksen, to kjente himmellegemer som de dessverre ikke fikk oppleve i virkeligheten på grunn av dårlig vær. Stjernekartet viste også veien til Kassiopeia og posisjonen i stjernebildet Tycho Brahe oppdaget den «nye stjernen», en oppdagelse som førte til ny kunnskap om Universet. På stjernelaben snakket vi om nordlys, solflekker og solvind. De fikk se bilder av nordlys over Kristiansand som lærerstudenter på UiA tok våren 2012.
Den tyske astronomen Gustav Witt (1866-1946) og hans assistent Felix Linke oppdaget i 14. august 1898 et svakt objekt på en fotografisk plate. Objektet fikk navnet Planet DQ og fikk senere fikk navnet Eros 433. Eros var en av mange asteroider som astronomene hadde oppdaget på 1800-tallet, den første fikk navnet Ceres 1 og ble allerede oppdaget i 1801. Eros var en liten asteroide som fikk stor betydning fordi den en gang hvert 37 år kom nærmere Jorden enn både Mars og Venus.
Den amerikanske astronomen Simon Newcomb var en av mange astronomer som mente at det ikke var riktig av den amerikanske Kongressen å bevilge 85 000 dollar til observasjon av Venus i 1882. Newcomb mente at Venuspassasjen som metode ikke gav godt nok resultat. Til tross for denne uenigheten ble han leder av den amerikanske ekspedisjonen til Sør-Afrika. Newcomb møtte den engelske astronomen David Gill i Cap Town. Gill hadde vært i Sør Afrika en god stund, ledet arbeidet ved Cap Observatoriet fra 1879 til 1907. Gill hovedoppgave var heliometriske parallakse observasjoner av stjerner.
Bildet er tatt søndag 15. juli 2012. Vi ser den store flekkgruppen (1520) og flere mindre grupper i bakgrunnen. Et historisk CCD bilde fordi Tycho Brahe Observatoriets nye teleskop er benytt for første gang. Nye observasjonsrutiner er under utvikling, det er vårt ønske at bildene etter hvert skal få bedre kvalitet. Kameraet er av typen Starlight Xpress med 10,2 megapiksler. CCD brikken har kjøling og «røde, grønne og blå piksler». Brikken har en geometrisk dimensjon på 23,4mm x 14,9 mm.
Targeir Attestog tok dette bilde av Venus. Han holdt kameratelefonen, en Sony Ericsson K800, bak Meade-teleskopets okular. «Eg hadde flaks som klarte å halde det riktig ved teleskopet.» (sitat Targeir).
På taket til realfagsbygget var på det meste 12-15 mennesker samtidig. Alle ville ha en titt i teleskopet, og smilene kom fort etter synet av Venus foran Sola. Mange flotte bilder ble tatt i det fine været fra soloppgang til 4. kontakt kl 06:54:33.
Se en liten film (1 min. 18. sek.) som viser bilder fra aktivitetene på Tycho Brahe Observatoriet:
11. November 1572 skjedde det en stor begivenhet på himmelen: En klar stjerne viste seg plutselig i stjerne bildet Kassiopeia. Den lyste sterkere enn Venus, og 18 måneder senere forsvant den. Denne begivenheten førte til at de gamle ideene, helt fra Platon og Aristoteles tid, om at himmelen er permanent og uforanderlig ble tatt opp til diskusjon. Tycho Brahe satt i gang parallaksemålinger av den nye stjernen. Han fant ikke parallakse (definisjon) og konkluderte at stjernen måtte ligge langt unna Jorden. Det var denne oppdagelsen som førte til at Fredrik II (1532-1588), Kongen av Danmark, gav penger til et nytt observatorium på øya Ven, utenfor København.
