Forfatter: Tarald Peersen

Lektor II prosjektet: «Elektromagnetisk stråling fra verdensrommet»

Tre av deltakerne, fra venstre: Lorentz Juell Bøksle Gjessing, Martine Hille og Amanda Lillesund

Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) og UIA har etablert et Lektor II – samarbeid innenfor naturfag (Vg 1). Prosjektet har fått tittelen «Elektromagnetisk Stråling fra Verdensrommet». Prosjektet ble gjennomført 28. november 2012, i alt deltok 30 elever fra KKG (klasse 1 STB).

Tre av deltakerne, fra venstre: Lorentz Juell Bøksle Gjessing, Martine Hille og Amanda Lillesund

Lektor II – ordningen er et nasjonalt program. I skoleåret 2012/2013 deltar omtrent 160 skoler i prosjektet, Agder har 15 deltakere.

Samarbeidspartene har inngått følgende intensjonsavtale:

  1. Gi elevene økt læringsutbytte i realfagene
  2. Bidra til økt rekruttering mellom skole og næringsliv
  3. Utvikle relasjoner mellom skole og arbeidsliv

UiA er glad for å kunne bidra i dette samarbeidet. Vi håper at kunnskap om Verdensrommet og et besøk i Tycho Brahe observatoriet kan fremme interessen for naturfaget og gi økt rekruttering til våre realfagstudier.

Her kommer undervisningsopplegget.

Nytt regulerbart fundament

Vi har over lengre tid hatt problemer med teleskopets poljustering. Vi har ikke har mulighet for justering av ekvatorialvinkelen (horisontalnivået) og azimuthvinkelen (øst/vest retningen). En korrekt utgangsstilling (home position) er avgjørende for en rask lokalisering objektene på himmelen. Skal besøkstjenesten fungere optimalt må vi raskt finne fram til stjernene. Fotografering med lange eksponeringstider krever også korrekt utgangsstilling. Firmaet OPS Mekanisk har funnet en løsning for oss.

Fortsett å lese «Nytt regulerbart fundament»

Måneformørkelse på Jupiter 25.10.2012

Starry Night viser øyeblikket månen Io går inn i Jupiter skyggen, klokken 22:41 25. oktober 2012.

Vi ser også månen Callisto. Jupiter har fire måner som går i bane rundt Jupiter innenfor Io-banen. Tre av disse vises på bildet (Metis (m=17,46), Thebe (15,67), Adrastea (14,06)). Den fjerde Amaltea (m=14,06), den ligger utenfor bildet i sydøstlig retning.

Studentene fikk oppleve denne måneformørkelse på Jupiter, en litt spesiell begivenhet.

Fortsett å lese «Måneformørkelse på Jupiter 25.10.2012»

Hestnes Montessori skole besøker Tycho Brahe Observatoriet 26.09.2012

Forskningsdagene høsten 2012 – «En natt på Campus», onsdag 26 – torsdag 27. september.

Skolen som ble trukket ut i år er Hesnes Montessoriskole fra Grimstad. Universitetet i Agder kunne tilby de 12 elevene et innholdsrikt program fra klokken 16.00 på onsdag ettermiddag til klokken 08.30 på torsdag. De vil bli møtt med fanfare (Magnus Malmedal Drågen) og ønsket velkommen av Kjell Tybring Andresen. Kl.16.15 vil elevene bli fulgt til Institutt for folkehelse…, hvor de fikk servert middag sammen. Besøket her ble avsluttet på kjøkkenet, her fikk de lage sin egen kveldsmat (rundstykker).  Deretter tente elevene hodelyktene og gikk til Agder naturmuseum, etter kveldsmaten overtok Institutt for naturvitenskap. En gruppe tro til stjernelaben og en gruppe til flåttlaben. Kl. 22.00 kunne Institutt for helse- og sykepleievitenskap tilby overnatting i sykehussenger.

Elever fra Hesnes Montessori skole i Grimstad fikk se Astronomi utstillingen på UiA, fra venstre Skage Michalsen, Andreas Juliussen, Felix Fabricius og Halvard Erlandsen

 

Elevene fikk oppleve et enkelt planetarium (stjernekart). Stjernekartet viste Sommertrekanten mot syd på høsthimmelen over Sørlandet. Stjernekartet viste elevene veien til Ringtåke og Vindmøllegalaksen, to kjente himmellegemer som de dessverre ikke fikk oppleve i virkeligheten på grunn av dårlig vær. Stjernekartet viste også veien til Kassiopeia og posisjonen i stjernebildet Tycho Brahe oppdaget den «nye stjernen», en oppdagelse som førte til ny kunnskap om Universet. På stjernelaben snakket vi om nordlys, solflekker og solvind. De fikk se bilder av nordlys over Kristiansand som lærerstudenter på UiA tok våren 2012.

Les mer opp opplegget på stjernelaben

Eros i opposisjon januar 1931 – parallaksemålinger

Den tyske astronomen Gustav Witt (1866-1946) og hans assistent Felix Linke oppdaget i 14. august 1898 et svakt objekt på en fotografisk plate.  Objektet fikk navnet Planet DQ og fikk senere fikk navnet Eros 433. Eros var en av mange asteroider som astronomene hadde oppdaget på 1800-tallet, den første fikk navnet Ceres 1 og ble allerede oppdaget i 1801. Eros var en liten asteroide som fikk stor betydning fordi den en gang hvert 37 år kom nærmere Jorden enn både Mars og Venus.

Fortsett å lese «Eros i opposisjon januar 1931 – parallaksemålinger»

Venuspassasjen 06.12.1882

Den amerikanske astronomen Simon Newcomb var en av mange astronomer som mente at det ikke var riktig av den amerikanske Kongressen å bevilge 85 000 dollar til observasjon av Venus i 1882. Newcomb mente at Venuspassasjen som metode ikke gav godt nok resultat. Til tross for denne uenigheten ble han leder av den amerikanske ekspedisjonen til Sør-Afrika. Newcomb møtte den engelske astronomen David Gill i Cap Town. Gill hadde vært i Sør Afrika en god stund, ledet arbeidet ved Cap Observatoriet fra 1879 til 1907.  Gill hovedoppgave var heliometriske parallakse observasjoner av stjerner.

Fortsett å lese «Venuspassasjen 06.12.1882»

Solflekkgruppen som gav kraftig utbrudd 12.07.2012

Bildet er tatt søndag 15. juli 2012. Vi ser den store flekkgruppen (1520) og flere mindre grupper i bakgrunnen.  Et historisk CCD bilde fordi Tycho Brahe Observatoriets nye teleskop er benytt for første gang. Nye observasjonsrutiner er under utvikling, det er vårt ønske at bildene etter hvert skal få bedre kvalitet. Kameraet er av typen Starlight Xpress med 10,2 megapiksler. CCD brikken har kjøling og «røde, grønne og blå piksler». Brikken har en geometrisk dimensjon på 23,4mm x 14,9 mm.

 

Fortsett å lese «Solflekkgruppen som gav kraftig utbrudd 12.07.2012»

Aktiviteter under venuspassasjen 2012

Targeir Attestog tok dette bilde av Venus. Han holdt kameratelefonen, en Sony Ericsson K800, bak Meade-teleskopets okular. «Eg hadde flaks som klarte å halde det riktig ved teleskopet.» (sitat Targeir).

På taket til realfagsbygget var på det meste 12-15 mennesker samtidig. Alle ville ha en titt i teleskopet, og smilene kom fort etter synet av Venus foran Sola. Mange flotte bilder ble tatt i det fine været fra soloppgang til 4. kontakt kl 06:54:33.

Se en liten film (1 min. 18. sek.) som viser bilder fra aktivitetene på Tycho Brahe Observatoriet:

Les også kommentarer til de samme bildene.

Takk til de tre stjernestudentene som stod for gjennomføringen av arrangementet:
Shuvo Mahmuda, Morten Morvik og Gard Inge Rosvold.

Neste venuspassasje som er synlig fra Kristiansand er i desember 2125.

Det var på øya Ven i Øresund det begynte

11. November 1572 skjedde det en stor begivenhet på himmelen: En klar stjerne viste seg plutselig i stjerne bildet Kassiopeia. Den lyste sterkere enn Venus, og 18 måneder senere forsvant den. Denne begivenheten førte til at de gamle ideene, helt fra Platon og Aristoteles tid, om at himmelen er permanent og uforanderlig ble tatt opp til diskusjon. Tycho Brahe satt i gang parallaksemålinger av den nye stjernen. Han fant ikke parallakse (definisjon) og konkluderte at stjernen måtte ligge langt unna Jorden. Det var denne oppdagelsen som førte til at Fredrik II (1532-1588), Kongen av Danmark, gav penger til et nytt observatorium på øya Ven, utenfor København.

Bilde av Tycho Brahe
Adelsmannen Tycho Brahe (1546-1601)
Fortsett å lese «Det var på øya Ven i Øresund det begynte»

Venuspassasjen 09.12.1874

Astronomene begynte å tvile på parallaksemetoden til Halley. Mange mente at det er ikke mulig å bestemme parallaksen med en nøyaktighet på 0,01 buesekund.

Til tross for denne tvilen dro flere ekspedisjoner av sted, samt at de stasjonære observatoriene forberedte seg på observasjoner av passasjen. Fotografiet var en ny teknisk oppfinnelse. I 1874-passasjen tok observatørene bilder av passasjen i håp om å finne tidspunktet for kontakt med forbedret nøyaktighet. Denne fotografiske metoden gav ingen gevinst. Bildene måtte «legges i skuffen» på grunn av at Solens rand ble uskarp på bildet.

Fortsett å lese «Venuspassasjen 09.12.1874»