Jeg leste foreningens Årsrapport for 2019 som for en tid tilbake ble sendt ut til medlemmene i AiA, rapporten viste stor aktivitet gjennom hele året med mange høydepunkter. Et spesielt høydepunkt for meg skjedde 1. oktober, denne kvelden fikk jeg for første gang oppleve et tredimensjonalt visuelt bilde av kulehopen i Herkules på Møvik.
Jeg leste også med stor interesse artikkelen: «First light for nytt observatorium i AiA» i tidsskriftet Astro Rapport. Gratulerer Trond, du har gjort en fantastisk innsats sammen med dugnads gjengen i foreningen.
Din interesse for astronomi har inspirert meg helt fra jeg møtte deg for første gang i Kongsgård Alle’, året da Astronomiforeningen så «The First Light» (1999). Jeg fortalte om speilteleskopet som manglet speil. Trond ble hyret inn som skolens astronomi konsulent og vi gikk til innkjøpt av Meade LX 200 10 inc. og et 12 mm astronomisk okular. Teleskopet fikk sin plass etter hvert på taket av realfagbygget på Gimlemoen og ble flittig brukt under Venus passasjene i 2004 og 2012. Universitetet fikk senere et nytt teleskop som i dag er en del av Tycho Brahe observatoriet på Møvik. Dette er en god historie, er veldig glad og takknemlig for at teleskopet havnet i kanonstillingen på Møvik.
Våren starter når Solens projeksjonspunkt krysser Jordens ekvator, i det øyeblikket er Solens deklinasjon null grader og den julianske datoen er 2460024.391806.
Deklinasjonen er null, det er vår
I Kristiansand kom våren 20. mars 2023 klokken 22:24:12
SkySafari beregner den julianske dato for våren når dato og tid er kjent. Våren i Kristiansand 2023 kom på den julianske dato (JD) 2460024,391806. Heltallsdelen 2460024 i den julianske datoen er antall dager fra middagstid 4713 f. Kr. til middag 20. mars 2023. Fraksjonsdelen av tallet (0,391806 dager) er tidspunktet Solen krysset ekvator den 20. mars 2023. Endrer vi enheten i fraksjonsdelen fra dag til hh.mm.ss PM UTC får vi 9:24:12 PM UTC eller 21:24:12 UTC. Kristiansand ligger i tids sonen +1, av den grunn starter våren 22:24:12 LT (Lokal Tid). Har landet du bor i tidssonen +3, starter våren 21. mars klokken klokken 00:24:12 UT.
Start datoen 4713 f. Kr. ble foreslått av Joseph Justus Scalinger (140-1609. (Ref: Modern Astrophysics).
Metoden som gir tidspunktet for våren i Kristiansand
Vi kan starte med å velge et gunstig tid som for eksempel 12 timer før middag (=12:00:00 AM) 21. mars og la SkySafari beregne deklinasjonen ved dette tidspunktet (= +00O01’34,7» ).
Solens tilsynelatende bevegelse 21. mars klokken 12 AM
Deklinasjonen har en positiv verdi, det betyr at Solens projeksjonspunkt har beveget seg 01’34,7» (=94,7») inn på Jordens nordlige halvkule. Når den tilsynelatende bevegelsen av Solens deklinasjon er kjent (=1423,546 «/day), kan vi beregne tiden det tar Solen å flytte seg 94,7» buesekunder:
Når solens bevegelse i løpet av en dag kan vi hvor lang tid det tar Solen å bevege 94,7 sekunder. Den tiden er gitt av likningen: 1423,546»/dag = 94,7»/t . Svaret er 0.06524018 dag eller 1h35m48s. Det betyr at våren startet klokken 10.24:12 PM 20. mars.
Juliansk dato og våren i 1582 og i 1583
Vi skal benytte metoden i avsnittet over og finne tidspunktet når Solen passerte vårjevndøgnspunktet i 1582 og 1583. Deretter skal vi gi SkySafari i oppgave å beregne den julianske datoen for de to tidspunktene. Har regnet vi riktig vil det lengden av det tropiske året være differansen mellom de to julianske datoene.
Når Solen passerte vårjevndøgnspunktet er det vår. I 1582 skjer denne passasjen 11. mars klokken 01:00:00 AM i følge julianske kalenderen. I året 1583 kom våren 21. mars klokken 06:48:50 AM. Den julianske datoen for årene 1583 og 1582 er henholdsvis 2299317,742245 og 2298952,500000. Differensen mellom disse to datoene er 365,2422 dager. 2299317,742245+365,2422=2299682,98445
0,98445=11h37m:36 s PM 21 .mars 1584
Vi kan finne tidspunktet for våren i 1584, da må vi ta utgangspunkt i den julianske datoen (=2299317,742245) for våren 1583, legge til lengden av det tropiske året: 2299682,98445 Fraksjonsdelen gir 11:37:36 PM UTC
og ta i betraktning at 1584 er skuddår. Adderer vi disse tre størrelsene får vi den julianske datoen for våren 1584: 2299683,98445 Fraksjonsdelen av JD er klokkeslettet våren kommer den 21. mars: 11:37:36 PM
Sensoren i kameraet gir et synsfelt på (16,5 x 13,8) bueminutter, nok til å vise omtrent ¼ av Månens overflate. Jeg ønsker et større utsnitt av Månen. Bildet skal vise Månens sydlige del med Tycho krateret i sentrum.
Målet mitt var å finne ut om det er mulig å få oppleve en delvis penumbra måneformørkelse. Jeg har aldri sett en slik formørkelse tidligere, så det kunne være interessant å ta en titt på Månen denne kvelden 10. januar 2010 mellom klokken 18.07 og klokken 22.14.
1629 annonserte Johannes Kepler i en artikkel at Merkur vil passere foran Sola 7. november 1631 og oppfordret til observasjon av begivenheten. Begivenheten ble observert av Pierre Gassendi. Han hadde forventet et større skyggebilde av Merkur, men etter nærmere undersøkelser fant han at flekken var Merkur. At Gassendi fikk øye på Merkur 7. november 1631 var en betydelig suksess for Rudolphine tabellen som Kepler gav ut i 1627.
I motsetning til Venuspassasjen skjer Merkurpassasjen relativt hyppig ca. 13 ganger i løpet av 100 år.
I sin artikkel fra 08.11.2019 skrev Tor Martin Lien en nyhetsartikkel på universitetets sider:
«Tycho Brahe-observatoriet fra tak til tak. Stjerneobservatoriet som sto på toppen av Niels Henrik Abels hus på Campus Kristiansand, er nå klar til stjernetreff på taket av en bunker på Møvik Fort ytterst i Vågsbygd. […]»
AiAs program for åpningsdagen på Møvik Fort søndag 10. november 2019
Kl. 11.00-16.00: Åpen dag hos AiA. Teleskop-og kikkertutstilling.
Kl. 12.00: Åpning av Tycho Brahe Observatoriet ved fylkesordfører Arne Thomassen.
Kl. 20.00-22.00: Åpen kveld i observatoriet
I kveld undersøkte vi om pilarens timeakse pekte mot Polaris. Vi benyttet Meade ETX-80 og kunne fornøyd slå fast at Polaris var i teleskopets synsfelt.
I dette innlegget beskriver jeg synkroniseringsprosessen fra jeg tok av presenningen til jeg fant Saturn ved hjelp av programmet «Easy Alignment». Dato, tid og posisjon satt jeg manuelt i Setup-menyen siden teleskopets GPS sensor ikke fungerte. Polaris lot seg enkelt sentrere ved hjelp av breddeskruen og asimutskruen. Programmet «Easy Alignment» fungerte fint. Referansestjernene var lett å finne med piltastene i fjernkontrollen og Saturn ved hjelp av «GoTo»-funksjonen. Med Saturn sentrert i synsfeltet, ble Meade kameraet koplet til teleskopet, og Saturn sto «live» på PC-en! En fin kveld under stjernehimmelen på Metochi.
