AiA foredraget 19.03.2013 «Den astronomiske enheten gjennom 400 år»

Historien har vist at det var Professor Thomas Hornsby fant (1771) den beste verdien for den astronomiske enheten etter passasjen i 1769. Resultatet (150 700 000 km) baserer seg på 5 rapporter. I forhold til IAU verdien (1976) er den omtrent 100 000 km for stor.

Tabellen viser at Marsparallaksen observert av David Gill (1877) gav et resultat som var det samme som Hornsby (150 700 000 km).  Venuspassasjene i 1874 og 1882 gav ingen ny kunnskap om den astronomiske enheten. Fortsett å lese «AiA foredraget 19.03.2013 «Den astronomiske enheten gjennom 400 år»»

14.03.2013 besøkte Åmli Skule Tycho Brahe observatoriet

Maritha Pettersen Vehus fikk se den store Oriontåka, de fire trapesstjernene og de tre stjernene på den rett linjen.

Avstanden ut til tåka er 1500 lysår. Inne i tåka finner astronomene nyfødte stjerner.

De fire trapesstjernene er «født» inne i tåken, de er i dag synlige fordi den intense strålingen har «gravd» dem fram.

Hei Tarald!

Hjertelig takk for en fin og minnerik kveld på torsdag! Det var overbegeistrede elever og foreldre som kom hjem til Åmli senere på kvelden. Det var gøy at så mange foreldre og var med.  Vi kom hjem omkring kl. 2400, men det gikk bra. Den dagen kommer de sent til å glemme. Takk for god servering og den måten du tok i mot oss på. Det som fasinerte mest var nok synet av Jupiter med dens stormbelter og de fire månedene. Det var og flott å se inn i Oriontåken. Så var det mange av elevene som blei fasinerte av de høye fjella og ringfjella på Månen.
Det er veldig viktig at elever så tidlig som i 6. kl. også får oppleve slikt som dette. Det skapes nysgjerrighet i barna og det kan drive fram interesser om å studere dette videre. Så igjen mange takk!

De beste hilsner

fra 6. kl. ved Åmli skule

Aslak Eppeland, kontaktlærer

Hallo Aslak!

Takk for den fine omtalen, alltid hyggelig å ha interesserte elever, lærere og foreldre på besøk. Jeg skal forsøke å utvikle et opplegg for de elvene som ventet på tur. Hils elevene dine!

Kometen Pan Starrs over Kristiansand?

Kometens posisjon over Kristiansand 12. mars 2013 klokken 1900. Månen nettopp har passert Sola, den står i vest (270 grader). Pilspissen viser posisjonen til Pan Starrs kl 1900 12. mars. 12. mars gikk Solen ned klokken 18: 24. Legg merke til Pegasus firkanten. Kometen vil bevege seg mot Andromeda parallelt med den ene siden i firkanten, denne siden går gjennom stjernene gamma og alfa. Lysstyrken vil avtar fordi kometen har passert Solen. Det kan bli spennende å følge kometen framover.

Fortsett å lese «Kometen Pan Starrs over Kristiansand?»

Finjustering av solteleskopet

Foto av sola viser to markerte flammetunger (engelsk: spicules)

Vi eksperimenterer med å ta bilder fra det vi ser i solteleskopet. Gode bilder krever gode observasjonsforhold, nøyaktig fokusering og at filteret er riktig justert.

Det røde lyset som vi ser på bildet er hydrogenet i kromosfæren. Hydrogen sender ut rødt lys når elektronet hopper fra bane 3 til bane 2. Lyset som treffer webkameraet har en bølgelengde på 656,28nm (usikkerheten er 0,05nm). Fortsett å lese «Finjustering av solteleskopet»

Lektor II prosjektet: «Elektromagnetisk stråling fra verdensrommet»

Tre av deltakerne, fra venstre: Lorentz Juell Bøksle Gjessing, Martine Hille og Amanda Lillesund

Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) og UIA har etablert et Lektor II – samarbeid innenfor naturfag (Vg 1). Prosjektet har fått tittelen «Elektromagnetisk Stråling fra Verdensrommet». Prosjektet ble gjennomført 28. november 2012, i alt deltok 30 elever fra KKG (klasse 1 STB).

Tre av deltakerne, fra venstre: Lorentz Juell Bøksle Gjessing, Martine Hille og Amanda Lillesund

Lektor II – ordningen er et nasjonalt program. I skoleåret 2012/2013 deltar omtrent 160 skoler i prosjektet, Agder har 15 deltakere.

Samarbeidspartene har inngått følgende intensjonsavtale:

  1. Gi elevene økt læringsutbytte i realfagene
  2. Bidra til økt rekruttering mellom skole og næringsliv
  3. Utvikle relasjoner mellom skole og arbeidsliv

UiA er glad for å kunne bidra i dette samarbeidet. Vi håper at kunnskap om Verdensrommet og et besøk i Tycho Brahe observatoriet kan fremme interessen for naturfaget og gi økt rekruttering til våre realfagstudier.

Her kommer undervisningsopplegget.

Nytt regulerbart fundament

Vi har over lengre tid hatt problemer med teleskopets poljustering. Vi har ikke har mulighet for justering av ekvatorialvinkelen (horisontalnivået) og azimuthvinkelen (øst/vest retningen). En korrekt utgangsstilling (home position) er avgjørende for en rask lokalisering objektene på himmelen. Skal besøkstjenesten fungere optimalt må vi raskt finne fram til stjernene. Fotografering med lange eksponeringstider krever også korrekt utgangsstilling. Firmaet OPS Mekanisk har funnet en løsning for oss.

Fortsett å lese «Nytt regulerbart fundament»

Måneformørkelse på Jupiter 25.10.2012

Starry Night viser øyeblikket månen Io går inn i Jupiter skyggen, klokken 22:41 25. oktober 2012.

Vi ser også månen Callisto. Jupiter har fire måner som går i bane rundt Jupiter innenfor Io-banen. Tre av disse vises på bildet (Metis (m=17,46), Thebe (15,67), Adrastea (14,06)). Den fjerde Amaltea (m=14,06), den ligger utenfor bildet i sydøstlig retning.

Studentene fikk oppleve denne måneformørkelse på Jupiter, en litt spesiell begivenhet.

Fortsett å lese «Måneformørkelse på Jupiter 25.10.2012»

Hestnes Montessori skole besøker Tycho Brahe Observatoriet 26.09.2012

Forskningsdagene høsten 2012 – «En natt på Campus», onsdag 26 – torsdag 27. september.

Skolen som ble trukket ut i år er Hesnes Montessoriskole fra Grimstad. Universitetet i Agder kunne tilby de 12 elevene et innholdsrikt program fra klokken 16.00 på onsdag ettermiddag til klokken 08.30 på torsdag. De vil bli møtt med fanfare (Magnus Malmedal Drågen) og ønsket velkommen av Kjell Tybring Andresen. Kl.16.15 vil elevene bli fulgt til Institutt for folkehelse…, hvor de fikk servert middag sammen. Besøket her ble avsluttet på kjøkkenet, her fikk de lage sin egen kveldsmat (rundstykker).  Deretter tente elevene hodelyktene og gikk til Agder naturmuseum, etter kveldsmaten overtok Institutt for naturvitenskap. En gruppe tro til stjernelaben og en gruppe til flåttlaben. Kl. 22.00 kunne Institutt for helse- og sykepleievitenskap tilby overnatting i sykehussenger.

Elever fra Hesnes Montessori skole i Grimstad fikk se Astronomi utstillingen på UiA, fra venstre Skage Michalsen, Andreas Juliussen, Felix Fabricius og Halvard Erlandsen

 

Elevene fikk oppleve et enkelt planetarium (stjernekart). Stjernekartet viste Sommertrekanten mot syd på høsthimmelen over Sørlandet. Stjernekartet viste elevene veien til Ringtåke og Vindmøllegalaksen, to kjente himmellegemer som de dessverre ikke fikk oppleve i virkeligheten på grunn av dårlig vær. Stjernekartet viste også veien til Kassiopeia og posisjonen i stjernebildet Tycho Brahe oppdaget den «nye stjernen», en oppdagelse som førte til ny kunnskap om Universet. På stjernelaben snakket vi om nordlys, solflekker og solvind. De fikk se bilder av nordlys over Kristiansand som lærerstudenter på UiA tok våren 2012.

Les mer opp opplegget på stjernelaben

Eros i opposisjon januar 1931 – parallaksemålinger

Den tyske astronomen Gustav Witt (1866-1946) og hans assistent Felix Linke oppdaget i 14. august 1898 et svakt objekt på en fotografisk plate.  Objektet fikk navnet Planet DQ og fikk senere fikk navnet Eros 433. Eros var en av mange asteroider som astronomene hadde oppdaget på 1800-tallet, den første fikk navnet Ceres 1 og ble allerede oppdaget i 1801. Eros var en liten asteroide som fikk stor betydning fordi den en gang hvert 37 år kom nærmere Jorden enn både Mars og Venus.

Fortsett å lese «Eros i opposisjon januar 1931 – parallaksemålinger»

Venuspassasjen 06.12.1882

Den amerikanske astronomen Simon Newcomb var en av mange astronomer som mente at det ikke var riktig av den amerikanske Kongressen å bevilge 85 000 dollar til observasjon av Venus i 1882. Newcomb mente at Venuspassasjen som metode ikke gav godt nok resultat. Til tross for denne uenigheten ble han leder av den amerikanske ekspedisjonen til Sør-Afrika. Newcomb møtte den engelske astronomen David Gill i Cap Town. Gill hadde vært i Sør Afrika en god stund, ledet arbeidet ved Cap Observatoriet fra 1879 til 1907.  Gill hovedoppgave var heliometriske parallakse observasjoner av stjerner.

Fortsett å lese «Venuspassasjen 06.12.1882»