Jeg tok bildene med Canon EOS 60Da koplet til teleskopet Meade LX-90 fra UiA sitt stydiesenter på Lesbos, en øy i Hellas. I 2015 (5. september) tok jeg 9 bilder av Andromeagalaksen, eksponeringstiden varierte fra 10s til 28s og alle bildene hadde samme ISO-verdi: 6400.
Bilde 1: Eksponeringstiden er 28s; Eksponerings tidspunktet: 23.16 LTBilde 2: Andromeda galaksen sett fra Metochi 5. september 2015 kl. 23.16 LT (StarryNight)
Stjerneprogrammet Starry Night klarte å orientere galaksen i forhold til stjernene observert fra Metochi når dato og tidspunkt er kjent. Bildene 1 og 2 viser samsvar mellom «kartet og terrenget». Synsfeltet i bilde ble målt til å være omtrent (12×22) bueminutter. De sterkeste stjernene har en visuell magnitude mellom 11,7 og 11.0, de svakeste rundt 16.
Bilde 2 har antagelig lang eksponeringstid og stor kontrasten fordi StarryNight ønsker å fremheve de mørke flekker øverst i bilde. De de fem stjerne som danner en halvsirkel rundt en av de største flekkene i området, minner om halvsirkelen i stjernebilde Corona Borealis.
Bilde 3: Signal-støy forholdet (S/N) er økt med en faktor 3 i forhold til Bilde 1.
Astroprogrammet MaxIm stablet 9 bilder, en prosess som reduserte støyen i Bilde 1 betraktelig. Kombinasjonsmetoden er «Sigma Clip». Der er fremdeles mye støy i bilde, men flere stjerner er blitt synlig i nærheten av galaksens kjerne.
Bilde 4: Sgnal-støy forholdet(S/N) er som i Bilde 3, men kombinasjonsalgoritmen er «Median».
En sammenlikning mellom bildene 3 og 4 viser at median kombinasjonen fører til mindre støy i Bilde 4
I bloggen «Mosaikk bilde av Månen» skrev jeg litt om hvordan programmet SkyCapture satt sammen bilder av Månen i 1. kvarter. Jeg «stitchet» tre bilder jeg tok på Lesbos høsten 2018. Bildene hadde tilstrekkelig overlapp og landskapet var tydelig med stor kontrast. Det var relativt enkelt å benytte «stitch-prosessen» i SkyCapture, men å lage mosaikkbilder med mer enn 3 fliser (bilder) krever nok mer praktisk erfaring.
Astroprogrammet MaxIm klarte derimot å sy sammen de seks månebildene jeg kommenterte i Bilde 1. Metoden var godt beskrevet i hjelpe filen «Mosaic».
Bilde 2. Den siste flisen (12.jpg)legges på plass
Prosedyren er i korthet følgende: Starter med et tomt bilde uten lys-verdier i pikslene. Antall piksler i det tomme bildet er avhengig antall fliser som skal føres inn i det tomme bilde. Bilde 2 viser den siste flisen (12.jpg) som ble skjøvet på plass. Det lyse området innenfor blå firkant viser det området som overlapper naboflisene. Det er viktig at denne overlappen er tilstrekkelig, ellers vil «sømmene» bli synlige.
Praktisk astronomi krever gode rutiner, et teleskop som fungerer og mye trening både innendørs og utendørs. I Andøysløyfen står teleskopet i «Polar Home Position» bak døren ut til verandaen. En viktig del av «Align» prosedyre er å finne retningen til nord. Tre hull er boret i gulvet på verandaen, hullene er hjørnene i en likesidet trekant som er orientert mot nord ved hjelp av Solens meridian passasje. Teleskopet plasseres i hullene med nord-foten lengst mot nord. I denne stillingen peker referansemerket på «Base Housing» mot syd1
Erfaringen har vist at orienteringen av de tre hullene gir i første omgang god nok orientering av teleskopet i nordsyd-retning.
Teleskopet og datamaskinen koples til den elektriske kontakten som er lagelig plassert på verandaveggen. Da er det på tide å sette teleskopets «On/Off-switch» på «ON» og åpne stjerneprogrammet «AutoStar Suite». Kabelen2 som sørger for kommunikasjon mellom teleskopet og stjerneprogrammet koples til fjernkontrollen og en av USB portene på datamaskinen. Hvilken «Com»-port som benyttes finner vi i menyen «Enhetsbehandling/USB-kontroller» i Windows 10. Her finner vi at den bakerste USB-porten på venstre side av datamaskinen får tildelt nummeret Com-5. Vi må informere stjerneprogrammet at det er denne porten som er valgt. Hvordan gjør vi det? Vi går inn i «Telescope» menyen og åpner «Communication/CommPort Setup…», setter tallet 5 på riktig plass3. Deretter går vi tilbake til «Telescope»-menyen og velger Protocol/AutoStar via CommPort». Programmet gir oss en melding på skjermen om vi har utført koplingen korrekt. Et klikk på «Telescope» ikonet på menylinjen i programmet aktiviserer fjernkontrollen i «AutoStar».
I bloggen «Vi syr sammen bilder» ble LPI kameraet koplet til teleskopet ETX 90. Et mosaikk bilde av Månen krever kanskje 6 bilder fordi hvert bilde bare dekker 1/4 av Månens overflate. I praksis klarte ikke programmet å «stitche» flere enn to bilder, grunnen må være dårlig kontrast i bildene og utilstrekkelig overlapp mellom bildene.
Løsningen må være å ta bilder av Månen før 1. kvarter eller etter 2. kvarter. I disse periodene fremhever sollyset landskapet, det blir lettere å identifisere kratrene visuelt og elektronisk. Vi trenger færre bilder fordi mer enn halve Månen er ikke belyst.
På PC-en fant jeg tre bilder av en 7,2 dager gammel måne. Månefasen var første kvarter og lyset dekket 47,9% av overflaten 2. Bildene tok jeg på Lesbos 16. september 2018 klokken 21.42 lokal tid (2h foran UT). Hvert bilde hadde denne gangen et større synsfelt. Jeg trengte ikke å vente til neste gang Månen hadde kvarter fasen, det kan ta tid.
Bilde 1 Månen i første kvarter
Bildene overlapper godt, kratrene har stor kontrast i skyggeområdet mellom dag og natt, alt ligger til rette for en vellykket «stitch» prosess. Etter litt prøving og feiling fikk jeg det til. Jeg måtte først sy sammen de to øverste bildene og deretter de to nederste bildene. Bilde 2 viser resultatet.
Bilde 2 Den nordlige og sydlige delen av Månen
Disse bildene åpnes i programmet «SkyCapture». Det øverste og det nederste bilde har fått henholdsvis filnavnet «Bilde 2 nord.jpg» og «Bilde 2 syd.jpg i «Stitch» vinduet3
Bilde 3 «Stitch» vinduet i SkyCapture
Programmets «Process/Stitch» meny viser de to filene i vinduet «Stitch/available», filene overføres til vinduet «Selected Image». Prosessen starter etter fullfør knappen er trykket inn.
Bilde 4 Mosaikk bilde av Månen
Programmet klarte «å sy sammen» et mosaikkbilde av tre del bilder av Månen i 1. kvarter, bildet viser stor kontrast langs terminator (overgangen mellom dag og natt). Håper jeg får anledningen til å trene mer på å «stitche» bilder av Månen, praktisk erfaring gir stort læringsutbytte. Kanskje jeg kan lage et mosaikk bilde Andromeda galakse, den har en tilsynelatende størrelse på 178×70 bueminutter eller 6×2 måner. Et mosaikk bilde av den sentrale delen av Melkeveien krever 18 bilder.
MaxIm «stitcher» også månebildene:
Bilde 5 Masaikk bilde av Månen vha MaxIm
Legg merke til at «sømmene» eller overgangen mellom som de tre «flisene» er visket ut, de er ikke lenger synlige og at forskjellen i belysningen på «flisene» i mosaikken er blitt mindre.
Jeg leste foreningens Årsrapport for 2019 som for en tid tilbake ble sendt ut til medlemmene i AiA, rapporten viste stor aktivitet gjennom hele året med mange høydepunkter. Et spesielt høydepunkt for meg skjedde 1. oktober, denne kvelden fikk jeg for første gang oppleve et tredimensjonalt visuelt bilde av kulehopen i Herkules på Møvik.
Jeg leste også med stor interesse artikkelen: «First light for nytt observatorium i AiA» i tidsskriftet Astro Rapport. Gratulerer Trond, du har gjort en fantastisk innsats sammen med dugnads gjengen i foreningen.
Din interesse for astronomi har inspirert meg helt fra jeg møtte deg for første gang i Kongsgård Alle’, året da Astronomiforeningen så «The First Light» (1999). Jeg fortalte om speilteleskopet som manglet speil. Trond ble hyret inn som skolens astronomi konsulent og vi gikk til innkjøpt av Meade LX 200 10 inc. og et 12 mm astronomisk okular. Teleskopet fikk sin plass etter hvert på taket av realfagbygget på Gimlemoen og ble flittig brukt under Venus passasjene i 2004 og 2012. Universitetet fikk senere et nytt teleskop som i dag er en del av Tycho Brahe observatoriet på Møvik. Dette er en god historie, er veldig glad og takknemlig for at teleskopet havnet i kanonstillingen på Møvik.
Våren starter når Solens projeksjonspunkt krysser Jordens ekvator, i det øyeblikket er Solens deklinasjon null grader og den julianske datoen er 2460024.391806.
Deklinasjonen er null, det er vår
I Kristiansand kom våren 20. mars 2023 klokken 22:24:12
SkySafari beregner den julianske dato for våren når dato og tid er kjent. Våren i Kristiansand 2023 kom på den julianske dato (JD) 2460024,391806. Heltallsdelen 2460024 i den julianske datoen er antall dager fra middagstid 4713 f. Kr. til middag 20. mars 2023. Fraksjonsdelen av tallet (0,391806 dager) er tidspunktet Solen krysset ekvator den 20. mars 2023. Endrer vi enheten i fraksjonsdelen fra dag til hh.mm.ss PM UTC får vi 9:24:12 PM UTC eller 21:24:12 UTC. Kristiansand ligger i tids sonen +1, av den grunn starter våren 22:24:12 LT (Lokal Tid). Har landet du bor i tidssonen +3, starter våren 21. mars klokken klokken 00:24:12 UT.
Start datoen 4713 f. Kr. ble foreslått av Joseph Justus Scalinger (140-1609. (Ref: Modern Astrophysics).
Metoden som gir tidspunktet for våren i Kristiansand
Vi kan starte med å velge et gunstig tid som for eksempel 12 timer før middag (=12:00:00 AM) 21. mars og la SkySafari beregne deklinasjonen ved dette tidspunktet (= +00O01’34,7» ).
Solens tilsynelatende bevegelse 21. mars klokken 12 AM
Deklinasjonen har en positiv verdi, det betyr at Solens projeksjonspunkt har beveget seg 01’34,7» (=94,7») inn på Jordens nordlige halvkule. Når den tilsynelatende bevegelsen av Solens deklinasjon er kjent (=1423,546 «/day), kan vi beregne tiden det tar Solen å flytte seg 94,7» buesekunder:
Når solens bevegelse i løpet av en dag kan vi hvor lang tid det tar Solen å bevege 94,7 sekunder. Den tiden er gitt av likningen: 1423,546»/dag = 94,7»/t . Svaret er 0.06524018 dag eller 1h35m48s. Det betyr at våren startet klokken 10.24:12 PM 20. mars.
Juliansk dato og våren i 1582 og i 1583
Vi skal benytte metoden i avsnittet over og finne tidspunktet når Solen passerte vårjevndøgnspunktet i 1582 og 1583. Deretter skal vi gi SkySafari i oppgave å beregne den julianske datoen for de to tidspunktene. Har regnet vi riktig vil det lengden av det tropiske året være differansen mellom de to julianske datoene.
Når Solen passerte vårjevndøgnspunktet er det vår. I 1582 skjer denne passasjen 11. mars klokken 01:00:00 AM i følge julianske kalenderen. I året 1583 kom våren 21. mars klokken 06:48:50 AM. Den julianske datoen for årene 1583 og 1582 er henholdsvis 2299317,742245 og 2298952,500000. Differensen mellom disse to datoene er 365,2422 dager. 2299317,742245+365,2422=2299682,98445
0,98445=11h37m:36 s PM 21 .mars 1584
Vi kan finne tidspunktet for våren i 1584, da må vi ta utgangspunkt i den julianske datoen (=2299317,742245) for våren 1583, legge til lengden av det tropiske året: 2299682,98445 Fraksjonsdelen gir 11:37:36 PM UTC
og ta i betraktning at 1584 er skuddår. Adderer vi disse tre størrelsene får vi den julianske datoen for våren 1584: 2299683,98445 Fraksjonsdelen av JD er klokkeslettet våren kommer den 21. mars: 11:37:36 PM
Sensoren i kameraet gir et synsfelt på (16,5 x 13,8) bueminutter, nok til å vise omtrent ¼ av Månens overflate. Jeg ønsker et større utsnitt av Månen. Bildet skal vise Månens sydlige del med Tycho krateret i sentrum.
Målet mitt var å finne ut om det er mulig å få oppleve en delvis penumbra måneformørkelse. Jeg har aldri sett en slik formørkelse tidligere, så det kunne være interessant å ta en titt på Månen denne kvelden 10. januar 2010 mellom klokken 18.07 og klokken 22.14.
I kveld undersøkte vi om pilarens timeakse pekte mot Polaris. Vi benyttet Meade ETX-80 og kunne fornøyd slå fast at Polaris var i teleskopets synsfelt.
