ETX-90 har en lysåpning på 90 mm, og en brennvidde på 1250 mm. Lysåpningen og teleskopets brennvidde er to sentrale størrelser som bestemmer teleskopets egenskaper som åpningsforholdet (13,8), teleskopet største forstørrelse (90x), teleskopets minsteforstørrelse (13x) diffraksjonsgrensen (1,3 buesekund) og magnitudegrensen (11,8).
Punkt 16 i utstyrslisten kan oppgraderes fordi den nye USB-driveren og kabelsettet #506 for Windows 7 fungerer som det skal. Driveren fant jeg på disketten «Telescope control Software», versjon 5.53 (punkt 17 i utstyrslisten). Stjerne programmene på den gamle UIA-PCen er fra 28. desember 2020, i stand til å styre ETX 90 teleskopet.
Forklaringen tar utgangspunkt i figuren under. Den sorte sirkelen er himmelkulas ekvator med himmelpolen (P) i sentrum av sirkelen. Stedets meridian er linjen gjennom Polen (P) og Senit (Z). Teleskopet har en østlig asimut feil fordi timeaksen peker mot et punkt på himmelen (P’) som ligger øst for himmelpolen (P). Står Polaris i sentrum av synsfeltet og teleskopet står i “Polar Home Position”, vil Polaris ligge øst for himmelpolen.
Himmelkula når timeaksen (P’) peker øst for NCP (P)
Figuren viser øyeblikket referansestjernenstår både i syd, er på ekvator og er plassert midt i teleskopets synsfelt. Referansestjernen er tegnet som en liten gul ring, den store ringen markerer teleskopets synsfeltet.På grunn av jordrotasjonen beveger synsfeltet seg langs himmelens ekvator når polen er P’ (blå sirkel). Referansestjernen beveger seg langs himmelens ekvator når polen er P (sort sirkel). Tegningen viser at referansestjernen beveger seg nedover i synsfeltet når stjernens beveger seg mot vest.
Figuren viser også at teleskopets deklinasjonsakse (West’ –East’) må dreies mot klokka til den har samme retning som himmelkulas deklinasjonsakse (W – E).Retningen påteleskopets deklinasjonsakse justeres ved hjelp av asimut skruen.
Drifter referansestjernen nedover i synsfeltet ligger timeaksen øst for Polen og asimut skruen roteres mot klokka til referansestjernen ligger rolig i synsfeltet.
Kileplattformen (Wedgen) ble i 2010 plassert på en pilar av betong festet til en betong platting ved hjelp av armeringsjern. Hvordan timeaksen ble justert kan du lese i artikkelen Meade LX 200 10 inc ekvatorialmontert på pilar UIA 2010.Wedgen på bilde kan regulere både høyde- og asimut vinkelen. I dag stå teleskopet LX 200 10” på Møvik, dessverre er asimutmotoren ødelagt.
Når teleskopet står i “Polar Home Position” skal timevinkelen (HA) og deklinasjonsvinkelen (Dec) være henholdsvisnull timer nitti grader. I denne posisjonen skal timeaksen og teleskopaksen peke mot himmelens Nordpol.
Bildebehandling kan føre til mange forskjellige versjoner av ett og samme bildet. Det første bildet i denne bloggen for eksempel, er et lite «kunstverk». «Kunstneren» har benyttet et kamera og et bildebehandlings program og «malt» stjernehimmelen over klosteret Metochi på Lesbos en sommerkveld i 2017. Jeg syntes dette bilde er bra fordi hensikten var å vise utsikten mot sentrum av Melkeveien fra amfiet bak klosteret.
I Bilde 2 har jeg fått redusert lyset fra Metochi en del, men jeg har ikke klart å fremheve flere detaljer Melkeveien. Behandlings metoden jeg har benyttet i Bilde 2 har en negativ side, den har ødelagt den naturlige intensitets fordelingen i pikslene. Bildet er dårlig fordi jeg har ikke klart å oppnå hensikten med bildet, men bildet viser tilnærmet slik jeg opplevde stjernehimmelen med det blotte øye 25. juli 2017 klokken 22 lokal tid.
I boggen Melkeveien gjennom Sommertrekanten v3 fulgte vi Melkeveien fra Deneb i Saven forbi den kjente dobbeltstjernen Abireo og videre forbi Altair i Ørnen. I denne bloggen skal vi følge Melkeveien fra Altair i Ørnen til tuppen av halen i Skorpionen. I motsetning til bildene i bloggen Melkeveien gjennom «Sommertrekanten» har jeg denne gangen kalibrert bildene for støy og «stacket» bildene.
Bilde 2 viser Melkeveien fra Altair i Ørnen til tuppen av halen i Skorpionen
Jeg har forsøkt å ta noen RAW bilder av Melkeveien sett fra UiA sitt studiesenter i Hellas. Det er alltid spennende å «framkalle» et RAW bilde og lete etter detaljer i bilde som ikke er synlige på skjermen. I denne bloggen tar jeg utgangspunkt i et bilde fra sommeren 2017. Bildet inneholder mye støy og det var en utfordring å få identifisert stjerne i RAW bildet. Ved hjelp av Sky Safari fant jeg ut at Melkeveien gikk gjennom «Sommertrekanten». Spørsmålet var om det er mulig å finne detaljer i Melkeveien når signal-støy forholdet er relativt lite. Det var ikke enkelt å framheve Melkeveien og samtidig dempe den streke lys forurensningen i bildet. Jeg gjorde et forsøk, du kan lese mer om: Melkeveien gjennom Sommertrekanten v4
I denne bloggen skal jeg bokstavelig talt tørker støv av gamle bilder. Tok et bilde av en stor solflekkgruppe 15. juli 2012, et bilde som for meg ble historisk fordi Tycho teleskopet ble for først gang koplet til kameraet Starlight Xpress. Kameraet er et CCD kamera med kjøling og 10,2 megapiksler (røde, grønne og blå). I bloggen (publisert 16.07.2012) skrev jeg at nye observasjonsrutiner var under utvikling. I disse rutinene fjerner astroprogrammet MaxIm uønsket støy fra bildene jeg tok 18. oktober 2013. Støyen i bildene kan samles i tre grupper (Flat, Dark, Bias). Bloggen går gjennom prosedyren for sammenkopling av kamera og teleskop. MaxIm har ikke utviklet driver for CCD kameraet, av den grunn ble Starlight Xpress skiftet ut og erstattet med Canon EOS 60. Bloggen viser også hvordan MaxIm eksponerer, lagrer og kalibrerer en serie av bilder automatisk. Etter bildebehandlingen reduserer MaxIm størrelsen på filene fra 16 bit til 8 bit.
Bildet 15 «sol-001L.tif» er elektronisk forstørret, tatt 18. oktober 2013 og kontrastbehandlet.
Dersom teleskopets ekvatoriale pol justering ikke er hundre prosent, kan det være gunstig å synkronisere seg fram til et lys svakt objekt på himmelen. Gå først til den sterkest stjernen som ligger nærmest objektet du ønsker å ta et bilde av. Benytt denne stjernen og synkroniser teleskopet. Gå deretter til objektet og start eksponerings prosessen.
Polaris i synsfeltet? Ragnar Kalleberg bak okularet
26. januar 2015 ankom UiA-teleskopet fra Tyskland etter en lekkasje i kuppelen vinteren 2014, lekkasjen førte til at elektronikken i «Drive Base» enheten ble skadet. Det var fint å få teleskopet på plass under kuppelen. I denne bloggen skal jeg vise to bilder av Orion tåka. Det ene bildet hadde en eksponeringstid på 10 sekunder det andre en eksponeringstid på 30 sekunder. Bildene hadde samme IOS verdi (5000).
Bilde 1a har formatet RAW Monochrome og eksponeringstid 10 sekunder
Bilde 1a inneholder 18 millioner piksler, hver piksel kan maksimalt inneholde 16384 lysverdier (14 Bit). RAW- bildene inne holder en stor mengde informasjon, hvert bilde krever en plass i PCen på 25 megabit. Vi ser de fire trapesstjernene i sentrum av tåka, det er UV-lyset fra disse stjernene som lyser opp Orion tåka.
Bilde 2a: Bilde 1a er kalibrert for Flat- og Dark støy
Bilde 2a har en mørkere bakgrunn sammenliknet med Bilde 1a, fordi lysforurensningen og den termiske støyen i kameraet er fjernet fra Bilde 1a.
Bilde 3a: Bilde 2a har fått farger vha «Process»/»Convert Color»
Bilde 3a viser fargene i Bilde 2a. Det er hydrogenet i tåka som lyser rødt. Vi kan kontrastbehandle Bilde 3a, Bilde 4a viser Orion tåka etter behandlingen, vi ser flere mørke områder, områder som består av gass og støv.
Ved hjelp av «Curve» verktøyet i MaxIm kan vi få fram lyset i tåka og redusere lyset i «stjerne pikslene». Bilde 4a har liten eksponeringstid, av den grunn kan vi se detaljer i området i nærheten av de fire trapesstjernene.
Bilde 5a: Bilde 4a har fått formatet «Mono»
MaxIm har endret farge pikslene til gråtoner vha kommandoen «Process»/»Convert to Mono»
Bilde 4b er tatt med en eksponeringstid på 30 sekunder, det er overraskende å oppdage hvor mye lys kontrastbehandlingen kan fremkalle i tåka som ikke er visuelt synlig i teleskopetBilde 5 har samme eksponeringstid som bilde 4a.
Etter mye prøving å feiling fant jeg ut hvordan «Curves – Stretch» verktøyet reduser lysverdiene i «stjernepikslene» og øker lysverdiene i de mørke områdene. Det blå-grønne lyset i sentrum av bilde stammer fra oksygenet i tåka. Det er hydrogenet i tåka som lager det røde lyset.
Bilde 6 Orion tåka tatt med oksygen filter. Blått lys har bølgelengden 496nm. Det grønne lyset har bølgelengden 501 nm.
Gass og støv samles i store mørke skyer. De mørke skyene eller tåkene utvikler seg til støvpilarer, disse inneholder mange nyfødte stjerner. Hubble teleskopet har tatt noen unike bilder av støvpilarene i Ørnetåken (M16). De kalde støvpilarene vises som silhuetter mot en glødene bakgrunn (Bilde 2). Bakgrunnen er en rød emisjons tåke.
Astronomene kaller fødestedet for en stjerne for «cocoon». Andre kjente tåker som har mørke områder er Omega tåka (M17), Orion tåka (M42), Trifid tåka (M20) og Hestehode tåka i Orion.
Disse tåkene er av stor interesse for astronomer som driver med teorier om stjerneutvikling. Astronomene studerer stjernene i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på himmelen.
Bilde 1 viser Ørnetåken, et område på himmelen som har en tilsynelatende størrelse på omtrent (33×23) bueminutter.
Hele tåken har en størrelse på (35×28)’. Den lineære størrelsen på tåken er 15 lysår når avstanden til tåken er 7000 lysår. Til høyre for de to «blåe stjernene» har vi en sinusformet stjernehop. De to «blåe stjernene» finner du også i Bilde 2, en sammenlikning viser at de to bildene er vrid litt i forhold til hverandre. Bilde 1 er et «gruppebilde», 7 av bildene i gruppen ble median kombinert. De har en eksponeringstid som ligger i området fra 15 til 24 sekunder (IOS=6400). Bildene er tatt 5. september 2015 klokken 23.45.
Bilde 2 viser den mørke Ørnen mot en rød bakgrunn. (Sky Safari: Jim Misti)
Legg merke til pilaren mellom de to «blåe stjernene» er hvite stjerner med en magnitude på 9. De er malt blå fordi stjernene er valgt som referansestjerner.
Spørsmålet er om det er mulig å se pilarene visuelt i LX 90 teleskopet. SkySafari beskriver M16 som et imponerende objekt sett gjennom et 8 tommer teleskop med «low power» innstilling. SkySafari mener at man trenger O-III filter og et teleskop med en lysåpning på minimum 12 tommer skal pilarene vises i synsfeltet. Om LX 90 har tilstrekkelig lysåpning gjenstår å se.
