Kategori: Praktisk astronomi

Kosmisk stråling og radioaktiv datering

Data i tabellene er hentet fra en prøve som kommer fra Månen (høylandet) (Pergamon Press New York 1976). Fremstillingen og beregningene er utført MathCad av TP/UiA

Måneprøven i dette eksemplet er hentet fra høylandet på månen, alderen i dette området er altså over fire milliarder år (4,3 milliarder år). Apollo 11 hentet i 1969 en prøve fra mørke lavlandet – «stillhetens hav» (Sea of Tranquility»), alderen i dette området er fra 3.1 til 3,8 milliarder år. De eldste områdene er områdene med mange kratre (de lyse områdene, høylandet), de yngste områdene Månens «havområder».

Fortsett å lese «Kosmisk stråling og radioaktiv datering»

Gard Inge Rosvold: Gjør leksene og bli god på det du er interessert i

Gard Inge Rosvold var en viktig bidragsyter da Holte skole besøkte observatoriet 16. februar 2012.

Gard Inge Rosvold studerer fysikk ved Universitet i Agder. Gard er spesielt interessert i astronomi, en interesse som startet i ung alder fortalte han elvene fra Holte skole. På bildet viser han et mosaikkbilde av Månen som han selv har tatt med UiA teleskopet som telelinse. Gard fortalte at det var stjernehimmelen som «trigget» hans interesse for realfag allerede som liten gutt og at interessen for realfag bare har økt med årene. Gard skal fortsette med å studere astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Hans råd til elevene var «Gjør leksene og bli god på det du er interessert i».

Fortsett å lese «Gard Inge Rosvold: Gjør leksene og bli god på det du er interessert i»

Solflekkanalyse

Bildet viser Solen 26. mars 2011 kl 1159. Vi ser flere store solflekker. Det spesielle her er at umbraen (den mørke delen av solflekken) er veldig tydelig. Legg merke til den hvite streken som ligger over den største flekken. Kurven viser lysverdiene for pikslene som ligger under denne streken. Umbraen har lysverdier som er omtrent halvparten av lysverdien utenfor flekken.

Fortsett å lese «Solflekkanalyse»

Sol- og Måneformørkelse

Solformørkelse og måneformørkelse forekommer når de tre himmellegemer (Sol, Måne og Jord) ligger på linje, astronomene kaller denne linjen for knutelinjen. Knutelinjen er skjæringslinjen mellom Jordens og Månens baneplan, disse to planene danner en vinkel på 5 grader. Solformørkelse og måneformørkelse forekommer ca 2 ganger i året ved henholdsvis nymåne og fullmåne. Månen og Solen har tilsynelatende samme diameter på himmelen fordi avstanden til Solen er ca 400 ganger større avstanden fra Jorden og ut til Månen og at forholdet mellom Solens diameter og Månens diameter er også ca 400.

Fortsett å lese «Sol- og Måneformørkelse»

Artikkel 3 om verdensrommet – Venuspassasjen

8. juni 2004 inviterte Høgskolen i Agder sørlendingene til observatoriet. De skulle få oppleve Venus foran solskiven. Begivenheten startet kl 07:19:30. Det var hele 124 år siden tilsvarende begivenhet har funnet sted. HiA Nettavis ved informasjonsrådgiver Tor Martin Lien dekket begivenheten. Les hans reportasje. Fortsett å lese «Artikkel 3 om verdensrommet – Venuspassasjen»