Verdensrommet – et fantastisk laboratorium
Eksponeringstid 30 sekunder; ISO 2000. Bildet er ikke støybehandlet. Bildet er «color convert» og «convert to Mono». Stjernen viser «smultringeffekt». Fokuseringen kan bli bedre. Bildet av Ison viser bedre fokus, fordi stjernen Spica i Jomfruen ble benyttet til fokusering av teleskopet. Ison passerte rett nord for Spica da bildet ble tatt.
Kometen Ison passerer stjernen GSC 5537-0855 (magnitude 12,82) 17. november klokken 05:56:53. UiA teleskopet er koplet til Canon EOS 60a, eksponeringstid 30 sekunder, ISO verdi 800, Bildet viser kjernen og komaen. Halen strekker seg ut mot den svake stjernen i øvre høyre hjørnet. Bildet er ikke reset for støy. Fortsett å lese «Kometen Ison 17.11.2013»
Astrofysikkstudent Morten H. Urstad måler tiden det tar stjernen å bevege seg to streker nedover langs den lineære diameteren. Stjerne vil drifte nedover langs meridianen dersom teleskopets timeakse ligger øst for stedets meridian. Morten registrerte en relativ rask bevegelse nedover, denne driftshastigheten ble redusert til 1 strek pr minutt etter at teleskopets timeakse ble dreid mot vest. Driftshastigheten opphører når timekasen er sammenfallende med stedets meridianplan. Denne justeringen krever en tålmodighet og god tid.
Astrofysikkstudenten Morten H. Urstad justerer deklinasjonsaksen
Skalaen i astrookularet
Den lineære diameteren i okularets synsfelt har 50 streker (enheter). Den gule stjernen (er plassert i skjæringspunktet mellom ekvator og meridianen) beveger seg langs diameteren når teleskopet dreies rundt deklinasjonsaksen. Vi skal senere gi en metode som bestemmer hvor mange buesekunder pr sekund stjernen drifter i synsfeltet.
Uranus og 20 Cetus 4. oktober 3013 klokken 22:30
Helst skulle «den gule stjernen» både ligge på meridianen og på himmelens ekvator. Stjernen 20 Cet, ble valgt fordi den tilfredsstiller nesten den ideelle posisjonen (HA=00:0:24 og Dec= 1g4m). I stjernekartet er den «gule stjernen» blå på hvit firkant, den har en magnitude på 4,78. 20 Cet ligger i stjernebildet Hvalfisken (Cetus). Uranus ble også valgt som «gul stjerne», den var ubrukelig fordi planeten har både variabel deklinasjon og rektascensjon. Uranus drev vekk fra diagonalen.
Stjernekartet SkyMap viser kometens posisjon 6. november kl 05:57. Den oransje stjernen i bildet har lysstyrke 9,67. De andre stjernene har en lysstyrke fra 12 til 14. Bildet til høyre viser kometen Ison. Komten har en lysstyrke på 13, en faktor 250 mindre enn forventet. Forventet lysstyrke er 7,2. Kometens høyde over horisonten er 23 grader i retning 126 grader (kompasskurs eller azimuth). Fortsett å lese «Kometen Ison 6. november 2013 kl 05:57»
Klokken 22:30 kom ISS (Den Internasjonale Romstasjonen) fra vest, ”kolliderte” nesten med Vega og forsvant plutselig i skyggen av Jorda. ISS ble identifisert ved hjelp av appen Sky Walk. Det var et imponerende syn.
Månen stod ” to grader øst» av Spica. Den lyste kraftig (-12 mag) og visket ut detaljene i stjernebildene, spesielt de som lå på sydhimmelen. Fortsett å lese «Andre forestilling i ”Metochi Teateret” 20. juni 2013»
Mandag 17. juni klokken 22:00 starter første forestilling om stjernehimmelen i «Metochi teater» med publikum fra Universitet i Agder. Fra sin teaterstol (stein) får kollegaer fra Naturvitenskaplig Institutt se den samme stjernehimmelen som Aristoteles observerte for 2350 år siden. Hans observasjonssted var Kallonibukta, få kilometer fra Metochi. For anledningen har Instituttleder Dag Olav Andersen engasjert skuespiller Persi (Tarald Peersen) til å gi en forestilling. I pausen vil publikum få anledning til å observere den kjente kulehopen i Herkules, kalt M13, som Edmund Halley oppdaget i 1714. Alle stjernene i M13 er født i samme sky. Hopens diameter er 145 lysår og avstanden ut er 25 000 lysår.
Persi ønsker publikum tar med iPad/iPhone med appene: Star Walk (kr 23), en app som viser deg stjerner, stjernebilder, og satellitter i sanntid ved at du holder iphone eller ipad opp mot himmelen, og en lommelykt, f.eks. FlashLight (kr 7) eller Light (gratis).
Takk for besøket, velkommen som UiA-student! Elevene fikk oppleve en Sol full av flammetunger. Flammetungene er store røde gass skyer. De er synlig langs Solens rand.
Ernst Evestad, det var hyggelig du tok kontakt. Håper du syntes det var litt morro å se en aktiv Sol i lyset fra kromosfæren.
Forelesningen kan dere finne her
Elevene fra Vigvoll skole fikk se store solflekker og røde flammetunger i kromosfæren. Et sammendrag av informasjonen i forkant av besøket i observatoriet vil om kort tid legges ut på nettstedet. Takk for besøket.
Hilsen Tarald
Meade teleskopet (16″) sender bildet av Månen til kameratets (Canon EOS 60Da) sensorbrikke. Bildet overføres direkte til PC skjermen(23″) via HDMI-kabelen. Sentralt i bildet til venstre ser vi Platonkrateret, diameteren er 101 km. Krateret er 3,5 milloner år gammelt. Nederst til venstre ser vi Archimedeskrateret. Programmet «Virtual Moon Atlas» (http://ap-i.net/avl) er et bra verktøy, programmet er gratis og lett å bruke: Klikk på krateret og navnet står på skjermen.
Bildet er tatt 20. april 2013 klokken 12:47:29. Denne gangen har vi benytte Canon EOS 60Da, et spesialkamera for astrofotografering. Sammenliknet med EOD D60, har dette kameratet større følsomhet (X3) i den infrarøde delen av spekteret. Eksponeringstiden er 1/13 sekund og ISO-verdien er 230.
