Andromedagalaksen

 Andromedagalaksens sentrale områder

Jeg tok bildene med Canon EOS 60Da koplet til teleskopet Meade LX-90 fra UiA sitt stydiesenter på Lesbos, en øy i Hellas. I  2015 (5. september) tok jeg 9 bilder av Andromeagalaksen, eksponeringstiden varierte fra 10s til 28s og alle bildene hadde samme ISO-verdi: 6400.

Bilde 1: Eksponeringstiden er 28s; Eksponerings tidspunktet: 23.16 LT
Bilde 2: Andromeda galaksen sett fra Metochi 5. september 2015 kl. 23.16 LT (StarryNight)

Stjerneprogrammet Starry Night klarte å orientere galaksen i forhold til stjernene observert fra Metochi når dato og tidspunkt er kjent. Bildene 1 og 2 viser samsvar mellom «kartet og terrenget».  Synsfeltet i bilde ble målt til å være omtrent (12×22) bueminutter. De sterkeste stjernene har en visuell magnitude mellom 11,7 og 11.0, de svakeste rundt 16.

Bilde 2 har antagelig lang eksponeringstid og stor kontrasten fordi StarryNight ønsker å fremheve de mørke flekker øverst i bilde.  De de fem stjerne som danner en halvsirkel rundt en av de største flekkene i området, minner om halvsirkelen i stjernebilde Corona Borealis.

Bilde 3: Signal-støy forholdet (S/N) er økt med en faktor 3 i forhold til Bilde 1.

Astroprogrammet MaxIm stablet 9 bilder, en prosess som reduserte støyen i Bilde 1 betraktelig. Kombinasjonsmetoden er «Sigma Clip». Der er fremdeles mye støy i bilde, men flere stjerner er blitt synlig i nærheten av galaksens kjerne.

Bilde 4: Sgnal-støy forholdet(S/N) er som i Bilde 3, men kombinasjonsalgoritmen er «Median».

En sammenlikning mellom bildene 3 og 4 viser at median kombinasjonen fører til mindre støy i Bilde 4

Mer om

Andromeda galaksen versjon 2

L15 Galakser stjernehoper og avstander i Universet

«First light» i Kongsgård Allé og på Møvik

Jeg leste foreningens Årsrapport for 2019 som for en tid tilbake ble sendt ut til medlemmene i AiA, rapporten viste stor aktivitet gjennom hele året med mange høydepunkter. Et spesielt høydepunkt for meg skjedde 1. oktober, denne kvelden fikk jeg for første gang oppleve et tredimensjonalt visuelt bilde av kulehopen i Herkules på Møvik.

Jeg leste også med stor interesse artikkelen: «First light for nytt observatorium i AiA» i tidsskriftet Astro Rapport. Gratulerer Trond, du har gjort en fantastisk innsats sammen med dugnads gjengen i foreningen.

Din interesse for astronomi har inspirert meg helt fra jeg møtte deg for første gang i Kongsgård Alle’, året da Astronomiforeningen så «The First Light» (1999).  Jeg fortalte om speilteleskopet som manglet speil. Trond ble hyret inn som skolens astronomi konsulent og vi gikk til innkjøpt av Meade LX 200 10 inc. og et 12 mm astronomisk okular. Teleskopet fikk sin plass etter hvert på taket av realfagbygget på Gimlemoen og ble flittig brukt under Venus passasjene i 2004 og 2012. Universitetet fikk senere et nytt teleskop som i dag er en del av Tycho Brahe observatoriet på Møvik. Dette er en god historie, er veldig glad og takknemlig for at teleskopet havnet i kanonstillingen på Møvik.

Du kan lese hele bloggen her:

First Light v3

Tycho Brahe-observatoriet fra tak til tak

I sin artikkel fra 08.11.2019 skrev Tor Martin Lien en nyhetsartikkel på universitetets sider:

«Tycho Brahe-observatoriet fra tak til tak. Stjerneobservatoriet som sto på toppen av Niels Henrik Abels hus på Campus Kristiansand, er nå klar til stjernetreff på taket av en bunker på Møvik Fort ytterst i Vågsbygd. […]»

 

Fortsett å lese «Tycho Brahe-observatoriet fra tak til tak»

Åpning av Tycho Brahe observatoriet på Møvik – Invitasjon

AiAs program for åpningsdagen på Møvik Fort søndag 10. november 2019
Kl. 11.00-16.00: Åpen dag hos AiA. Teleskop-og kikkertutstilling.
Kl. 12.00: Åpning av Tycho Brahe Observatoriet ved fylkesordfører Arne Thomassen.
Kl. 20.00-22.00: Åpen kveld i observatoriet

Fortsett å lese «Åpning av Tycho Brahe observatoriet på Møvik – Invitasjon»

Synkronisering av Metochi teleskopet

I dette innlegget beskriver jeg synkroniseringsprosessen fra jeg tok av presenningen til jeg fant Saturn ved hjelp av programmet «Easy Alignment». Dato, tid og posisjon satt jeg manuelt i Setup-menyen siden teleskopets GPS sensor ikke fungerte. Polaris lot seg enkelt sentrere ved hjelp av breddeskruen og asimutskruen. Programmet «Easy Alignment» fungerte fint. Referansestjernene var lett å finne med piltastene i fjernkontrollen og Saturn ved hjelp av «GoTo»-funksjonen. Med Saturn sentrert i synsfeltet, ble Meade kameraet koplet til teleskopet, og Saturn sto «live» på PC-en! En fin kveld under stjernehimmelen på Metochi.

 

Fortsett å lese «Synkronisering av Metochi teleskopet»

Koblingsskjemaet for Tycho novaen og de åtte stjernene i Kassiopeia

Tycho Brahe oppdaget en ny stjerne i stjernebildet Kassiopeia på veien til kveldsmåltidet ved sekstiden 11. november 1572. Han gav astronomien et vitenskapelig innhold takket være den nye stjernen. UiA observatoriet fikk navnet Tycho Brahe Observatoriet i anledning Venuspassasjen i 2012. Universitetet ønsket å hedre stjerneforskeren for hans bidrag til forståelsen av Universet.

 

Fortsett å lese «Koblingsskjemaet for Tycho novaen og de åtte stjernene i Kassiopeia»