Venuspassasjen 2004
Venuspassasjen 2012
Alle kategoriene

Tycho Brahe oppdaget en ny stjerne i stjernebildet Kassiopeia på veien til kveldsmåltidet ved sekstiden 11. november 1572. Han gav astronomien et vitenskapelig innhold takket være den nye stjernen. UiA observatoriet fikk navnet Tycho Brahe Observatoriet i anledning Venuspassasjen i 2012. Universitetet ønsket å hedre stjerneforskeren for hans bidrag til forståelsen av Universet.

 

Skissen er hentet fra boken De nova stella (1573). Tycho Brahe viser posisjonen til den nye stjernen i forhold til de andre åtte stjernene i stjernebildet. Den nye stjernen (I) ser vi lengst mot nord i stjernebildet.

En modell av stjernekartet ble i astronomiåret 2009 bygget. Den ble hengt opp i taket på observatoriets kontrollrom på UiA. Flyttingen av observatoriet til Møvik krevde at taket måtte demonteres. I dag ble taket brettet ut i «stua» på Møvik med vrangsiden opp. Lampene, i at 12 stykker, er fordelt på fire kretser. En del av takbordene må skiftes ut og lampene koples sammen på ny.

 

 

Tegningen viser de fire kretsene: Stjernene 1,2,3,4 og 5 viser W-en i Kassiopeia. Stjernene 6,7 og 8 viser de tre svakeste stjernene i stjernebildet. Stjerne nummer 8 ligger nærmest den nye stjernen, kalt Stella Nova. De tre røde stjernene (10,11 og 12) gir arbeidslyset i kontrollrommet. Stella Nova har fått nummer 9.

 

 

Observasjonene til Tycho Brahe førte til Keplers beskrivelse av solsystemet. Isaac Newton fant de fysiske lovene som styrer i solsystemet. Det er en formidabel oppdagelse at Newtons lover er i stand til å beregne posisjonen til Kassiopeia på himmelen på et vilkårlig tidspunkt. Med stjerneprogrammet SkySafari kunne jeg se Kassiopeias orientering natten 12. november 1572 rundt klokka ett. Orienteringen av Kassiopeia i stjernekartet i bildet over stemmer med skissen i Tycho Brahes bok De Nova Stella.

I dag vet vi at Nova Stella var en supernova, den har fått katalog nummer SN 1572A.