Stjernehimmelen over Prestheia skole

Prestheia skole (Foto: TP)

I slutten av januar 2016 fikk jeg en hyggelig melding fra barnebarnet mitt. Hun spurte: «Kan du komme på besøk til skolen vår i uke 5?» Jeg ble veldig glad og sa ja med en gang. Jeg liker godt å besøke klasser og være sammen med elever når vi lærer sammen.

Denne gangen handlet det om stjerneposisjoner og planeter. Vi øvde på å finne stjerner bilder på et stjernekart som viste vinterhimmelen over Prestheia skole. Vi fant Nordstjernen, Karlsvogna og Storebjørn.

Men vi fant ingen planeter den dagen. Da spurte flere: «Hvor er planetene?» Jeg forklarte at vi ikke alltid kan se dem. Noen ganger er de synlige fra den andre siden av jorda. Andre ganger er det for lyst, eller planeten er for nær sola på himmelen.

Elevene stilte mange gode spørsmål. Her er noen eksempler: «Hvor stort er verdensrommet?», «Hvorfor lyser sola?» og «Hvorfor har stjernene ulike farger?»

Til slutt fortalte jeg om en astronom som het William Herschel. Han oppdaget planeten Uranus i 1781. Herschel sa en gang: «Experience is the best teacher» (erfaring er den beste læreren). Jeg tenker ofte på det når jeg forbereder undervisning: Vi lærer best når vi får oppleve, prøve og undersøke selv.

Denne gangen varmet jeg opp en spiker sakte, fra romtemperatur til den smeltet (1538 grader). Det var gøy å se at forsøket kunne hjelpe oss med å forstå spørsmålet: Hvorfor har stjerner ulike farger?

Takk for at jeg fikk besøke dere på Prestheia skole.

Hilsen Tarald

Undervisningsopplegget på Prestheia Skole (pdf)

Oppdatert 24.04.2026 vha AI

Helskyggen treffer sentrum av Tycho krateret klokken 3:43:25 28.09.2015

Bilde 7: Tycho krateret ligger delvis i halvskyggen klokken 03:42:56, 29 sekunder senere treffer helskyggen sentrum av krateret (Bilde 10 i vedlegget). 55 sekunder senere ligger hele krateret i helskyggen (Bilde 9 i vedlegget). Krateret ble synlig i halvskyggen når alle pikslene med lys-verdi større enn 1000 ble «farget» hvitt. Fotometriske målinger av lyset i hel-skyggen visere at piksler med mindre lys-verdi enn 150 ligger i helskyggen.

Tidsskriftet SKY&TELESCOPE (september 2015) vil at amatørastronomene skal notere tiden helskyggen passer de største kratrene på Månen og sende tidspunktene til Roger Sinnott, hans emailadresse er: rsinnott@post.harvard.edu Fortsett å lese «Helskyggen treffer sentrum av Tycho krateret klokken 3:43:25 28.09.2015»

Treffer jordskyggen Tycho krateret 28.12.2015 03:43 ?

Bilde 3: 7 minutter før jordskyggen treffer Tycho krateret (Histogram grensene:61-3519).

Fullmåne klokken 03:36:04; 28. september 2015. Bildet er en kopi av RAW-bildet IMR_5993490.CR2. Histogram-grensene er lik er: 61-3519. ISO-verdi er 250. Eksponeringstiden er 1/250 sekunder. Fortsett å lese «Treffer jordskyggen Tycho krateret 28.12.2015 03:43 ?»

Månen treffer jordskyggen 28.12.2015 03:06:28

Stjernekartet (SkyMap) viser Månens posisjon i det øyeblikket den går inn i hel-skyggen, det skjer klokken 03:06:28. Den totale formørkelsen starter først klokken 04:10:29 og den vil vare i 72 minutter. Klokken 04:46:53 befinner Månen seg litt under sentrum av jordskyggen, det blir spennende å se om Månen får den blod røde fargen som «alle snakker om». Fargen er avhengig av diameteren på skyggen og forholdene i Jordens atmosfære. Den totale måneformørkelsen er over når Månen går inn i halvskyggen, det skjer klokken 05:23:17. I løpet av disse 72 minuttene formørkelsen varer flytter Månen seg 8 grader lenger vest og høyden over horisonten reduseres til 15 grader.

Fortsett å lese «Månen treffer jordskyggen 28.12.2015 03:06:28»

M16 Ørnetåken

Bildet viser stjerne hopen i Ørnetåken. De to kjente Støvpilarene (fødestedet for stjernene) ligger mllom de nederste stjernene i i bildet, SkySafari kaller dem for elefantsnablene. Skal forsøke å få fram detaljer i tåken ved «summasjons metoden» , en metode som reduserer støyen i bildet og framhever lyset (signalet) som kommer fra tåken. Fortsett å lese «M16 Ørnetåken»

M31 Andromeda galaksen

Bilde viser sentrum av galaksen og noen av stjernene som er «født» i galaksetåken. Har valgt kort eksponeringstid, bare 22 sekunder. ISO  er 6400. Vi ser et lite utsnitt av galaksen, bare ca 30×30 bueminutter. Galaksen størrelse er 189×62 bueminutter. Planen er å addere 10 bilder, kanskje vi kan oppdage noen av deltaljene i sentrum av M31? Bildet er rettvent og «horisintalt». Benytter kameraets elektroniske vater og appen «Sky Safari Pro 4» ved identifisering av stjernene.
Fortsett å lese «M31 Andromeda galaksen»

M 13 Versjon 2

M13 31. august 2015 klokken 2:23:06 lokal tid, Eksponeringstid 35 sekunder, ISO 2500

Start den visuelle observasjonen med stor brennvidde på okularet (40mm). Kulehopen i synsfeltet ved fullmåne ser ut som en diffus lysende flekk som dekker en stor del av synsfeltet, flekken er lysere i sentrum. Bruker vi et mindre okular (26mm) blir flekken større og den tilsynelatende lysmengden blir redusert. Fortsett å lese «M 13 Versjon 2»

Historisk bilde fra Metochi Observatoriet

Dette bildet viser kulehopen M13 i Herkules klokken 01:37, 29. august. Bildet er ubehandlet, ingen kontrastjustering, heller ingen kalibrering er utført. Eksponeringstiden er 50 sekunder. Iso verdien er 5000. Bildet er dårlig fokusert men historisk. Bildet av M13 er det første bildet som er tatt med teleskopet (LX 90, 10») på Metochi. Månefasen denne natten var 99%. Den neste versjonen skal ha bedre fokus med M13 i sentrum av bildet. Fortsett å lese «Historisk bilde fra Metochi Observatoriet»