M13 31. august 2015 klokken 2:23:06 lokal tid, Eksponeringstid 35 sekunder, ISO 2500
Start den visuelle observasjonen med stor brennvidde på okularet (40mm). Kulehopen i synsfeltet ved fullmåne ser ut som en diffus lysende flekk som dekker en stor del av synsfeltet, flekken er lysere i sentrum. Bruker vi et mindre okular (26mm) blir flekken større og den tilsynelatende lysmengden blir redusert.
Den store Herkules hopen ble oppdaget av Edmund Halley i 1714. Han så hopen med det blotte øye når himmelen var rolig uten Måne. Charles Messier tok den inn i katalogen i 1764. I 1786 uttalte Wiliham Herchel følgende: «Det må være den vakreste klynge av stjerner, de er mange og komprimert om midten.» Visuelt har den en diameter på 13’, lysstyrken er 5,8 og avstanden ut er omtrent 25000ly (den ligger i nærheten av Sentrum av vår Galakse. I motsetning til de åpne stjernehopene (for eksempel Pleiadene) er stjernene i kulehopene knyttet sterkere sammen av gravitasjonskreftene.
M13 er veldig gammel, nesten like gammel som Melkeveien. Denne hopen er spesielt interessant for astronomer som driver å forske på stjerneutvikling. De finner stjerner i alle utviklingstrinn.