Oriontåka (M42)

Observasjon av Oriontåka 3. februar 2015

26. januar 2015 ankom UiA-teleskopet fra Tyskland etter en lekkasje i kuppelen vinteren 2014, lekkasjen førte til at elektronikken i «Drive Base» enheten ble skadet. Det var fint å få teleskopet på plass under kuppelen. I denne bloggen skal jeg vise to bilder av Orion tåka.  Det ene bildet hadde en eksponeringstid på 10 sekunder det andre en eksponeringstid på 30 sekunder.  Bildene hadde samme IOS verdi (5000).

Bilde 1a har formatet RAW Monochrome og eksponeringstid 10 sekunder

Bilde 1a inneholder 18 millioner piksler, hver piksel kan maksimalt inneholde 16384 lysverdier (14 Bit). RAW- bildene inne holder en stor mengde informasjon, hvert bilde krever en plass i PCen på 25 megabit. Vi ser de fire trapesstjernene i sentrum av tåka, det er UV-lyset fra disse stjernene som lyser opp Orion tåka.

Bilde 2a: Bilde 1a er kalibrert for Flat- og Dark støy

Bilde 2a har en mørkere bakgrunn sammenliknet med Bilde 1a, fordi lysforurensningen og den termiske støyen i kameraet er fjernet fra Bilde 1a.

Bilde 3a: Bilde 2a har fått farger vha «Process»/»Convert Color»

Bilde 3a viser fargene i Bilde 2a. Det er hydrogenet i tåka som lyser rødt. Vi kan kontrastbehandle Bilde 3a, Bilde 4a viser Orion tåka etter behandlingen, vi ser flere mørke områder, områder som består av gass og støv.

Bilde 4a: Bilde 3a er kontrastbehandlet vha «View»/»Screen Stretch Window» og» Process»/»Curves»

Ved hjelp av «Curve» verktøyet i MaxIm kan vi få fram lyset i tåka og redusere lyset i «stjerne pikslene». Bilde 4a har liten eksponeringstid, av den grunn kan vi se detaljer i området i nærheten av de fire trapesstjernene.

Bilde 5a: Bilde 4a har fått formatet «Mono»

MaxIm har endret farge pikslene til gråtoner vha kommandoen «Process»/»Convert to Mono»

Bilde 4b er tatt med en eksponeringstid på 30 sekunder, det er overraskende å oppdage hvor mye lys kontrastbehandlingen kan fremkalle i  tåka som ikke er visuelt synlig i teleskopet
Bilde 5 har samme eksponeringstid som bilde 4a.

Etter mye prøving å feiling fant jeg ut hvordan «Curves – Stretch» verktøyet reduser lysverdiene i «stjernepikslene» og øker lysverdiene i de mørke områdene. Det blå-grønne lyset i sentrum av bilde stammer fra oksygenet i tåka. Det er hydrogenet i tåka som lager det røde lyset.

Bilde 6 Orion tåka tatt med oksygen filter. Blått lys har bølgelengden 496nm. Det grønne lyset har bølgelengden 501 nm.

Hubble 2006 mosaic /Nasa (Wikimedia)