Verdensrommet – et fantastisk laboratorium
Elevene fra Vigvoll skole fikk se store solflekker og røde flammetunger i kromosfæren. Et sammendrag av informasjonen i forkant av besøket i observatoriet vil om kort tid legges ut på nettstedet. Takk for besøket.
Hilsen Tarald
Meade teleskopet (16″) sender bildet av Månen til kameratets (Canon EOS 60Da) sensorbrikke. Bildet overføres direkte til PC skjermen(23″) via HDMI-kabelen. Sentralt i bildet til venstre ser vi Platonkrateret, diameteren er 101 km. Krateret er 3,5 milloner år gammelt. Nederst til venstre ser vi Archimedeskrateret. Programmet «Virtual Moon Atlas» (http://ap-i.net/avl) er et bra verktøy, programmet er gratis og lett å bruke: Klikk på krateret og navnet står på skjermen.
Bildet er tatt 20. april 2013 klokken 12:47:29. Denne gangen har vi benytte Canon EOS 60Da, et spesialkamera for astrofotografering. Sammenliknet med EOD D60, har dette kameratet større følsomhet (X3) i den infrarøde delen av spekteret. Eksponeringstiden er 1/13 sekund og ISO-verdien er 230.
«Påskeegget» Pan Starrs en komet som nå har rundet Solen og er på vei ut mot Oorts skyen. Bildet viser kometkjernen og komethalen. Kjernen er en «skitten snøball» og har en diameter på 20 km. Komethalen består av ispartikler som reflekterer sollyset. I dag er avstanden til Kometen 1,23 astronomiske enheter. En astronomisk enhet er 150 millioner km, dvs. avstanden fra Jorden til Solen. Kometen beveger seg høyere og høyere på himmelen og ligger nå vest av Pegasus firkanten på sin vei mot Andromeda galaksens posisjon på himmelen. Den kan være vanskelig å finne på grunn av lysforurensning og den lyse vesthimmelen etter solnedgangen. Fortsett å lese ««Påskeegget» Pan Starrs sier takk for denne gang»
Maritha Pettersen Vehus fikk se den store Oriontåka, de fire trapesstjernene og de tre stjernene på den rett linjen.
Avstanden ut til tåka er 1500 lysår. Inne i tåka finner astronomene nyfødte stjerner.
De fire trapesstjernene er «født» inne i tåken, de er i dag synlige fordi den intense strålingen har «gravd» dem fram.
Hei Tarald!
Hjertelig takk for en fin og minnerik kveld på torsdag! Det var overbegeistrede elever og foreldre som kom hjem til Åmli senere på kvelden. Det var gøy at så mange foreldre og var med. Vi kom hjem omkring kl. 2400, men det gikk bra. Den dagen kommer de sent til å glemme. Takk for god servering og den måten du tok i mot oss på. Det som fasinerte mest var nok synet av Jupiter med dens stormbelter og de fire månedene. Det var og flott å se inn i Oriontåken. Så var det mange av elevene som blei fasinerte av de høye fjella og ringfjella på Månen.
Det er veldig viktig at elever så tidlig som i 6. kl. også får oppleve slikt som dette. Det skapes nysgjerrighet i barna og det kan drive fram interesser om å studere dette videre. Så igjen mange takk!
De beste hilsner
fra 6. kl. ved Åmli skule
Aslak Eppeland, kontaktlærer
Hallo Aslak!
Takk for den fine omtalen, alltid hyggelig å ha interesserte elever, lærere og foreldre på besøk. Jeg skal forsøke å utvikle et opplegg for de elvene som ventet på tur. Hils elevene dine!
Kometens posisjon over Kristiansand 12. mars 2013 klokken 1900. Månen nettopp har passert Sola, den står i vest (270 grader). Pilspissen viser posisjonen til Pan Starrs kl 1900 12. mars. 12. mars gikk Solen ned klokken 18: 24. Legg merke til Pegasus firkanten. Kometen vil bevege seg mot Andromeda parallelt med den ene siden i firkanten, denne siden går gjennom stjernene gamma og alfa. Lysstyrken vil avtar fordi kometen har passert Solen. Det kan bli spennende å følge kometen framover.
Foto av sola viser to markerte flammetunger (engelsk: spicules)
Vi eksperimenterer med å ta bilder fra det vi ser i solteleskopet. Gode bilder krever gode observasjonsforhold, nøyaktig fokusering og at filteret er riktig justert.
Det røde lyset som vi ser på bildet er hydrogenet i kromosfæren. Hydrogen sender ut rødt lys når elektronet hopper fra bane 3 til bane 2. Lyset som treffer webkameraet har en bølgelengde på 656,28nm (usikkerheten er 0,05nm). Fortsett å lese «Finjustering av solteleskopet»
Bildet er tatt søndag 15. juli 2012. Vi ser den store flekkgruppen (1520) og flere mindre grupper i bakgrunnen. Et historisk CCD bilde fordi Tycho Brahe Observatoriets nye teleskop er benytt for første gang. Nye observasjonsrutiner er under utvikling, det er vårt ønske at bildene etter hvert skal få bedre kvalitet. Kameraet er av typen Starlight Xpress med 10,2 megapiksler. CCD brikken har kjøling og «røde, grønne og blå piksler». Brikken har en geometrisk dimensjon på 23,4mm x 14,9 mm.
Fortsett å lese «Solflekkgruppen som gav kraftig utbrudd 12.07.2012»
Targeir Attestog tok dette bilde av Venus. Han holdt kameratelefonen, en Sony Ericsson K800, bak Meade-teleskopets okular. «Eg hadde flaks som klarte å halde det riktig ved teleskopet.» (sitat Targeir).
På taket til realfagsbygget var på det meste 12-15 mennesker samtidig. Alle ville ha en titt i teleskopet, og smilene kom fort etter synet av Venus foran Sola. Mange flotte bilder ble tatt i det fine været fra soloppgang til 4. kontakt kl 06:54:33.
Se en liten film (1 min. 18. sek.) som viser bilder fra aktivitetene på Tycho Brahe Observatoriet:
Les også kommentarer til de samme bildene.
Takk til de tre stjernestudentene som stod for gjennomføringen av arrangementet:
Shuvo Mahmuda, Morten Morvik og Gard Inge Rosvold.
Neste venuspassasje som er synlig fra Kristiansand er i desember 2125.
Bildet er tatt om kvelden 13. mars 2012. De to planetene står lavt på himmelen, rett over tretoppene i vest. Vinkelavstanden mellom de to planetene på bildet er tre grader. Klokken 23:00 vil vinkelen mellom planetene øke og møtet er over. Bildet viser også Pleiadene sydvest, høyt på himmelen. Stjernen Mirach ser vi i nordvest over tretoppene, den er en del av stjernebilde Andromeda. Venus har en lysstyrke som er 7 ganger sterkere en Jupiter Det er kun Månen og Sola som lyser sterkere. Sirius er den stjernen på nordhimmelen som har størst lysstyrken. Lysstyrkeforholdet mellom Venus og Sirius er 13.
