Kategori: Observasjon

Fargerike stjerner i sirkelbane rundt Polaris.

Bilde viser fargerike stjerner i sirkelbane rundt Polaris. (Metochi Observatoriet 25. august 2015)

Den sterkeste stjerna i sentrum er Polaris. Eksponeringstiden er 17 minutter. ISO verdien er satt til 100, en lav iSO verdi reduserer støyen (lyset fra Mpnen),  Bildet viser at stjernene er fargerike på grunn av forskjellig overflatetemperatur. Lengden av sporene viser stjernenes relative hastighet. De stjernene som ligger lengst vekk fra «himmelens omdreiningspunkt» må nødvendigvis har større hastighet, de har lenger vei å bevege seg i løpet av ett døgn. Polaris flytter seg lite i løpet av 24 timer fordi Jordens rotasjonsakse går nesten gjennom Polaris, avviket er bare 40 bueminutter. Polaris kalles ofte for Nord Stjerna fordi den viser  retningen mot nord. Fortsett å lese «Fargerike stjerner i sirkelbane rundt Polaris.»

Visuell observasjon av multiple stjerner

Archenhold teleskopet fra 1896 i Treptower Park i Berlin er verdens lengste teleskop. Brennvidden er på 21 meter. Teleskopets bevegelige deler veier 130 tonn. Linsens diameter er 68 cm og teleskopets forstørrelse er 210X.

Sammen med nærmere 100 andre besøkende fikk jeg 13. februar 2015 se to av de seks stjernene i Castor gjennom teleskopet. Det er nærliggende å stille følgende spørsmål: Hvorfor kan to lyspunkter som ligger i nærheten av hverandre begeistre berlinerne? Var det kveldens forelesning om Castor og andre multiple stjerner og historien bak verdens lengste teleskop som fenger?  Fortsett å lese «Visuell observasjon av multiple stjerner»

«Åpen Dag» på UiA 11.03.2015

12 fysikkeelever fra den videregående skolen i Kristiansand besøkte Tycho Brahe Observaroriet i i anledning «Åpen Dag» på UiA. De fikk se kraftige solflekker i det store UiA telelskopet. I et mindre teleskop fikk de se Solens innflytelse på hydrogengassen i kromosfæren over solflekkene.

Senere på kvelden fikk tre av elevene se den historiske dobbeltstjerne Castor i Tvillingene, stjernen som William Herschel oppdagt på slutten av 1700-tallet. De to Castorstjernene roterer rundt felles tyngdepunkt. Mer om dobbeltstjerner kommer senere.

Les litt mer (pdf)

M13, kulehopen i Herkules sett fra Metochi Amfi

Kulehopen M13 i Herkules. Kulehopen står høyt på himmelen over Metochi, Teleskopet som er benyttet er Meade ETX 70. Kameraet er DSI III. Temperaturen på CCD sensoren var hele 28 grader Celsius klokken 23:37:43 lokal tid her i Hellas. Bildet ble tatt 6. juli 2014. Fortsett å lese «M13, kulehopen i Herkules sett fra Metochi Amfi»

Solnedgang over Tinnheia 25.11.2013 15:20

Solen stuper «på hode» ned bak tretoppene på Tinnheia. Solen er bare 2,5 grad over horisonten i sydvestlig retning (Solen er speilvendt om horisontaldiameteren). Det er omtrent i denne posisjonen kometen Ison viser seg etter solnedgang om fire dager (Ison: 29. nov 2013; kl. 16 09 02; Høyde over horisont: 1 grad og kompasskurs: 223 grader). Fortsett å lese «Solnedgang over Tinnheia 25.11.2013 15:20»

Kometen Ison 17.11.2013

Eksponeringstid 30 sekunder; ISO 2000. Bildet er ikke støybehandlet. Bildet er «color convert» og «convert to Mono». Stjernen viser «smultringeffekt». Fokuseringen kan bli bedre. Bildet av Ison viser bedre fokus, fordi stjernen Spica i Jomfruen ble benyttet til fokusering av teleskopet. Ison passerte rett nord for Spica da bildet ble tatt.

Lovejoy

Kometen Ison 17.11.2013

Kometen Ison passerer stjernen GSC 5537-0855 (magnitude 12,82) 17. november klokken 05:56:53. UiA teleskopet er koplet til Canon EOS 60a, eksponeringstid 30 sekunder, ISO verdi 800, Bildet viser kjernen og komaen. Halen strekker seg ut mot den svake stjernen i øvre høyre hjørnet. Bildet er ikke reset for støy. Fortsett å lese «Kometen Ison 17.11.2013»

Justering av deklinasjonsaksen i øst-vest retning (Driftsmetoden)

Astrofysikkstudent Morten H. Urstad måler tiden det tar stjernen å bevege seg to streker nedover langs den lineære diameteren. Stjerne vil drifte nedover langs meridianen dersom teleskopets timeakse ligger øst for stedets meridian.  Morten registrerte en relativ rask bevegelse nedover, denne driftshastigheten ble redusert til 1 strek pr minutt etter at teleskopets timeakse ble dreid mot vest. Driftshastigheten opphører når timekasen er sammenfallende med stedets meridianplan. Denne justeringen krever en tålmodighet og god tid.

Astrofysikkstudenten Morten H. Urstad justerer deklinasjonsaksen

Skalaen i astrookularet

Den lineære diameteren i okularets synsfelt har 50 streker (enheter). Den gule stjernen (er plassert i skjæringspunktet mellom ekvator og meridianen) beveger seg langs diameteren når teleskopet dreies rundt deklinasjonsaksen. Vi skal senere gi en metode som bestemmer hvor mange buesekunder pr sekund stjernen drifter i synsfeltet.

Uranus og 20 Cetus 4. oktober 3013 klokken 22:30

Helst skulle «den gule stjernen» både ligge på meridianen og på himmelens ekvator. Stjernen 20 Cet, ble valgt fordi den tilfredsstiller nesten den ideelle posisjonen (HA=00:0:24 og Dec= 1g4m). I stjernekartet er den «gule stjernen» blå på hvit firkant, den har en magnitude på 4,78. 20 Cet ligger i stjernebildet Hvalfisken (Cetus). Uranus ble også valgt som «gul stjerne», den var ubrukelig fordi planeten har både variabel deklinasjon og rektascensjon. Uranus drev vekk fra diagonalen.

Andre forestilling i ”Metochi Teateret” 20. juni 2013

Klokken 22:30 kom ISS (Den Internasjonale Romstasjonen) fra vest, ”kolliderte” nesten med Vega og forsvant plutselig i skyggen av Jorda. ISS ble identifisert ved hjelp av appen Sky Walk. Det var et imponerende syn.

Månen stod ” to grader øst» av Spica. Den lyste kraftig (-12 mag) og visket ut detaljene i stjernebildene, spesielt de som lå på sydhimmelen. Fortsett å lese «Andre forestilling i ”Metochi Teateret” 20. juni 2013»

Vigvoll elevene fikk observere en aktiv Sol 24. mai

Takk for besøket, velkommen som UiA-student! Elevene fikk oppleve en Sol full av flammetunger. Flammetungene er store røde gass skyer. De er synlig langs Solens rand.

Ernst Evestad, det var hyggelig du tok kontakt. Håper du syntes det var litt morro å se en aktiv Sol i lyset fra kromosfæren.

Forelesningen kan dere finne her