Artikkel 3 om verdensrommet – Venuspassasjen

Venuspassasjen på storskjerm i kantina

8. juni 2004 inviterte Høgskolen i Agder sørlendingene til observatoriet. De skulle få oppleve Venus foran solskiven. Begivenheten startet kl 07:19:30. Det var hele 124 år siden tilsvarende begivenhet har funnet sted. HiA Nettavis ved informasjonsrådgiver Tor Martin Lien dekket begivenheten. Les hans reportasje.

 

Venuspassasjen på storskjerm i kantina

 

Litt informasjon om Venuspassasjen i et historisk perspektiv (skrevet av Tarald Peersen). Helt siden 1769 har astronomene benyttet Venuspassasjen og bestemt avstanden fra Jorden til Solen.

Jeremiah Horrocks (1619-1641) var den første som observerte Venuspassasjen i 1639, skriver Edmund Halley i sin artikkel A New Method of Determing the Parallax of the Sun (1716). Deretter passerte Venus Solens overflate i 1761 og 1769. I 1769-passasjen anvendte astronomene Halley parallaksemetode for å bestemme den astronomiske enheten (AU), avstanden fra Jorden til Solen. Mange astronomer målte tidspunktene for passasjen, men det var uenighet om målingene var sikre nok.  Nye målinger kunne først gjøres de to neste passasjene i 1874 og 1882.

I 2004 gjennomførte European Southern Observatory (ESO) en ny målingskampanje der hele 4550 passeringstider ble observert verden rundt for å bestemme den astronomiske enheten med Halley sin metode. Målingen ble denne gangen utført med ny teknologi som GPS, tidsmåling via Internett, CCD kamera og bedre teleskop. Halleys parallaksemetode ga da et imponerende nøyaktig resultat: 1 AU = 149 608 708 km +/- 11 835 km, med et avvik på omtrent 10 000 km fra dagens radarmålinger (149 597 871 km).

I 2004 fikk vi oppleve passasjen her i Kristiansand. Da hadde det gått 120 år siden siste passasje i 1882. Neste passasje vil finne sted 6. juni 2012 fra soloppgang 04:29 og til 06:55. OBS! Så vil det være 105 år til neste passasjen, men den vil ikke være synlig fra Kristiansand.