Forfatter: Tarald Peersen

Gard Inge Rosvold: Gjør leksene og bli god på det du er interessert i

Gard Inge Rosvold var en viktig bidragsyter da Holte skole besøkte observatoriet 16. februar 2012.

Gard Inge Rosvold studerer fysikk ved Universitet i Agder. Gard er spesielt interessert i astronomi, en interesse som startet i ung alder fortalte han elvene fra Holte skole. På bildet viser han et mosaikkbilde av Månen som han selv har tatt med UiA teleskopet som telelinse. Gard fortalte at det var stjernehimmelen som «trigget» hans interesse for realfag allerede som liten gutt og at interessen for realfag bare har økt med årene. Gard skal fortsette med å studere astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Hans råd til elevene var «Gjør leksene og bli god på det du er interessert i».

Fortsett å lese «Gard Inge Rosvold: Gjør leksene og bli god på det du er interessert i»

Studietur til planetariet i Norrkjøping 20.-21.02.2012

Jeg ble invitert til Sørlandets Vitensenter i Arendal 29. november 2011, temaet var visualisering av verdensrommet. Vitensenteret hadde i den anledning invitert Jessica Berglund fra firmaet SCISS i Sverige. SCISS er et svensk firma i Stockholm som står for utviklingen av «Uniview Theater», et visualiseringsprogram for vitenskapelige data. Vi fikk en god innføring i programmet og hun fortalte at over 100 planetarier på ulike steder i verden benytter «Uniview Theater», de fleste i ligger i USA og Japan. Jeg fikk anledning til å besøke SCISS i Stockholm og var også en tur til Norrkjøping. Her fikk jeg oppleve en Uniview forestilling.

(foto: Kristofer Jansson)

Les rapporten om studieturen til Norrkjøping.

Kurs i utvikling – refleksjoner

Opplegget tar i bruk litt fysikk og matematikk, disse fagene er nyttige når vi skal formidle kunnskap om verdensrommet som vi er en del av. Erfaringene viser at astronomistudentene liker å se fysikk og matematikk anvendt i astronomien. Å anvende et fag i et annet fag bidrar ofte til en bedre forståelse av de involverte fagene.

Fortsett å lese «Kurs i utvikling – refleksjoner»

Leksjon 1 Bli Kjent på stjernehimmelen

Denne leksjonen tar utgangspunkt i den «nye stjernen» som Tycho Brahe oppdaget i stjernebildet Kassiopeia. Vi skal observere stjernehimmelen over Kristiansand med det blotte øyet og finne fram til de sterkeste stjernene. Vi skal lære å anvende formelen for «de små vinkler» og forstå enhetene for avstander i Universet.

 

Vedlegg: Leksjon 1 Bli kjent på stjernehimmelen.pdf, 2.88Mb

Fortsett å lese «Leksjon 1 Bli Kjent på stjernehimmelen»

Tycho Brahe Observatoriet på UiA

Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere, det gjorde han og fant lovene som beskriver planetbevegelsen i Solsystemet vårt. Keplers lover er erfaringslover, ingen fysiske lover, det var Newton (1687) som fant de fysiske lovene. Newton tok utgangspunkt i sine fysiske lover og utledet lovene til Kepler.

Keplers lover viser at Tycho Brahes observasjoner ikke stemte med den hybride universmodellen. Tycho Brahe var usikker på om den hybride universmodellen var riktig, hans kommentar: “Om det så var?” viser dette. Historien har vist at modellen til Tycho Brahe var et steg i riktig retning.

Fortsett å lese «Tycho Brahe Observatoriet på UiA»

Universitetet i Agder får nytt teleskop

Ved Universitetet i Agder, Institutt for naturvitenskaplige fag, skal det anskaffes et Schmidt-Cassegrain teleskop 16” (16 tommer) til forsknings- og undervisningsformål. Teleskopet skal være ekvatorial montert for CCD fotografering med lang eksponeringstid. EQ pilaren skal være tilpasset UiAs breddegrad som er 58 grader og lengden av pilaren skal være tilpasset en deklinasjonshøyde på 170 cm.

Fortsett å lese «Universitetet i Agder får nytt teleskop»

Det «vidunderlige» magnetfeltet

Dette opplegget er utarbeidet for Nat104, et naturfag kurs i den nye lærerutdanningen (1.-7. klasse). Studentene skal bli kjent med det naturlige magnetfeltet på Solen og på Jorden. Opplegget inneholder øvelser som elever i grunnskolen kan gjennomføres i klasserommet. Studentene vil få kunnskap om Jordens magnetfelt og hvordan dette magnetfeltet klarer å fange inn den farlige solvinden. Vi ser også litt på fysikken bak mikrobølgeovnen og induksjonplatene på kjøkkenet.

Les undervisningsnotatet: Det «vidunderlige» magnetfeltet

Krefter i naturen – Newtons gravitasjonslov – Keplers lover

Dette undervisningsopplegget er en del av Fys112/Astrofysikk/Årskurset (fysikk) ved UiA. Deler av opplegget passer også i lærerutdanningen (Fys110/Nat104 Grimstad). Opplegget tar utgangspunkt i læreboken «Universe» Eight Edition.

Vi følger utviklingen fra den geosentriske til den heliosentriske universmodellen. Vi starter med den kompliserte universmodellen til Ptolemy, deretter står den heliosentriske modellen til Copernikus for tur. Tycho Brahe følge så opp med den hybride universmodellen (Jorden i sentrum, Solen går i bane rundt Jorden og planetene i bane Solen). Deretter kom Kepler fram til at den heliosentriske modellen beskrev planetbevegelsene på en enkel måte, hans beregninger  baserer seg på observasjonene til Tycho Brahe. Det var først da Newton kom med sine fundamentale fysiske lover at alle brikkene falt på plass: Solen «fant sin plass» i sentrum av Universet (Solsystemet). Fortsett å lese «Krefter i naturen – Newtons gravitasjonslov – Keplers lover»

Solflekkanalyse

Bildet viser Solen 26. mars 2011 kl 1159. Vi ser flere store solflekker. Det spesielle her er at umbraen (den mørke delen av solflekken) er veldig tydelig. Legg merke til den hvite streken som ligger over den største flekken. Kurven viser lysverdiene for pikslene som ligger under denne streken. Umbraen har lysverdier som er omtrent halvparten av lysverdien utenfor flekken.

Fortsett å lese «Solflekkanalyse»