Forfatter: Tarald Peersen

Tycho Brahe teleskopet på pall, ankom Universitet i Agder 02.03.2012 12:00

Stor dag for Universitetet i Agder /Fysikk/astronomi, det nye teleskopet ankom Universitet på pall 2. mars 2012 kl. 1200. Driftsavdelingen på UiA er i ferd med å avslutte arbeid med nytt fundament under kuppelen i Tycho Brahe observatoriet, på toppen av realfagbygget her i Kristiansand. Arbeidet med montering og testing starter ved første anledning. Tycho Brahe Observatoriet skal åpnes under Venuspassajsen 6. juni 2012.

Fortsett å lese «Tycho Brahe teleskopet på pall, ankom Universitet i Agder 02.03.2012 12:00»

Studenter jakter på Ringtåka 19.11.2011

En viktig egenskap for en observatør i dette faget er tålmodighet, nøyaktighet og evnen til å reflektere over resultatet.  Egenskaper som Tycho Brahe hadde nok av og egenskaper som UiA ønsker å fremheve i faget astrofysikk. Astronomistudentene Shuvo Mahmuda og Morten Morvik viste tydelig denne observasjonskvelden at de var i besittelse av disse viktige egenskapene. Studentene møtte mye motstand denne kvelden. De gav ikke opp, fant Ring Tåka og fikk observasjonen dokumentert. Det er forståelig at studentene ser fram til det nye teleskopet Meade LX200 ACF/GPS 16”. Fortsett å lese «Studenter jakter på Ringtåka 19.11.2011»

Optikk og teleskoper

Figuren viser det reelle bilde (2) av objektet (1) i fokusplanet og det virtuelle bilde (3) sett gjennom okularet (bilde som dannes på netthinnen). Avstanden fra objektivet til objektet er normalt veldig stor, av den grunn vil det reelle bilde av objektet treffe fokusplanet. Observerer vi en stjerne vil objektet være et lyspunkt uten utstrekning. Objektet i figuren kan være Månen. Den ene lysstrålen som er tegnet kommer fra et punkt på Månens nord pol. Den brytes ikke når den treffer i skjæringspunktet mellom teleskopaksen og objektivet.  Fortsett å lese «Optikk og teleskoper»

Himmelens koordinater

Vårjevndøgnspunktet (Vernal Equinox eller gamma-punktet) ligger på meridianen 7. februar 2012 klokken 15h19m33s lokal tid i Kristiansand, den sideriske tiden er da 00h00m00s

Neste gang gamma-punktet passerer meridianen er dagen etter 8. februar 2012 klokken 15h15m37s (etter en siderisk dag). Legg merke til Jupiter, planeten har en rektascensjon som er litt mer enn 2 timer. Tallene på himmelens ekvator viser RA-verdiene. Venus har en RA-verdi som nesten er null, denne planeten ligger nesten i origo for himmelens koordinatsystem. Fortsett å lese «Himmelens koordinater»

Navigering til sjøs uten GPS

Figuren viser solen på meridianen over Kristiansand (Z). Punket P er den geografiske nordpol. Stedet Z (Kristiansand) har breddegraden F (gresk F)  lik 58 grader. X er solens projeksjonspunkt, breddegraden for dette punktet er lik solens deklinasjon. 9. september 2005 er solens deklinasjon (d = dec, gresk d) lik 5,2061 grader. Transittiden for solen denne dagen er 14h24m. Transittiden er tidspunktet står høyest på himmelen, solen står da i syd (asimut 180 garder) og passerer meridianen. Med andre ord ligger solen på storsirkelen gjennom Z og P. I sommerhalvåret fra vårjamdøgn til høstjamndøgn har solen positiv deklinasjon. Solhøyden (Sh) vil da alltid være:

Solhøyden (Sh) = 90 – (F-d)

Fortsett å lese «Navigering til sjøs uten GPS»

Planetene i vårt solsystem

På en pressekonferanse 30. januar 2008 presenterte Messenger-teamet de første resultatene av analysene av bilder og data. Bildene gir ny kunnskap om Merkur:

”Etter at Messenger nå har gitt oss bilder fra den halvdelen av planeten som ikke ble avbildet da Mariner 10 passerte for nesten 34 år siden, kan man nå slå fast at Merkur er mer ulik Månen enn man hadde trodd på forhånd. Et eksempel er en formasjon i Caloris-bassenget som forskerne uformelt har «edderkoppen«. Midt i bassenget finnes en formasjon som består av over hundre flatbunnede grøfter som stråler ut fra et komplekst sentralområde. «Edderkoppen» har et krater nær midten, men det er foreløpig uklart om dette er direkte relatert til formasjonen eller om det ble dannet senere”

”Ulikt Månen har Merkur enorme klipper som snor seg hundrevis av kilometer over overflaten. Disse klippene stammer fra foldings aktivitet i Merkurs tidlige historie da planeten trakk seg sammen.”

Fortsett å lese «Planetene i vårt solsystem»

Vårt solsystem, hvordan ble det til?

Bildet viser et nytt bilde av Ørnetåken, tatt av ESAs Herschel Space Observatory. Det er tatt i det infrarøde spektreret. Legg merke til protosolene i den kraftige røde tåkeskyen.  Bildet viser også røntgenstråling fra stjernene bak skyen. Ørnetåken er fødestue for stjerner. Astronomene vil studere dette bildet grundig, de tror dette bildet kan gi økt forståelse av hva som skjer i en  «stjernefødsel»

Fortsett å lese «Vårt solsystem, hvordan ble det til?»

Kometen – Vagabonden i Solsystemet

Bildet viser Holmes komet tatt12. november 2007 i posisjonen (RA: 3h32m41s; Dec: 50g33’) rett øst for stjernen Mirfak (alpha Perseus). Kometen beveger seg i sydlig retning med «halen» foran seg. Stjernene på bildet har et «mørkt hull» i midten på grunn av dårlig fokusering. Kometkjernen derimot mangler dette hullet. Bildet er tatt med kameraet Canon EOS 20D i primærfokus. Bildet er har en ekspneringstid på 120 (4 bilder er addert). Bildet viser at komaen er transparent. Nederst til høyre kan vi se en ”perlesnor” av stjerner, disse har en magnitude på 14.

Fortsett å lese «Kometen – Vagabonden i Solsystemet»

Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

Mot slutten av sitt liv vil en stjerne som har større masse enn 8 M¤ bli en superkjempe.Bildet vise hvor stor denne stjerne kan bli, stjernes radius er like stor som halve storaksen i Jupiters ellipsebane. Stjernens energi kommer fra en kjerne som består av fusjonerende skall, denne kjernen er av samme størrelsesorden som Jorden. Termonukleære reaksjoner vil ikke kunne forekomme i jernkjernen fordi jern har minst masse pr kjernepartikkel. Grunnstoffer i naturen som har et atomnummer større enn jern er produsert i supernovaeksplosjoner

Fortsett å lese «Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene»

Kosmisk stråling og radioaktiv datering

Data i tabellene er hentet fra en prøve som kommer fra Månen (høylandet) (Pergamon Press New York 1976). Fremstillingen og beregningene er utført MathCad av TP/UiA

Måneprøven i dette eksemplet er hentet fra høylandet på månen, alderen i dette området er altså over fire milliarder år (4,3 milliarder år). Apollo 11 hentet i 1969 en prøve fra mørke lavlandet – «stillhetens hav» (Sea of Tranquility»), alderen i dette området er fra 3.1 til 3,8 milliarder år. De eldste områdene er områdene med mange kratre (de lyse områdene, høylandet), de yngste områdene Månens «havområder».

Fortsett å lese «Kosmisk stråling og radioaktiv datering»