Verdensrommet – et fantastisk laboratorium
Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda ”tåken”, han sammenliknet bildene og oppdaget en lyssvak Cepheide stjerne. Han fant stjernens tilsynelatende lysstyrke og bestemte avstanden ut til M31. Hubble konkluderte med at Andromeda ”tåken” måtte ligge på utsiden av Melkeveien. Hubble oppdaget en ny verden (et univers) fylt med galakser.
Fortsett å lese «Galakser, stjernehoper og avstander i Universet»
Det elektriske anlegget (230V) på plass. Elektriker Mardon Pedersen (YIT) er fornøyd.
Fortsett å lese «Elektrisiteten på plass i observatoriet 11.04.2012»
Det nye UIA teleskopet ble løftet på plass av stjernestudentene Shuvo Mahmuda og Gard Inge Rosvold. En stor prestasjon å løfte 80kg opp 170 cm. Mange takk, Shuvo og Gard.
Bildet viser gulvet i Observatoriet, ferdig montert 20. mars 2012. En takk til UiA/drift ved Olav H Helle, arbeidet ble utført av Gunstein Nyvoll. Målfrid Homlekjær har sørget for at Observatoriet blir inkludert i rengjøringsplanen for UiA. Etter rengjøringen starter monteringen av teleskopet.
Fortsett å lese «Gulvet i observatoriet ble ferdig montert 20.03.2012»
Bildet er tatt om kvelden 13. mars 2012. De to planetene står lavt på himmelen, rett over tretoppene i vest. Vinkelavstanden mellom de to planetene på bildet er tre grader. Klokken 23:00 vil vinkelen mellom planetene øke og møtet er over. Bildet viser også Pleiadene sydvest, høyt på himmelen. Stjernen Mirach ser vi i nordvest over tretoppene, den er en del av stjernebilde Andromeda. Venus har en lysstyrke som er 7 ganger sterkere en Jupiter Det er kun Månen og Sola som lyser sterkere. Sirius er den stjernen på nordhimmelen som har størst lysstyrken. Lysstyrkeforholdet mellom Venus og Sirius er 13.
Et nytt bilde av Ørnetåken tatt av ESAs Herschel Space Observatory (17. januar 2012). Vi ser de tre søylene litt under midten av bildet. Den lengste av dem er hele syv lysår. Forskerne håper dette bildet kan vise flere detaljer fra innsiden av pilarene. Disse detaljene kan bidra til økt forståelse av hva som skjer i tåken når stjerner fødes. Bildet viser nye solsystemer, fire nederst i bildet.
Fortsett å lese «Stjerneutvikling fra fødsel til død»
Figuren (Universe) viser posisjonen til 20853 stjerner i HR-diagrammet. Det kom som en overraskelse på astronomene at stjernene grupperte seg i fire områder. De fleste av stjernene vi ser på stjernehimmelen er hovedseriestjerner, bare 1% er kjemper og superkjemper. 9% av stjernene er hvite dverger (Universe). En stjerne får sin plass i HR-diagrammet når stjernens luminositet (eller absolutt magnitude) og temperatur (spektralklasse) er kjent. Fortsett å lese «Luminositeten og overflatetemperaturen bestemmer posisjonen i HR-diagrammet»
Bildet viser innsiden av kuppelen og stjernehimmelen med Polaris i sentrum av bildet. Legg merke til linjalens retning.
Pilaren er i riktig posisjon når linjalen peker mot Polaris. Bildet viser at pilaren er kommet i stilling og vi kan starte monteringen av teleskopet.
Fortsett å lese «Pilarens ekvatorplan (linjalen) peker mot Polaris»
Linjalen og Polaris viser veien til himmelens nordpol. Linjalen er montert midt på skråplanet. Siktelinjen er den strørste kateten, den står normalt på skråplanet. Pilaren står i riktig posisjon når siktelinjen peker mot Polaris.
Bildet viser den nye pilaren. Den er festet midlertidig på et horisontalt fundament med en bolt (til høyre) og en «bordklemme» (til venstre). Permanent montering vil skje når pilarens skråplan «er en del» av himmelens ekvatorplan. Denne justeringen krever kunnskap om nordlig retning. Planen er å benytte nordstjernen (Polaris). Jordens magnetfelt er ubrukelig på grunn av for stor misvisning i observatoriet. Monteringen fortsetter etter poljusteringen.
Fortsett å lese «Første tilnærming: Den ekvatoriale pilaren er på plass»
