Forfatter: Tarald Peersen

Gulvet i observatoriet ble ferdig montert 20.03.2012

Bildet viser gulvet i Observatoriet, ferdig montert 20. mars 2012. En takk til UiA/drift ved Olav H Helle, arbeidet ble utført av Gunstein Nyvoll. Målfrid Homlekjær har sørget for at Observatoriet blir inkludert i rengjøringsplanen for UiA. Etter rengjøringen starter monteringen av teleskopet.

Fortsett å lese «Gulvet i observatoriet ble ferdig montert 20.03.2012»

Jupiter møter Venus 13.03.2012

Bildet er tatt om kvelden 13. mars 2012. De to planetene står lavt på himmelen, rett over tretoppene i vest. Vinkelavstanden mellom de to planetene på bildet er tre grader. Klokken 23:00 vil vinkelen mellom planetene øke og møtet er over. Bildet viser også Pleiadene sydvest, høyt på himmelen. Stjernen Mirach ser vi i nordvest over tretoppene, den er en del av  stjernebilde Andromeda. Venus har en lysstyrke som er 7 ganger sterkere en Jupiter Det er kun Månen og Sola som lyser sterkere. Sirius er den stjernen på nordhimmelen som har størst lysstyrken. Lysstyrkeforholdet mellom Venus og Sirius er 13.

Fortsett å lese «Jupiter møter Venus 13.03.2012»

Stjerneutvikling fra fødsel til død

Et nytt bilde av Ørnetåken tatt av ESAs Herschel Space Observatory (17. januar 2012). Vi ser de tre søylene litt under midten av bildet. Den lengste av dem er hele syv lysår. Forskerne håper dette bildet kan vise flere detaljer fra innsiden av pilarene. Disse detaljene kan bidra til økt forståelse av hva som skjer i tåken når stjerner fødes. Bildet viser nye solsystemer, fire nederst i bildet.
Fortsett å lese «Stjerneutvikling fra fødsel til død»

Luminositeten og overflatetemperaturen bestemmer posisjonen i HR-diagrammet

Figuren (Universe) viser posisjonen til 20853 stjerner i HR-diagrammet. Det kom som en overraskelse på astronomene at stjernene grupperte seg i fire områder. De fleste av stjernene vi ser på stjernehimmelen er hovedseriestjerner, bare 1% er kjemper og superkjemper. 9% av stjernene er hvite dverger (Universe). En stjerne får sin plass i HR-diagrammet når stjernens luminositet (eller absolutt magnitude) og temperatur (spektralklasse) er kjent. Fortsett å lese «Luminositeten og overflatetemperaturen bestemmer posisjonen i HR-diagrammet»

Pilarens ekvatorplan (linjalen) peker mot Polaris

Bildet viser innsiden av kuppelen og stjernehimmelen med Polaris i sentrum av bildet. Legg merke til linjalens retning.

Pilaren er i riktig posisjon når linjalen peker mot Polaris. Bildet viser at pilaren er kommet i stilling og vi kan starte monteringen av teleskopet.

Fortsett å lese «Pilarens ekvatorplan (linjalen) peker mot Polaris»

Første tilnærming: Den ekvatoriale pilaren er på plass

Bildet viser den nye pilaren. Den er festet midlertidig på et horisontalt fundament med en bolt (til høyre) og en «bordklemme» (til venstre). Permanent montering vil skje når pilarens skråplan «er en del» av himmelens ekvatorplan. Denne justeringen krever kunnskap om nordlig retning. Planen er å benytte nordstjernen (Polaris). Jordens magnetfelt er ubrukelig på grunn av for stor misvisning i observatoriet. Monteringen fortsetter etter poljusteringen.
Fortsett å lese «Første tilnærming: Den ekvatoriale pilaren er på plass»

Tycho Brahe teleskopet på pall, ankom Universitet i Agder 02.03.2012 12:00

Stor dag for Universitetet i Agder /Fysikk/astronomi, det nye teleskopet ankom Universitet på pall 2. mars 2012 kl. 1200. Driftsavdelingen på UiA er i ferd med å avslutte arbeid med nytt fundament under kuppelen i Tycho Brahe observatoriet, på toppen av realfagbygget her i Kristiansand. Arbeidet med montering og testing starter ved første anledning. Tycho Brahe Observatoriet skal åpnes under Venuspassajsen 6. juni 2012.

Fortsett å lese «Tycho Brahe teleskopet på pall, ankom Universitet i Agder 02.03.2012 12:00»