Verdensrommet – et fantastisk laboratorium
Navigatøren på Volantis viste veien til Astronomy Cafe. Den lå på en fjelltopp i landsbyen Faliraki, noen mil fra byen Rhodos. Her fikk vi oppleve fullmånen stige opp fra Middelhavet. Vi fikk være med på en “tur” på stjernehimmelen i observatoriet. Hipparchos Astronomy Cafe hadde et stort utstillingsareal. Her forsvant jeg fort inn i min astronomiske verden og tok en rekke bilder. Noen av bildene med litt tekst kan du se her: Astronomy Cafe på Rhodos.
Inngangen til Astronomy Cafe på Rhodos
Peker Timeaksen, etter denne justeringen, mot himmelens nordpol?
Yesterday, August 2, 2021, I visited Dimitris, the fisherman and hotel owner in the port of Molivos/Lesvos. He asks me: «How old is the Moon today?»
On a fishing trip in 2015, he taught me how to calculate the age of the Moon without a computer. I had not maintained this knowledge. I got a new lesson.
Dimitris gave me paper and pencil, and I wrote: 16 + 6 + 2 = 24 .
Conclusion: The moon is 24 days old.
16 is the standard number for 2021. Number 6: August is the 6th month of the lunar year starting March. Number 2: is the second day in August.
“Next year (2022) the standard number is 16+11 = 27. It is easy, Tarald!”
«Fisken biter ikke når Månen er ny (i starten av en ny måne)
og 14,5 dager gammel (fullmåne).»
Ifølge Dimitris er det best å fiske ved halvmåne (1. og 3. kvarter).
Med god hjelp av naboene i Andøysløyfen fikk vi observert solformørkelsen både visuelt og fotografisk fra klokken 11.57 til 12:41.
Solformørkelsen i Kristiansand startet klokken 11:25:10. Bilde 1 tok vi 32 minutter etter Månen tangerte Solen for første gang. Denne forsinkelsen hadde flere årsaker, for det første var Solen dekket av skyer i starten og for det andre hadde vi et ustabilt stativ, som gjorde det vanskelig å sentrere Sola i synsfeltet. Vi fikk også problemer med fokuseringen når okularet og kameraet byttet plass (Bilde 2). Bilde 2 viser den maksimale formørkelsen, sett fra Andøysløyfen. Vi avsluttet observasjonene klokken 12:41.
Størrelsen på synsfelt i bildene, tatt med Meade kameraet koplet til binokularet Galaxy 100, er temaet i denne bloggen. Bloggen viser hvordan synsfeltet i bildet beregnes teoretisk når størrelsen på sensoren i kameraet og binokularets brennvidde er kjent. I praksis kan vi kontrollere svaret ved hjelp av Månen, skal vi får det til må Månens tilsynelatende vinkel diameter være kjent. Vi kan alternativt ta bilde et objekt med kjent lineær størrelse og avstand. Som objekt valgte jeg LOS-båten på oppdrag på vei ut fjorden i Kristiansand. Antok at båtens lineære størrelse er 50 fot og avstanden ut til båten er 1,4NM.
Vi kan generelt si at objektets lineære størrelse kan beregnes når objektets vinkeldiameter og avstanden til objektet er kjent. Vi kan for eksempel måle vinkelavstanden mellom stjernene i et dobbelt stjernesystem og beregne den lineære avstanden mellom stjernene når avstanden ut til dobbeltstjernen er kjent.
Les mer: Bloggen Astrofoto med LPI og binokular Galaxy
Se Fjord Faster passere synsfeltet (video): Fjord Faster passerer Tuve
I denne bloggen har jeg “børstet støv” av det gamle DSI III kameraet fra Meade og tar i bruk parfokusering i praksis for første gang. “Okularet er “parfokusert” når fokusringen er montert slik at vi slipper å fokusere på ny når okularet og kameraet bytter plass” (se avsnitt 3 i Bloggen).
Siste gang brukte jeg DSI III kameraet for 8 år siden. Mine tidligere erfaringer med DSI III har jeg delt i artikkelen A6 (Astrofoto Meade Color Camera DSI III koples til Meade teleskopene). I artikkelen på side 3 koplet jeg DSI III kameraet til SkyWatch teleskopet ved hjelp av et 45 garders prisme og tok “terrestrial” bilder av en måke som satt på en stolpe og speidet etter mat. Den gangen fungerte driveren, jeg tok både JPEG- og FITS bilder. Det har skjedd mye på 8 år. Jeg oppdaget at “Autostar Envisage” fungerte dårlig under Windows 10. Problemet var at programmet klarte ikke å håndtere “FITS-formatet”. Alle bildene i denne bloggene har av den grunn kun “JPEG-format”. Jeg forsøkte å finne driveren som kopler sammen Windows 10 og kameraet uten å lykkes. Det hadde vært flott om noen av medlemmene i AIA kunne ta i bruk DSI III/ETX 90 kombinasjonen og finne den rette driveren og ta gode “composit-bilder” av Månen.
Bloggen – Astrofoto med kameraene Meade DSI III koplet til teleskopet Meade ETX 90 – finner du her:
Bloggen DSI III koplet til ETX 90 (1)
Lysprofilen langs den grønne linjen i Bilde 4 gir en diameteren på 15km ± 2km. Det betyr at størrelsen på Maginus H krateret ligger et sted mellom 17km og 13km. Usikkerheten i svaret er omtrent 13%.
På grunn gode lysforhold og stor kontrast i Bilde 4 kan vi bestemme størrelsen på krateret, men “seeingen” visker ut detaljer mindre enn 4km i krateret. Skal vi se mindre detaljer i krateret må observasjonsforholden forbedres og vi må velge en kamera-teleskop kombinasjon med mindre skaleringstall enn 0,5 buesekunder/ piksel.
Hele bloggen finner du her: En piksel forteller – Observasjon og usikkerhet i observasjonene 1
Jeg har flere ganger beundret stjernehimmelen fra veien inn til Breive. Det er stort å oppleve stjernebilde Orion på vest himmelen med det blotte øyet, en opplevelse som motiverer meg mer praktisk astronomi.
Det er vanskelig å ta det perfekte bilde av en god opplevelse, men det er alltid gøy å gjøre et forsøk eller to. Bilde 1 viser litt av stjernehimmelen jeg fikk oppleve under stjernehimmelen på Hovden 13. januar 2020. Bildet er teknisk dårlig, men godt nok til å framkalle gode minner.
Bilde 10 er tatt under gode observasjonsforhold 13. februar 2021. Kontrast behandlingen har ført til stor dybde i bildet. I bakgrunnen ser den nedre delen av Storenut til høyre i bildet og bak Storenut reflektere himmelen lyset de viktige kraftanleggene ved Ormsavatnet og Vatnedalen. Helt fremst i bildet ser vi snøen reflektere det røde lyset fra hodelykten min. Vi ser også en hytte i bildets synsfelt. Legg merke til stjernebilde Vannslangen til venstre i bildet (Hydra), den har en bue på mørkeblåe himmelen. Den greske mytologien bretter om vannslangen heller vann i en koppen. Koppen miner lit om den Lille Karlsvogna.
Fargene i Bilde 10 fikk jeg ikke observert med det blotte øyet. Gode bilder av stjernehimmelen om vinteren har stor kontrast mellom den mørke stjernehimmelen og de små runde stjernene, slik de framstår i Bilde 3. Om himmelen er blå om natten er antagelig delte meninger om. Stemningen som vises i Bilde 10 kan med et par tastetrykk endres til Bilde 11.
Bilde 11 er en ny versjon av Bilde 10, begge bildene stammer fra samme datafil, men der har fått ulik bildebehandling. Landskapet er lysere og himmelen har fått flere gråtoner, sammenliknet med Bilde 10.
Bilde 6 viser at observasjonsforholdene var gode 13. februar 2021, bildet er elektronisk forstørret fra 25% (Bilde 3) til 200% (Bilde 6). Den store diffuse lysflekken i sverdet er Orion tåka, kjent som et fødested for nye stjerner.
Les mer her: Bloggen Orion over Breive
Jeg har som mål å lære meg litt om astrofotografering. Læringsprosessen så langt har vært utfordrende, det dukker stadig opp nye uforståelige problemstillinger som kan være vanskelig å få løst. Jeg har skrevet kort om de problemstillingene jeg har vært innom og de løsningene jeg har funnet. Regner med at innholdet i bloggen vi være til stor hjelp i oppbygningen av min kompetanse innen praktisk astrofotografering.
Les mer: Bloggen astrofoto med Meade ETX_LPI_DSI og AutoStar Suite
Strålegangen fra linse til okular: ETX 90 teleskopet er en Cassegrain konstruksjon1 med hull i primærspeilet. Lysstrålene går fram og tilbake 3 ganger i området mellom primær– og sekundærspeil, en strekning på 900mm. Den konkave kulelinsen og det konvekse kulespeilet øker fokuslengden med omtrent 40%, fra 900mm til 1250mm.
Tegningen viser den konkave kulelinsen øker vinkelen i forhold til den optiske aksen. Linsen er divergerende eller negativ når kuleflaten på utsiden av teleskoprøret (R1) mindre radius kuleflaten på innsiden av røret (R2)5. Legg merke til det konvekse kulespeilet har samme radius som linsens kule flate R2. (En nærsynt person benytter en negativ kulelinse fordi lyset skal nå fram til netthinnen). Det konvekse kulespeilet er også negativt og vil også divergere lysstrålene og øke teleskopets fokuslengde6. Strålene går ut gjennom hullet i primærspeilet og samles i teleskopets fokusplan foran planspeilet. Planspeilet reflekterer lyset til okularet i senitholderen.
Vertikal og horisontal flipp: Bildet av objektet med okularet i senitholderen er flippet vertikalt (speilvendt). Vender vi planspeilet horisontalt og lar lyset gå direkte gjennom fotoporten og okularet uten retningsforandring, vil bildet bli både speilvendt og orientert opp-ned. Observasjon av objekter på bakken eller stjerner i nærheten av horisonten kan vi med fordel benytte 45 grader prismet i fotoporten fordi synsfeltet er orientert i riktig retning. Det er mer behagelig å benytte okularet i senitholderen når stjernene står høyt på himmelen, legg merke til at synsfeltet i denne posisjonen er speilvendt.
Les videre her:
