Ved Universitetet i Agder, Institutt for naturvitenskaplige fag, skal det anskaffes et Schmidt-Cassegrain teleskop 16” (16 tommer) til forsknings- og undervisningsformål. Teleskopet skal være ekvatorial montert for CCD fotografering med lang eksponeringstid. EQ pilaren skal være tilpasset UiAs breddegrad som er 58 grader og lengden av pilaren skal være tilpasset en deklinasjonshøyde på 170 cm.
Det «vidunderlige» magnetfeltet
Dette opplegget er utarbeidet for Nat104, et naturfag kurs i den nye lærerutdanningen (1.-7. klasse). Studentene skal bli kjent med det naturlige magnetfeltet på Solen og på Jorden. Opplegget inneholder øvelser som elever i grunnskolen kan gjennomføres i klasserommet. Studentene vil få kunnskap om Jordens magnetfelt og hvordan dette magnetfeltet klarer å fange inn den farlige solvinden. Vi ser også litt på fysikken bak mikrobølgeovnen og induksjonplatene på kjøkkenet.
Les undervisningsnotatet: Det «vidunderlige» magnetfeltet
Krefter i naturen – Newtons gravitasjonslov – Keplers lover
Dette undervisningsopplegget er en del av Fys112/Astrofysikk/Årskurset (fysikk) ved UiA. Deler av opplegget passer også i lærerutdanningen (Fys110/Nat104 Grimstad). Opplegget tar utgangspunkt i læreboken «Universe» Eight Edition.
Vi følger utviklingen fra den geosentriske til den heliosentriske universmodellen. Vi starter med den kompliserte universmodellen til Ptolemy, deretter står den heliosentriske modellen til Copernikus for tur. Tycho Brahe følge så opp med den hybride universmodellen (Jorden i sentrum, Solen går i bane rundt Jorden og planetene i bane Solen). Deretter kom Kepler fram til at den heliosentriske modellen beskrev planetbevegelsene på en enkel måte, hans beregninger baserer seg på observasjonene til Tycho Brahe. Det var først da Newton kom med sine fundamentale fysiske lover at alle brikkene falt på plass: Solen «fant sin plass» i sentrum av Universet (Solsystemet). Fortsett å lese «Krefter i naturen – Newtons gravitasjonslov – Keplers lover»
Solflekkanalyse
Bildet viser Solen 26. mars 2011 kl 1159. Vi ser flere store solflekker. Det spesielle her er at umbraen (den mørke delen av solflekken) er veldig tydelig. Legg merke til den hvite streken som ligger over den største flekken. Kurven viser lysverdiene for pikslene som ligger under denne streken. Umbraen har lysverdier som er omtrent halvparten av lysverdien utenfor flekken.
Lysets natur
Lyset fra stjernene har gitt oss den kunnskapen vi har om Universet. Astronomene studerer fargemønsteret i lyset, dette mønsteret gir blant annet informasjon om stjernens kjemiske sammensetning og overflatetemperatur. Metoden astronomene benytter i denne sammenheng kalles for spektralanalyse. De kopler et spektroskop til teleskopet, spektroskopet spalter lyset og fokuserer spektrallinjene på CCD brikken. Det er lysets bølgenatur som fører til interferensmønsteret bak gitteret i spektroskopet.
Les undervisningsnotatetene: Lysets natur
Sol- og Måneformørkelse
Solformørkelse og måneformørkelse forekommer når de tre himmellegemer (Sol, Måne og Jord) ligger på linje, astronomene kaller denne linjen for knutelinjen. Knutelinjen er skjæringslinjen mellom Jordens og Månens baneplan, disse to planene danner en vinkel på 5 grader. Solformørkelse og måneformørkelse forekommer ca 2 ganger i året ved henholdsvis nymåne og fullmåne. Månen og Solen har tilsynelatende samme diameter på himmelen fordi avstanden til Solen er ca 400 ganger større avstanden fra Jorden og ut til Månen og at forholdet mellom Solens diameter og Månens diameter er også ca 400.
Nobelprisen for ideene bak CCD-kamera og fiberoptikk
I 2009 ble Nobelprisen i fysikk tildelt Charles Kuen Kao, Willard Sterling Boyle og George Elwood Smith. Halvparten av prisen tildeles Kao for ideen om at rent glass i optiske fibre gir en radikal forbedring av lysoverføringen, mens Boyle og Smith deler den andre halvparten for ideen bak CCD brikken, en bildesensor som baserte seg på den fotoelektriske effekten som Einstein lanserte i 1905. Nobelprisen er gitt i anvendt fysikk for «forskergjerninger som har skapt nye vilkår for vårt daglige liv og har gitt vitenskapen helt nye verktøy å jobbe med», som komiteen formulerer det. Det gjelder ikke minst for astronomien.
Fortsett å lese «Nobelprisen for ideene bak CCD-kamera og fiberoptikk»
Åpning av observatoriet på HiA (2004)
Fakultetet for realfag benyttet anledningen å åpne observatoriet på taket av Niels Henrik Abels hus under Venuspassasjen 8. juni 2004. Dekan Per Kristian Egeberg holdt åpningstalen. Begivenheten ble dokumentert i UiAs nettavis ved informasjonsrådgiver Tor Martin Lien. Fortsett å lese «Åpning av observatoriet på HiA (2004)»
Artikkel 3 om verdensrommet – Venuspassasjen
8. juni 2004 inviterte Høgskolen i Agder sørlendingene til observatoriet. De skulle få oppleve Venus foran solskiven. Begivenheten startet kl 07:19:30. Det var hele 124 år siden tilsvarende begivenhet har funnet sted. HiA Nettavis ved informasjonsrådgiver Tor Martin Lien dekket begivenheten. Les hans reportasje. Fortsett å lese «Artikkel 3 om verdensrommet – Venuspassasjen»
Artikkel 2 om verdensrommet – Holmes komet
Kometen Holmes ble observert av UiA-teleskopet 12. november 2007, en rekke bilder ble tatt av komaen og kometens sentrale områder. Kometens posisjon på himmelen ble bestemt og lysstyrken kunne relateres til de kjente stjernene som hadde samme posisjon som kometen 12. november. Artikkelen beskriver kjente kometer og hvordan kunnskap om kometene har utviklet seg. Til slutt tar artikkelen for seg meteorsvermer, disse svermene mener astronomene er ”utbrente” komter som Jorden passerer i løpet av sin årlige rotasjon i verdensrommet.
Fortsett å lese «Artikkel 2 om verdensrommet – Holmes komet»