Foto av sola viser to markerte flammetunger (engelsk: spicules)
Vi eksperimenterer med å ta bilder fra det vi ser i solteleskopet. Gode bilder krever gode observasjonsforhold, nøyaktig fokusering og at filteret er riktig justert.
Det røde lyset som vi ser på bildet er hydrogenet i kromosfæren. Hydrogen sender ut rødt lys når elektronet hopper fra bane 3 til bane 2. Lyset som treffer webkameraet har en bølgelengde på 656,28nm (usikkerheten er 0,05nm). Fortsett å lese «Finjustering av solteleskopet»
Tre av deltakerne, fra venstre: Lorentz Juell Bøksle Gjessing, Martine Hille og Amanda Lillesund
Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) og UIA har etablert et Lektor II – samarbeid innenfor naturfag (Vg 1). Prosjektet har fått tittelen «Elektromagnetisk Stråling fra Verdensrommet». Prosjektet ble gjennomført 28. november 2012, i alt deltok 30 elever fra KKG (klasse 1 STB).
Tre av deltakerne, fra venstre: Lorentz Juell Bøksle Gjessing, Martine Hille og Amanda Lillesund
Lektor II – ordningen er et nasjonalt program. I skoleåret 2012/2013 deltar omtrent 160 skoler i prosjektet, Agder har 15 deltakere.
Samarbeidspartene har inngått følgende intensjonsavtale:
Gi elevene økt læringsutbytte i realfagene
Bidra til økt rekruttering mellom skole og næringsliv
Utvikle relasjoner mellom skole og arbeidsliv
UiA er glad for å kunne bidra i dette samarbeidet. Vi håper at kunnskap om Verdensrommet og et besøk i Tycho Brahe observatoriet kan fremme interessen for naturfaget og gi økt rekruttering til våre realfagstudier.
Skolen som ble trukket ut i år er Hesnes Montessoriskole fra Grimstad. Universitetet i Agder kunne tilby de 12 elevene et innholdsrikt program fra klokken 16.00 på onsdag ettermiddag til klokken 08.30 på torsdag. De vil bli møtt med fanfare (Magnus Malmedal Drågen) og ønsket velkommen av Kjell Tybring Andresen. Kl.16.15 vil elevene bli fulgt til Institutt for folkehelse…, hvor de fikk servert middag sammen. Besøket her ble avsluttet på kjøkkenet, her fikk de lage sin egen kveldsmat (rundstykker). Deretter tente elevene hodelyktene og gikk til Agder naturmuseum, etter kveldsmaten overtok Institutt for naturvitenskap. En gruppe tro til stjernelaben og en gruppe til flåttlaben. Kl. 22.00 kunne Institutt for helse- og sykepleievitenskap tilby overnatting i sykehussenger.
Elever fra Hesnes Montessori skole i Grimstad fikk se Astronomi utstillingen på UiA, fra venstre Skage Michalsen, Andreas Juliussen, Felix Fabricius og Halvard Erlandsen
Elevene fikk oppleve et enkelt planetarium (stjernekart). Stjernekartet viste Sommertrekanten mot syd på høsthimmelen over Sørlandet. Stjernekartet viste elevene veien til Ringtåke og Vindmøllegalaksen, to kjente himmellegemer som de dessverre ikke fikk oppleve i virkeligheten på grunn av dårlig vær. Stjernekartet viste også veien til Kassiopeia og posisjonen i stjernebildet Tycho Brahe oppdaget den «nye stjernen», en oppdagelse som førte til ny kunnskap om Universet. På stjernelaben snakket vi om nordlys, solflekker og solvind. De fikk se bilder av nordlys over Kristiansand som lærerstudenter på UiA tok våren 2012.
Bildet er tatt søndag 15. juli 2012. Vi ser den store flekkgruppen (1520) og flere mindre grupper i bakgrunnen. Et historisk CCD bilde fordi Tycho Brahe Observatoriets nye teleskop er benytt for første gang. Nye observasjonsrutiner er under utvikling, det er vårt ønske at bildene etter hvert skal få bedre kvalitet. Kameraet er av typen Starlight Xpress med 10,2 megapiksler. CCD brikken har kjøling og «røde, grønne og blå piksler». Brikken har en geometrisk dimensjon på 23,4mm x 14,9 mm.
Targeir Attestog tok dette bilde av Venus. Han holdt kameratelefonen, en Sony Ericsson K800, bak Meade-teleskopets okular. «Eg hadde flaks som klarte å halde det riktig ved teleskopet.» (sitat Targeir).
På taket til realfagsbygget var på det meste 12-15 mennesker samtidig. Alle ville ha en titt i teleskopet, og smilene kom fort etter synet av Venus foran Sola. Mange flotte bilder ble tatt i det fine været fra soloppgang til 4. kontakt kl 06:54:33.
Se en liten film (1 min. 18. sek.) som viser bilder fra aktivitetene på Tycho Brahe Observatoriet:
Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere, det gjorde han og fant lovene som beskriver planetbevegelsen i Solsystemet vårt. Keplers lover er erfaringslover, ingen fysiske lover, det var Newton (1687) som fant de fysiske lovene. Newton tok utgangspunkt i sine fysiske lover og utledet lovene til Kepler.
Keplers lover viser at Tycho Brahes observasjoner ikke stemte med den hybride universmodellen. Tycho Brahe var usikker på om den hybride universmodellen var riktig, hans kommentar: “Om det så var?” viser dette. Historien har vist at modellen til Tycho Brahe var et steg i riktig retning.
Ved Universitetet i Agder, Institutt for naturvitenskaplige fag, skal det anskaffes et Schmidt-Cassegrain teleskop 16” (16 tommer) til forsknings- og undervisningsformål. Teleskopet skal være ekvatorial montert for CCD fotografering med lang eksponeringstid. EQ pilaren skal være tilpasset UiAs breddegrad som er 58 grader og lengden av pilaren skal være tilpasset en deklinasjonshøyde på 170 cm.
