Astrofysikkstudent Morten H. Urstad måler tiden det tar stjernen å bevege seg to streker nedover langs den lineære diameteren. Stjerne vil drifte nedover langs meridianen dersom teleskopets timeakse ligger øst for stedets meridian. Morten registrerte en relativ rask bevegelse nedover, denne driftshastigheten ble redusert til 1 strek pr minutt etter at teleskopets timeakse ble dreid mot vest. Driftshastigheten opphører når timekasen er sammenfallende med stedets meridianplan. Denne justeringen krever en tålmodighet og god tid.
Astrofysikkstudenten Morten H. Urstad justerer deklinasjonsaksen
Skalaen i astrookularet
Den lineære diameteren i okularets synsfelt har 50 streker (enheter). Den gule stjernen (er plassert i skjæringspunktet mellom ekvator og meridianen) beveger seg langs diameteren når teleskopet dreies rundt deklinasjonsaksen. Vi skal senere gi en metode som bestemmer hvor mange buesekunder pr sekund stjernen drifter i synsfeltet.
Uranus og 20 Cetus 4. oktober 3013 klokken 22:30
Helst skulle «den gule stjernen» både ligge på meridianen og på himmelens ekvator. Stjernen 20 Cet, ble valgt fordi den tilfredsstiller nesten den ideelle posisjonen (HA=00:0:24 og Dec= 1g4m). I stjernekartet er den «gule stjernen» blå på hvit firkant, den har en magnitude på 4,78. 20 Cet ligger i stjernebildet Hvalfisken (Cetus). Uranus ble også valgt som «gul stjerne», den var ubrukelig fordi planeten har både variabel deklinasjon og rektascensjon. Uranus drev vekk fra diagonalen.
