Tycho Brahe observatoriet på UiA – Side 2

Åtteklassinger fra Holte skole besøkte UiA laboratoriene

Fornøyde elever i D-klassen foran Saturn 8. april 2014, i alt har 94 elever fordelt på 4 klasser besøkt tre av våre laboratorier.

Molekylærbiologi-laben: «Elevene deltok på molekylærbiologi-lab, hvor de fikk se sitt eget DNA» (v/ Vivian Kjelland).
Hematologi-laben: «Elevene fikk tatt blodprøve av hverandre i fingeren, stryke det ut på et objektglass og, etter farging, observere egne celler i mikroskopet»( v/ Thomas Hundhausen og Margarita Milan)
Stjerne-laben: «Elevene observerte lyset fra en glovarm spiker og lyset fra en varm hydrogengass, forsøkene viser hvordan lyset fra stjernene bringer kunnskap om Universet til Jorden (observatøren)»

Takk for besøket og velkommen tilbake!

Du kan lese mer om opplegget her.

Solnedgang over Tinnheia 25.11.2013 15:20

Solen stuper «på hode» ned bak tretoppene på Tinnheia. Solen er bare 2,5 grad over horisonten i sydvestlig retning (Solen er speilvendt om horisontaldiameteren). Det er omtrent i denne posisjonen kometen Ison viser seg etter solnedgang om fire dager (Ison: 29. nov 2013; kl. 16 09 02; Høyde over horisont: 1 grad og kompasskurs: 223 grader). Fortsett å lese «Solnedgang over Tinnheia 25.11.2013 15:20»

Kometen Ison 17.11.2013

Kometen Ison passerer stjernen GSC 5537-0855 (magnitude 12,82) 17. november klokken 05:56:53. UiA teleskopet er koplet til Canon EOS 60a, eksponeringstid 30 sekunder, ISO verdi 800, Bildet viser kjernen og komaen. Halen strekker seg ut mot den svake stjernen i øvre høyre hjørnet. Bildet er ikke reset for støy. Fortsett å lese «Kometen Ison 17.11.2013»

Justering av deklinasjonsaksen i øst-vest retning (Driftsmetoden)

Astrofysikkstudent Morten H. Urstad måler tiden det tar stjernen å bevege seg to streker nedover langs den lineære diameteren. Stjerne vil drifte nedover langs meridianen dersom teleskopets timeakse ligger øst for stedets meridian. Morten registrerte en relativ rask bevegelse nedover, denne driftshastigheten ble redusert til 1 strek pr minutt etter at teleskopets timeakse ble dreid mot vest. Driftshastigheten opphører når timekasen er sammenfallende med stedets meridianplan. Denne justeringen krever en tålmodighet og god tid.

Astrofysikkstudenten Morten H. Urstad justerer deklinasjonsaksen

Skalaen i astrookularet

Den lineære diameteren i okularets synsfelt har 50 streker (enheter). Den gule stjernen (er plassert i skjæringspunktet mellom ekvator og meridianen) beveger seg langs diameteren når teleskopet dreies rundt deklinasjonsaksen. Vi skal senere gi en metode som bestemmer hvor mange buesekunder pr sekund stjernen drifter i synsfeltet.

Uranus og 20 Cetus 4. oktober 3013 klokken 22:30

Helst skulle «den gule stjernen» både ligge på meridianen og på himmelens ekvator. Stjernen 20 Cet, ble valgt fordi den tilfredsstiller nesten den ideelle posisjonen (HA=00:0:24 og Dec= 1g4m). I stjernekartet er den «gule stjernen» blå på hvit firkant, den har en magnitude på 4,78. 20 Cet ligger i stjernebildet Hvalfisken (Cetus). Uranus ble også valgt som «gul stjerne», den var ubrukelig fordi planeten har både variabel deklinasjon og rektascensjon. Uranus drev vekk fra diagonalen.

Vigvoll elevene fikk observere en aktiv Sol 24. mai

Takk for besøket, velkommen som UiA-student! Elevene fikk oppleve en Sol full av flammetunger. Flammetungene er store røde gass skyer. De er synlig langs Solens rand.

Ernst Evestad, det var hyggelig du tok kontakt. Håper du syntes det var litt morro å se en aktiv Sol i lyset fra kromosfæren.

Forelesningen kan dere finne her

Elevene fra Vigvoll skole fikk se både kromosfæren og fotosfæren på Sola / 2. mai 2013

Elevene fra Vigvoll skole fikk se store solflekker og røde flammetunger i kromosfæren. Et sammendrag av informasjonen i forkant av besøket i observatoriet vil om kort tid legges ut på nettstedet. Takk for besøket.

Her kommer sammendraget.

Hilsen Tarald

Levende bilder av Månen på PC-skjerm

Meade teleskopet (16″) sender bildet av Månen til kameratets (Canon EOS 60Da) sensorbrikke. Bildet overføres direkte til PC skjermen(23″) via HDMI-kabelen. Sentralt i bildet til venstre ser vi Platonkrateret, diameteren er 101 km. Krateret er 3,5 milloner år gammelt. Nederst til venstre ser vi Archimedeskrateret. Programmet «Virtual Moon Atlas» (http://ap-i.net/avl) er et bra verktøy, programmet er gratis og lett å bruke: Klikk på krateret og navnet står på skjermen.

Fortsett å lese «Levende bilder av Månen på PC-skjerm»

Solens kromosfære – et nytt forsøk

Bildet er tatt 20. april 2013 klokken 12:47:29. Denne gangen har vi benytte Canon EOS 60Da, et spesialkamera for astrofotografering. Sammenliknet med EOD D60, har dette kameratet større følsomhet (X3) i den infrarøde delen av spekteret. Eksponeringstiden er 1/13 sekund og ISO-verdien er 230.

Fortsett å lese «Solens kromosfære – et nytt forsøk»

«Påskeegget» Pan Starrs sier takk for denne gang

«Påskeegget» Pan Starrs en komet som nå har rundet Solen og er på vei ut mot Oorts skyen. Bildet viser kometkjernen og komethalen. Kjernen er en «skitten snøball» og har en diameter på 20 km. Komethalen består av ispartikler som reflekterer sollyset. I dag er avstanden til Kometen 1,23 astronomiske enheter. En astronomisk enhet er 150 millioner km, dvs. avstanden fra Jorden til Solen. Kometen beveger seg høyere og høyere på himmelen og ligger nå vest av Pegasus firkanten på sin vei mot Andromeda galaksens posisjon på himmelen. Den kan være vanskelig å finne på grunn av lysforurensning og den lyse vesthimmelen etter solnedgangen. Fortsett å lese ««Påskeegget» Pan Starrs sier takk for denne gang»

14.03.2013 besøkte Åmli Skule Tycho Brahe observatoriet

Maritha Pettersen Vehus fikk se den store Oriontåka, de fire trapesstjernene og de tre stjernene på den rett linjen.

Avstanden ut til tåka er 1500 lysår. Inne i tåka finner astronomene nyfødte stjerner.

De fire trapesstjernene er «født» inne i tåken, de er i dag synlige fordi den intense strålingen har «gravd» dem fram.

Hei Tarald!

Hjertelig takk for en fin og minnerik kveld på torsdag! Det var overbegeistrede elever og foreldre som kom hjem til Åmli senere på kvelden. Det var gøy at så mange foreldre og var med. Vi kom hjem omkring kl. 2400, men det gikk bra. Den dagen kommer de sent til å glemme. Takk for god servering og den måten du tok i mot oss på. Det som fasinerte mest var nok synet av Jupiter med dens stormbelter og de fire månedene. Det var og flott å se inn i Oriontåken. Så var det mange av elevene som blei fasinerte av de høye fjella og ringfjella på Månen.
Det er veldig viktig at elever så tidlig som i 6. kl. også får oppleve slikt som dette. Det skapes nysgjerrighet i barna og det kan drive fram interesser om å studere dette videre. Så igjen mange takk!

De beste hilsner

fra 6. kl. ved Åmli skule

Aslak Eppeland, kontaktlærer

Hallo Aslak!

Takk for den fine omtalen, alltid hyggelig å ha interesserte elever, lærere og foreldre på besøk. Jeg skal forsøke å utvikle et opplegg for de elvene som ventet på tur. Hils elevene dine!